I 2014 utlyste Forsvaret en stilling som «rådgiver i livssynshumanisme», samt en tilsvarende rådgiver når det gjelder islam.

Meningen var at de nye rådgiverne skulle utrede framtidens livssynsbetjening i Forsvaret. Norunn Kosberg fikk jobben som rådgiver i livssynshumanisme.

Nå er utredningsarbeidet ferdig, og i dag ble to stillinger, en som «feltlivssynshumanist» og en som «feltimam», utlyst.

Tar sikte på flere stillinger

Hensikten med det hele er er å utvide det såkalte Feltprestkorpset til å romme flere livssyn enn bare kristendommen. Forsvaret har med andre ord innsett at det ikke holder bare å ha et kristent tilbud når mange av de tilsatte i Forsvaret – soldater og andre - ikke er kristne.

I første omgang er det imidlertid bare én stilling som utlyses som «feltlivssynshumanist», og én som «feltimam».

Jobben er i grove trekk den samme som feltprestene alltid har hatt, men da selvsagt med et livssynshumanistisk/muslimsk fortegn. Stillingene skal tilhøre Forsvaret og være lønnet derfra.

HEF blir sendeorganisasjon med tilsynsmyndighet

Forsvaret har ønsket Human-Etisk Forbund som «sendeorganisasjon» til de nye livssynshumanistene.

Tilsynet er basert på forholdet feltprestene har til Den norske kirke. På samme måte som feltprestene ordineres av Den norske kirke, og på samme måte som kirken fører tilsyn med dem, skal også Human-Etisk Forbund godkjenne og føre tilsyn med den/de som får jobb som felthumanist.

«Human-Etisk Forbund forplikter seg til å være sendeorganisasjon, med ansvar for sertifisering og tilsyn av rådgivere i livssynshumanisme som blir ansatt i Feltprestkorpset», heter det i intensjonsavtalen Human-Etisk Forbund har signert med Forsvaret.

«Humanisme slik det forstås av Human-Etisk Forbund»

Human-Etisk Forbund har utarbeidet interne rutiner for hvordan den nye oppgaven skal løses.

Forbundet vil utnevne en tilsynsperson som skal ha kontakt med felthumanisten(e) i Forsvaret. Forbundet forbeholder seg retten til å trekke tilbake sertifiseringen hvis den som er tilsatt «i sin tjeneste og/eller livsførsel bryter med godkjenningen/sertifiseringen og ordningen for tjeneste i sitt tros- livssynssamfunn».

Forbundet krever også at alle felthumanister må være medlem i Human-Etisk Forbund, på samme måte som det kreves at feltprestene er medlemmer i Den norske kirke. Dette er forøvrig et krav Forsvaret har stilt for tydelig å kunne plassere tilsynsansvaret.

Retningslinjene presiserer videre at «det å være (livssyns)humanist innebærer å identifisere seg med det humanistiske livssynet, slik dette forstås av Human-Etisk Forbund».

For å oppnå og beholde sertifisering som felthumanist av Human-Etisk Forbund, må man:

• være personlig egnet og dialogorientert
• være medlem i Human-Etisk Forbund
• regne seg som humanist (humanetiker) uten gudstro
• ha inngående kunnskap om humanisme som livssyn
• ha god kunnskap om Human-Etisk Forbunds organisasjon og standpunkter
• ha god kompetanse på en-til-en-samtaler
• være sertifisert som Humanistisk gravferdstaler
• inngå en avtale med Human-Etisk Forbund

Human-Etisk Forbund ønsker også at forbundets tilsynsperson skal delta i tilsettingen av livssynshumanisten(e).

Glad for at Forsvaret åpner opp

Human-Etisk Forbund har jobbet lenge med å få på plass den nye ordningen.

– Det har vært en relativ lang prosess rundt dette, og det er godt å endelig komme ut og fortelle om det. Saken har vært grundig drøftet både i landsstyret og hovedstyret, så dette er solid forankret, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

– Tilsyn og sertifisert humanisme? Dette må vel være en ny rolle for Human-Etisk Forbund?

– Ja, det er en ny rolle på et nytt område som eies av noen andre, og der vi skal være medhjelper. Vår rolle blir å få den som har jobben til å føle seg trygg på at han eller hun har vår støtte, sier Mile.

Hun legger til at forbundet ikke er helt ukjent med sertifiseringsordninger, siden det samme praktiseres også når det gjelder humanistisk gravferd og vigsel.

Mile er svært fornøyd med at Forsvaret har valgt å åpne opp for flere livssynsretninger.

