Det er hektisk, oppglødd stemning på Ellingsrudåsen skole i Oslo. I gymsalen, som for anledningen fungerer som sovesal, ligger soveposene mer eller mindre oppredd. Ungdommer står og henger rundt i bevegelige klynger, der det tilsynelatende er like lett å komme inn som å gå ut av og over i en ny gruppering.

Rundt 70 unge humanister er samlet for vårseminar. Fredagen gikk med til foredrag om overvåkingssamfunnet. Lørdag tidlig ettermiddag er det litt pause fra overvåkingssamfunnet for å la startskuddet gå for kampanjen Tenkekassa. En verktøykasse der ungdom kan finne gode verktøy for kritisk tenkning. Da Fri tanke kommer til skolen er det lunsj, før ungdommene skal preppes for demonstrasjon på Youngstorget.

– Det flotte miljøet i organisasjon er viktig, og så står vi for mye bra. Sånn som denne kampanjen; i tillegg til en livssynsnøytral skole, og i fjor på denne tiden skrev jeg flere leserinnlegg for kampanjen om en bedre seksualundervisning, forteller Iver Daaland Åse (16).

Iver ble medlem i Humanistisk ungdom (HU) etter HU-sommerleiren i 2015. En leir han meldte seg på etter det han kaller god reklame, da han tidligere samme år konfirmerte seg humanistisk. I første omgang var det vannkrig som appellerte. Engasjerte venner var det som overbeviste ham om også å bli aktivt medlem. I dag er han nestleder i lokallaget i Sør-Trøndelag og har det siste året også sitte i sentralstyret.

Naturlig engasjement

De overnevnte sakene er også sakene han selv brenner mest for.

– En skole som ikke er livssynsnøytral blir ikke inkluderende nok. En skole som sorterer folk ut fra livssyn, hva elevene tror eller ikke tror på, blir rett og slett for dumt. Variasjonen er kommet så langt at skolene ikke bør forskjellsbehandle noen, slår han fast.

– Humanisme for meg er troen på at menneske har kontroll over seg selv. Du bestemmer selv hvor mye du ønsker deg av livet, og jeg tror på et liv før døden, ikke investering i et etterliv. Jeg tror vi må gjøre det beste ut av det vi har og leve i nuet. Det høres sikkert hipster ut, men man kan komme langt med lite.

Selv kaller han seg heldig. Han har med ett unntak møtt en inkluderende skole. Engasjementet hans er imidlertid sterkt for andre som ikke er like heldige. Leserinnleggene de siste par årene har blitt mange. De fleste av dem omhandler barn og unges rettigheter.

– Engasjementet faller meg naturlig. Jeg har hatt folk rundt meg som har oppfordret meg til å brenne for det jeg liker og til å stå opp for det jeg er interessert i. Det føler jeg at jeg har levd opp til.

Gode diskusjoner

På HUs vårseminar har han hatt ansvar for to kurs for de andre deltakerne, ett skoleringskurs og ett for å bedre verveferdighetene. I tillegg flyr han rundt og tar bilder. Flere av dem ser du i saken her.

– Dette handler om de fantastiske folkene og stemningen som er her og den gode informasjonen vi får. Eirik Newth snakket om overvåking. Det var veldig interessant. Våre foredrag pleier å være det. Det er tema vi lett føler tilknytning til, og har nytte av, sier han.

– Vi har et veldig godt diskusjonsklima. Vi kan diskutere heftig, men likevel skilles som de beste venner. Det blir gode diskusjoner, og et godt miljø.

Ikke få panikk!

I matsalen står Humanistisk Ungdoms kommunikasjonsmedarbeider Helle Gannestad og generalsekretær Astri Sjoner på scenen. På Powerpointpresentasjonen bak dem står det avslutningsvis med store bokstaver, flere ganger: «Ikke få panikk!» Armbevegelsene er store, betryggende og humørspredende. Budskapet går inn, nervøsitet er langt mindre synlig i ungdomsfjesene, snarer er det spenning og iver. Alle er klare for å demonstrere, stille, med egne ferdigskrevne plakater.

Turen ned til Oslo sentrum går med t-banen. Alle har fått utdelt reisekort av HUs økonomileder Kristoffer Stokkeland. Han har sammen med de to i administrasjonen, Astri Sjoner og Helle Gannestad, arbeidet mye med planleggingen av kampanjen. De sitter sammen på banen, mens leder Arnlaug Høgås Skjæveland sitter midt blant ungdommen.

HU-ansatte og sentralstyremedlemmer følger uansett med på at kort er stemplet riktig, følger løpende ungdom til og fra billettautomaten, som ikke var like intuitiv for alle tilreisende. Ledere er foran og bak for at alle kommer seg av på Jernbanetorget, og går i samlet flokk opp til møtepunktet ved fonten, der kommunikasjons-Helle gir instruksjoner til lydhøre ungdommer.

