På tirsdag ble det kjent at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ut og forsikret om at Kunnskapsdepartementet står fast på anbefalingen fra Utdanningsdirektoratet om at det bør være aktiv og likestilt påmelding til skolegudstjenester.

«Kunnskapsdepartementet har ikke planer om å endre retningslinjene for gudstjenester eller andre religiøse aktiviteter i skoletiden», heter det i et brev fra departementet til Den norske kirke og Human-Etisk Forbund.

Må få en forståelse av «vår felles kulturarv»

I dag går en annen minister fra Høyre ut med stikk motsatt beskjed. Kulturminister Linda Hofstad Helleland sier til Vårt Land at hun anbefaler en «aktiv avmelding». Det vil si at hun anbefaler den gamle modellen der skolegudstjenesten ligger til grunn, og at de som ikke ønsker å delta kan be om fritak.

– Det er opp til skolene selv å velge. Og jeg håper at de velger å praktisere en aktiv avmelding fremfor en aktiv påmelding, sier Helleland til Vårt Land.

Årsaken til denne anbefalingen, som altså er det motsatte av rådet fra Utdanningsdirektoratet, er ifølge Helleland at «det handler om at våre barn i skolen i dag skal ta del i vårt felles verdigrunnlag og vår forståelse for kulturarven».

– Når en åtteåring står i valget mellom å bake kaker og å se på en julefilm eller å være med i kirken, så blir det første valget lett attraktivt. Jeg tror mange foreldre deler en oppfatning om at barna våre skal se verdien av å oppleve viktige tradisjoner, men også få en forståelse av vår felles kulturarv, forklarer hun. Ingen barn har tatt skade av å gå i en skolegudstjeneste før jul, sier kulturminister Helleland.

Hun oppgir også det flerreligiøse samfunnet som en viktig årsak til at skolene bør fortsette å legge skolegudstjenesten til grunn for alle.

– Hvis vi skal møte muslimer og buddhister i hverdagen, må vi være trygg på vår egen tro og ståsted. Vi har en folkekirke i Norge etter Grunnloven. Den kristne kulturarven ligger til grunn, sier Helleland til Vårt Land.

Hun avviser at det er noen uenighet mellom henne og kunnskapsminister Røe Isaksen i saken.

Utidig å gi motstridende råd

Human-Etisk Forbund mener det er synd at Helleland nå velger å skape forvirring om hva staten anbefaler.

– Vi forholder oss til Kunnskapsministeren som den ansvarlige for skolefeltet. I sitt svar til oss minner han om at retningslinjene ble endret for å signalisere at påmelding til religiøse aktiviteter i skoletiden bør skje som et aktivt valg på bakgrunn av god informasjon. Det synes vi i Human-Etisk Forbund, i tillegg til et samlet Stålsett-utvalg, er en god anbefaling til skolene, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Sandvig synes det er litt utidig av Kulturministeren å gå ut med motstridende råd.

– Helleland bør huske at hun er statsråd for hele livssynsfeltet, og ikke bare kirkeminister. Holdningen «Ingen barn har tatt skade av å gå i en skolegudstjeneste før jul» opplever vi ganske respektløs, sier hun.

Sandvig har også problemer med Hellelands oppfatning av at deltakelse på gudstjenester i Den norske kirkes regi nærmest er en forutsetning for «at våre barn i skolen i dag skal ta del i vårt felles verdigrunnlag og vår forståelse for kulturarven».

– Vi har tillit til at skolen klarer å formidle både kunnskap og holdninger uten å pålegge elevene å delta i religiøse aktiviteter. Vi finner grunn til igjen å minne om at gudstjenester nettopp ikke kan finne sted i det faget som behandler religion og livssyn, og synes fortsatt det er problematisk at det kan skje i skoletiden for øvrig, sier hun.

Fagsjefen mener at så lenge det er adgang til å bruke skoletid til religionsutøvelse i kirkelig regi, er det desto viktigere med klare retningslinjer der skillet mellom skolens tilbud og aktiviteter i regi av trossamfunn tydeliggjøres.

Ekskluderende å snakke om «vi»

Sandvig reagerer også på at Helleland gjennomgående snakker om «vår egen tro» og «vår felles kulturarv» som «vi» må være trygge på.

– Det er ekskluderende og diskriminerende å uttale seg på denne måten når vi vet at mange elever i skolen slett ikke er en del av dette store «vi» som Helleland uttaler seg på vegne av, sier hun.

Avslutningsvis i Vårt Land-intervjuet sier Helleland at det ikke er noen uenighet mellom henne og kunnskapsministeren. Det velger Bente Sandvig å tolke som et positivt tegn, tross forvirringen som er skapt.

– Etter den smule forvirring Kulturministeren har bidratt til å skape, er vi glade for at hun avslutter med at det ikke er uenighet mellom henne og Røe Isaksen. Da forutsetter vi at enigheten er i tråd med Utdanningsdirektoratets råd om aktiv påmelding, sier hun.

OPPDATERT kl. 1950 - svar fra departementet

Vi sendte noen spørsmål til statsråd Linda Hofstad Helleland tidligere i dag (i kursiv). Her er svarene vi fikk pr. epost fra politisk rådgiver Maria Göthner:

Her kommer det to signaler fra regjeringen. Kunnskapsministeren råder skolene til å ha aktiv påmelding til skolegudstjeneste, mens du håper skolene ikke vil følge dette rådet og velge aktiv avmelding. Har du et annet syn enn Kunnskapsministeren når det gjelder hvilket råd som bør gis til skolene?

Svar: Utdanningsdirektoratet har gitt et veiledende råd. Det er opp til hver enkelt skole hvordan de ønsker å praktisere dette. Jeg håper at skolene velger aktiv avmelding framfor aktiv påmelding.

Human-Etisk Forbund mener uttalelsen «Ingen barn har tatt skade av å gå i en skolegudstjeneste før jul» er respektløs. Har du forståelse for det?

Svar: Ingen barn eller voksne har vondt av å delta på forskjellige arenaer, lære mer og forstå mer om våre tradisjoner og den kristne kulturarven.

Human-Etisk Forbund reagerer på at du gjennomgående snakker om «vår egen tro» og «vår felles kulturarv» som «vi» må være trygge på. Fagsjef Bente Sandvig mener dette er en ekskluderende og diskriminerende måte å uttale seg på når vi vet at mange elever i skolen slett ikke er en del av dette store «vi». Kan du forstå denne kritikken? Ønsker du å nyansere uttalelsen din på noen måte?

Svar: Dette handler om deltakelse og forståelse i noe av det som sterkest preger det norske samfunnet i dag. Skal vi lykkes med hverdagsintegreringen i et mer flerreligiøst samfunn der tro er svært synlig, må vi lære oss å respektere tro, og leve med forskjellige religioner. Respekt og toleranse fordrer at vi er trygge på eget ståsted.