– Vårt primærstandpunkt er at førstelinjetjenesten bør være livssynsnøytral, men når det ikke blir slik, er dette en stor forbedring. Det er veldig bra at feltprestkorpset selv har funnet ut at dette var nødvendig å gjøre, sier hun.

Mile understreker at det er behovet til personellet i Forsvaret som står i sentrum.

– Det er et godt prinsipp å dimensjonere samtaletjenesten både i Forsvaret og andre steder ut fra hvilke behov som finnes. Det er grunnen til at vi stiller opp. Forsvaret har registrert at det er et behov for en eller flere felthumanister, og da stiller vi selvsagt opp.

– Hva tenker du om navnet «Feltprestkorpset». Bør det byttes ut?

– Ja, det mener vi selvsagt. Tjenesten bør få et livssynsnøytralt navn. Men det viktigste er at innholdet går i en riktig retning.

Ikke redd for anklager om «monopolisering av humanistbegrepet»

Human-Etisk Forbund har en sterk tradisjon for det antiautoritære. Kristin Mile er imidlertid ikke redd for at dette kan bli oppfattet som et forsøk på å opprette en slags «statsautorisert humanisme».

– Å lage tydelige definisjoner og rutiner er Forsvarets stil. Hvis vi skulle være med på dette, måtte vi tilpasse oss. De har jo tilsvarende ordninger med prestene og deres forhold til Den norske kirke. Dessuten er dette som nevnt grundig forankret i vårt landsstyre og hovedstyre, sier hun.

– Tror du noen vil anklage Human-Etisk Forbund for å monopolisere humanistbegrepet?

– Det vil det sikkert være, men vi monopoliserer ikke begrepet verken før eller nå. Vi kaller oss humanister, og definerer begrepet på vår måte. Så har vi mange medlemmer som vi får anta slutter seg til denne måten å definere humanisme på. Og så har Forsvaret oppdaget at det er et behov for livssynsbetjening på dette grunnlaget blant ansatte og vernepliktige i Forsvaret. Da stiller vi selvsagt opp, sier hun.

Mile ser mer på det hele som en anerkjennelse av Human-Etisk Forbund og den andelen av befolkningen som deler det humanistiske livssynet, enn at staten med dette har «autorisert hva som er den korrekte formen for humanisme».

– Hvis andre forståelser av humanisme vokser og blir store i befolkningen, får vi anta at Forsvaret ønsker å tilby livssynsbetjening på det grunnlaget også, sier hun.

Mile håper andre offentlige institusjoner følger Forsvarets eksempel.

– Livssynsbetjeningen i sykehusene og i fengslene bør også reformeres etter lignende mønster, mener hun.

Skal gjøre det prestene gjør

Norunn Kosberg, som det siste halvannet året vært ansatt i Forsvaret i en to-årig prosjektstilling som rådgiver i livssynshumanisme, er fornøyd med at det nå opprettes en fast stilling i livssynshumanisme, selv om hun aller helst skulle ønske seg flere stillinger.

Men hva skal felthumanisten rent faktisk gjøre?

– Felthumanisten kan bidra med seremonier og taler der det er behov for dette. Er det behov for bidrag til eksempelvis båreseremoni, så kan han eller hun gjøre det. Når det gjelder gravferder, navneseremonier eller vigsel så skal felthumanisten ha kompetanse og sertifisering for å holde slike seremonier. Vi er i ferd med å lage humanistiske varianter av enkelte av seremoniene i Forsvaret – humanistiske seremonier tilpasset forsvaret – for eksempel minnestund for en fallen soldat.

Kosberg poengterer at felthumanisten skal gjøre det feltprestene gjør: undervise i etikk, gjennomføre rådgivning og samtaler, og altså holde seremonier.

– Humanisten i Forsvaret skal ivareta åndelige og menneskelige behov – ut fra et human-etisk perspektiv, og dette mener jeg det er et behov for i Forsvaret, sier Kosberg.

For dette har de tillitsvalgte etterspurt.

– I dag har kristne nærmest monopol på å gi livshjelp i offentlige institusjoner som fengsel, sykehus og forsvar. Men nå er tiden inne for at prestetjenestene ved disse institusjonene innlemmer aktører fra andre tros- og livssynssamfunn på likeverdige vilkår, mener Kosberg.

