Denne uka skal biskopene i Den norske kirke diskutere om julegudstjenestene fremdeles har en plass i en stadig mer mangfoldig norsk skole.

– Vi har registrert en økende usikkerhet om tematikken hos skolene, og vi ønsker å bidra til hvordan dette kan avklares på en god måte, sier leder av bispekollegiet (preses) Helga Haugland Byfuglien til NTB.

I NTB-saken er biskopen raskt ute med å gi signaler om hvordan spørsmålet bør avklares. Hun forteller først om hvordan julegudstjenestene er forbundet til skolens formålsparagraf, som ifølge henne sier at «kristen og humanistisk arv skal formidles».

– Under en gudstjeneste får barna oppleve å være til stede i et rom som ikke er et museum, men et levende rom hvor mennesker kommer sammen og synger, hører bibelfortellinger og mottar velsignelsen. Vi opplever at også foreldre til barn som ikke tilhører kirken, ønsker at de skal få oppleve en julegudstjeneste, sier Byfuglien.

Hun understreker at det er vesentlig at skolene gir fritaksmuligheter og lager gode, alternative opplegg for dem som ikke deltar. Skolene bør heller ikke legge julegudstjenestene til skolens siste dag.

Status quo fra biskopene

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes det er fint at biskopene skal diskutere julegudstjenester, men ettersom Byfuglien gir så tydelige signaler om at biskopenes «bidrag til avklaring» vil bli det samme som kirken har sagt mange ganger før, har ikke Mile noen forhåpninger om at det vil komme noe nytt.

– Hun gjentar jo bare kirkens linje i spørsmålet. Dette har vi hørt mange ganger før. Det er ingenting her som tyder på at de ønsker å legge seg på en mer inkluderende linje, sier hun.

Mile minner om at det er staten som bestemmer hvilke regler som skal gjelde for skolegudstjenester, ikke kirken.

– Det tydeligste signalet som har kommet fra staten, er at det bør være aktiv påmelding til skolegudstjenester. Et tips til kirken kunne jo være å akseptere dette og slutte å kreve særbehandling, sier hun.

– De som sier nei til jula er jo også kristne

Biskop Byfuglien advarer i intervjuet med NTB også mot at «enkelte skoler også opplever det som vanskelig å stå bak arrangementer med «jul» i navnet».

– Det vil bli som å rive ut en stein i vår grunnmur som kultur, hvis vi skulle tatt bort «jul» som betegnelse, mener Byfuglien.

Det har Mile forståelse for, men advarer mot å gi kristendommen noe slags eierskap til ordet «jul».

– Ordet jul har et klart ikke-kristent opphav. Jula er en felles tradisjon som ikke nødvendigvis har noe med religion å gjøre. Byfuglien svarer som om kjernen i jula er kristendom. Det er det kanskje for noen, men ikke for alle, sier Mile.

Bakgrunnen for Byfugliens uttalelser er trolig en skole i Østfold som i forrige uke fikk en del oppmerksomhet for å ha anmodet foreldre om å unngå å bruke betegnelser som «julelunsj» av hensyn til barn med foreldre fra Jehovas vitner.

– Dette har blitt misforstått og blåst ut av alle proporsjoner. Det er ingen som har tatt avstand fra å markere jul på skolen, verken på den skolen eller andre steder. Vi i Human-Etisk Forbund har i hvert fall ingenting imot at skolene markerer jul. Jula er en tradisjon som man feirer uavhengig av religiøs tro. De som har mest problemer med julefeiring er jo paradoksalt nok små kristne trossamfunn, poengterer Mile.