Kontakt
Demokraten Jamie Raskin fra Maryland er valgt til Representantenes hus i Kongressen, og er en nesten-åpen humanist.
Finnes det lyspunkt for humanister i den amerikanske valgnatta? Litt.
Kirsti Bergh
Publisert: 09.11.2016 kl 12:11
Sist oppdatert: 09.11.2016 kl 13:44
Det amerikanske valget handler først og fremst og valg av president, og om valget av representanter til den amerikanske kongressen og de to kamrene, Senatet og Representantenes hus. Slik valgresultatet ser ut nå, vil det bli republikansk i begge kamre, med en republikansk president på toppen – med stor støtte fra de evangeliske kristne.
Sett med humanistiske briller, er det få lysglimt i dette valget. Men de fins, selv om de er begrensede. For selv om det også denne gang er 0 av 535 representanter som åpent erklærer seg som humanist eller ateist, er en nesten-åpen humanist nå blitt valgt til Representantenes hus.
Demokraten Jamie Raskin, som stilte som kandidat til Kongressen fra staten Maryland, vant sitt setet.
Raskin har vært tydelig i synet på skillet mellom stat og kirke og støtte til vitenskap og rasjonalitet, og har blant annet derfor fått støtte fra amerikanske humanistmiljøer.
I 2008 mottok Raskin også en pris fra American Humanist Association (AHA), og i sin tale under prisutdelingen spøkte han med hvordan AHA sammen med tildelingen ga ham muligheten til å avslå prisen og at de da ikke ville gå ut offentlig med det.
– Jeg har aldri hørt om en politiker som avslår en pris, og enda mindre om noen som ber om at det skal være hysj-hysj, sa han og fortsatte:
– Har det blitt så tilspisset der ute, at vi som er i offentligheten er blitt redde for å bli assosiert med den storartede tradisjonen av filosofisk og etisk humanisme? Må vi faktisk hviske om det faktum at mange amerikanere fortsatt identifiserer seg med opplysningsverdiene fra våre grunnlovsfedre og nekte å organisere sine politiske ideer i tråd med sekterisk religiøs dogma? Jeg lovet å møte opp personlig slik at folk kan se at minst en annen valgt representant ved siden av den ærverdige kongress-representanten Pete Stark ikke er redd for å bruke «h»-ordet i offentligheten.
Pete Stark ble ikke gjenvalgt i 2012.
Raskin har uttrykt støtte til ateister og sekularister i kampen for å ta bort den diskriminerende lovgivning som finnes i enkelte stater, som forbyr ateister å holde offentlige embeter.
Politikere må lytte også til sekulære slik de lytter til alle andre, uttrykte han.
– Om en mormon kan stille som presidentkandidat og muslimer kan kreve offisielle skolehelligdager, må sannelig sekulære kunne be statene om en viss grunnleggende konstitusjonell oppførsel.
Som kandidat har han tatt imot støtte fra the Freethought Equality Fund PAC, som uttalte at:
– Vi er dedikert til å sikre Jamie Raskins valg til Kongressen som den første kandidaten som åpent identifiserer seg som humanist med en forpliktelse til å kjempe for det første grunnlovstillegget (retten til religionsfrihet, ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet og klageadgang), sa PAC-leder Bishop McNeill.
– Jeg er glad for å akseptere støtten fra Freethought Equality Fund, og alle andre som ønsker å sikre at vi baserer offentlig politikk på vitenskap, fornuft og humanistiske verdier som tar hensyn til alle menneskers interesser.
Raskin har vært representant i staten Marylands senat siden 2006, og ble valgt til rollen tilsvarende parlamentarisk leder der for demokratene i 2012.
Men selv om Raskin har mottatt støtte fra den sekulære bevegelsen i USA og er blitt sett fram til å skulel være den neste åpent ikke-teistiske representanten i Kongressen, har han ikke gått offentlig ut med en slik identitet. Til Washington Post erklærte han at han aldri har kalt seg selv ateist.
Raskin har jødisk bakgrunn, og ifølge fritenkerbloggen Friendly Atheist er det sannsynlig at han vil bli identifisert som det i opptegnelsen av historien til den kommende Kongressen. Så nok en gang vil det altså være 0 av 535 kongressmedlemmer som står åpent fram som sekulær humanist eller ateist.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.