– I flere land har man tatt inn over seg den pluralistiske virkeligheten og et mangfold av aktører er innlemmet i chaplaincy-tilbudene både i fengselsvesen, forsvar og helsevesen. Nylig ansatte det britiske humanistforbundet en person på fulltid som skal jobbe med «Pastoral Support». Dette burde kanskje Human-Etisk Forbund også tenke på?

Feltprestsjefen: Dette skal være militært personell

Sjef i Feltprestkorpset, prost og brigader Alf Petter Hagesæther, sier til Fritanke.no at tanken er å ansette én livssynshumanist nå i første omgang, og så utvide etter hvert.

– Det er slik vi bruker å gjøre det i Forsvaret. Vi prøver ut noe først, på midlertidig basis. Hvis det viser seg å fungere, så utvider vi og gjør det mer fast. Vi satser på at dette skal vokse, men tar ett skritt av gangen, sier han.

Hagesæther forteller at de som tilsettes som feltlivssynshumanist og feltimam må gjennom militær opplæring.

– De må tilfredsstille de fysiske og psykiske kravene som Forsvaret stiller til sine offiserer. De må sikkerhetsklareres og gå gjennom militær utdanning. Når de er ferdig med det, får de graden Løytnant. Hvis de blir engasjert i en stilling, avanserer de gjerne til Kaptein og deretter går man gradene oppover, sier Hagesæther.

Den nye feltlivssynshumanisten må også være forberedt på å bli sendt ut i skarpe oppdrag i utlandet.

– Ja, det er forventet at feltlivssynshumanisten må reise ut på internasjonale operasjoner på linje med alle feltprestene og feltimamen. Det er imidlertid lite sannsynlig at de blir sendt ut med det første. Vi har ingen feltprester ute i felten i dag. Det spørs på utviklingen. Hvis NATO eller FN for eksempel bestemmer at Norge skal ut på et stort oppdrag, så kan de bli sendt ut. Og da må man være med. Det er en del av avtalen når man får seg jobb i Forsvaret. Man kan bli beordret, forteller Hagesæther.

Han er svært godt fornøyd med samarbeidet med Human-Etisk Forbund.

– Det har vært et åpent og konstruktivt samarbeid. Det er viktig at alle legger til rette for hverandre. De kristne i Feltprestkorpset og livssynshumanisten skal legge til rette for hverandre. Det er et viktig premiss i samarbeidet.

Hagesæther tror også samarbeidet vil åpne opp nye rom for livssynshumanismen.

– Vi har for eksempel gudstjenester og andakter for de kristne. Hva skal livssynshumanistene gjøre da? Det er en utfordring som Human-Etisk Forbund må løse, og som jeg vet er en ny problemstilling. Vår livssynshumanistiske rådgiver Norunn Kosberg har for eksempel holdt en humanistisk andakt for oss. Det var veldig fint.

– Blir ikke dette å presse livssynshumanismen inn i en kristen form?

– Nei, det synes jeg ikke, og det er virkelig ikke meningen heller. Andakt kommer jo av det tyske verbet andenken – altså å tenke over ting. Her vet jeg livssynshumanistene har mye å komme med. Jeg vil gjøre hva jeg kan for at livssynshumanistene skal lykkes med det. Men da forventer jeg selvsagt at livssynshumanistene stiller opp for de kristne også, når det trengs. Slik må vi ha det i en krigsorganisasjon. Vi er nødt til å samarbeide, og her har Human-Etisk Forbund vært forbilledlige, sier han.

Forberedt på debatt

Feltprestsjefen er forberedt på debatt om saken, både i Forsvaret og blant politikere.

– Forsvaret er en konservativ organisasjon og vi kommer sikkert til å oppleve protester mot dette. Jeg har imidlertid ikke noe annet valg enn å forholde meg til den nye Grunnloven, og en ny tjenesteordning i Forsvaret som fremmer mangfold og setter strek over en 60 år gammel konfesjonsbinding. Som statlig embedsmann er jeg forpliktet til å gjøre dette, og det er noe jeg gjør med glede, sier han.

– Til slutt, Hagesæther, har dere noen planer om å endre navnet på tjenesten fra «Feltprestkorpset» til for eksempel det mer nøytrale «Tros- og livssynstjenesten»?

– Dette sitter nok langt inne for mange, ikke bare i Feltprestkorpset men i hele Forsvaret. Men vi jobber med saken. Et kompromiss kan være å opprettholde Feltprestkorpset som en underavdeling innenfor en overordnet livssynsnøytral tros- og livssynstjeneste. Det er forresten ikke vi som bestemmer dette. Det må opp i Stortinget, sier Hagesæther.