En strålende dag for kritisk tenkende

Men hvorfor er det akkurat denne lørdag de skal formidle budskap som:

• «Kondomen er for liten»
• «Æ kom med storken»
• «Det er sant fordi mamma sa det»

– 1. april er jo narring det gøyeste man kan gjøre. Men samfunnet har tydeligvis behov for mer kritisk tenkning. Tegn i tiden er falske nyheter og de enorme summene mange bruker på alternativ medisin. Vi trenger derfor mer kritisk tenkning for å ha gode offentlige samtaler, sier Kristoffer Stokkeland.

Og får å få flere til å tenke kritisk har HU altså laget kampanjen Tenkekassa. Navnet er inspirert av ordet verktøys overførte betydning, kan Helle fortelle, og tanken bak kampanjeformen var å lage noe unge mennesker, helt ned i 14-årsalderen, kan bruke til kritisk tenkning.

– Det viktigste verktøyet er vernemasken. Den er et skjold mot all informasjon som treffer oss daglig. Den skal hindre at påstanden du hører trenger for langt inn i tankene dine før du har fått sjekket den. Når du har på den kan du bruke de andre verktøyene.

Flyter på godt forarbeid

Hun gjentar Kristoffers ord: «1. april er en strålende dag for kritiske tenkere». Kampanjen skal imidlertid vare hele måneden. Demonstrasjonen fungerer også som et avbrekk fra helgens øvrige tema, og som et frampeik mot sommerleiren. Der vil temaet være nettopp kritisk tenkning.

– Det viktigste denne helgen er at ungdommene har det helt kanon og får lyst til å komme tilbake på sommerleiren. Så kan vi voksne slite oss ut, ler Helle, 25 år.

– Hva gjør dere for at det sosiale skal fungere?

– Tidligere jobbet vi ekstremt mye med det. Vi hadde tydelige tiltak som skulle sørge for at alle ble inkludert. Og så har det bare slått rot, fordi folk ble møtt godt og fortsetter å møte andre på samme vis. Nå kan vi nesten flyte på det, forteller Kristoffer, som for øvrig så langt er eneste kandidat til ledervalget på Humanistisk Ungdoms årsmøte i begynnelsen av mai.

Verdt å sove på gulvet for

Det sosiale er også det første Andrine Løvvold Kristoffersen (16) fra Tromsø trekker frem når hun skal fortelle hvorfor hun er i på seminar. Hennes jobb under markeringen er bannerbærer.

– Jeg står her for å sette fokus på kritisk tenking i dag. Du har sosiale medier, og i det globale samfunnet er det viktig ikke å stole blindt på alt og alle.

– Jeg har sovet på gulvet i natt, siden det ble litt langt å drasse liggeunderlaget med fra Tromsø. Men det er verdt det når jeg kan stå her og vise hva vi jobber for. Det er gøy!

Verdens beste ungdomsorganisasjon

Hun ble, i likhet med Iver, medlem etter å ha deltatt på Humanistisk Ungdoms sommerleir. Hun kjente ingen, og var litt skeptisk, men opplevde å bli tatt godt imot, og hun fikk venner for livet. I hjembyen er det ikke noe lokallag, men hun er nå aktiv i HU som medlem i organisasjonens sentralstyre.

– HU er verdens beste organisasjon for ungdom. Folk er så åpne og inkluderende, og det er så lett å være med. Seminarene og sommerleir gjør det bare bedre. Man skaper en møteplass for folk som er politisk engasjerte, og har samme livssyn.

Ønsket om et lokallag er derfor sterkt, og kanskje også enda sterkere når hun er på seminaret. Hun blir påminnet hvor gøy det er å være samlet med likesinnede. Årsaken til at det er vanskelig handler også om hvor mange som flytter for å studere.

– Det er kjempeherlig å være her nå. Oslo er favorittbyen, og jeg får være sammen med noen av mine beste venner. Det er helt fantastisk. Og så lærer man så sykt mye. Det er også artig, sprudler hun.

– For meg er humanisme det å bruke og lære seg de viktige tingene i livet tidlig. Det handler om kritisk tenkning, etikk og gode livsverdier.

Hun forteller mer om hvordan hun, og andre ungdommer, som kanskje ikke finner sin plass i lokalmiljøet, på helger som denne opplever å være en del av gjengen.

– Det er ingen som skal stå utenfor i HU. Og det er det som gjør det så lett å komme inn. Jeg tror det kommer av at mange er åpensinnede. I familien min er det også sånn at man skal være åpen for alle. Jeg tror vi som er her bruker hjernen så godt at vi skjønner at ekskludering, det går ikke. Man kan ikke bygge et samfunn på det.