Kontakt
Intensjonen med disse prosjektmidlene fra Kulturdepartemenentet er å få frem livssynsnøytrale seremonirom alle kan bruke. Dermed er det uforståelig at midlene gis til kirkehus for å inkludere et livssynsnøytralt rom, mener HEF-rådgiver Foto: Bjørn Molstad/HEF
Fem prosjekt har fått 3,5 millioner kroner i støtte til livssynsnøytrale seremonirom fra Kulturdepartementet. HEF-rådgiver er kritisk til såkalte kulturkirker mottar av disse midlene.
Aslaug Olette Klausen
Publisert: 10.12.2014 kl 11:25
I 2012 startet den rødgrønne regjeringen en forsøksordning med offentlige midler til livssynsnøytrale seremonirom, for å stimulere til etablering av flere seremonirom som alle, uavhengig av livssyn, kan bruke. Forsøksordningen omfattet tre, etter hvert fem, forsøksfylker. For 2014 var budsjettet 10,8 millioner, men i september utlyste Kulturdepartementet to millioner av potten som fylker utenom forsøksordningen kunne søke direkte på.
Nå er det klart hvilke prosjekter Kulturdepartementet gir tilskudd utenom forsøksordningen:
Det er tildelt 1,5 millioner mer enn de to millionene som ble utlyst tidligere i høst.
Da oppsplittingen i en mindre pott for andre fylker ble utlyst, ga rådgiver Vinjar Tufte i Human-Etisk Forbund uttrykk for at han trodde at det kunne ha sammenheng med et lavt antall søkere i de fem forsøksfylkene.
Kulturdepartementet har imidlertid ikke fullstendig oversikt over hvilke prosjekter i de fem fylkeskommunene som er med i prøveordningen. Det vil de få når departementet mottar fylkeskommunenes rapporter for 2014.
Til Fritanke.no skriver departementet at responsen har vært innenfor forventede rammer, men gir ikke svar på hvorfor potten for resterende fylker er økt.
Røyken kommune er en av to søkere som har fått tildelt en million. Ifølge kommunalsjef Jan Erik Lindøe i Røyken søkte kommunen om to millioner, men er fornøyd med mottatt tildeling.
– Når vi ser på byggingen som helhet er en million en liten sum, men som bidrag til inventarkjøp i det livsynsåpne seremonirommet blir dette et flott bidrag, sier Lindøe til Fritanke.no.
Det livssynsnøytrale rommet i Røyken inngår i et tredelt bygg med en kirke- og en kulturdel i tillegg. Rommene har like stor flate, med kirken og det livssynsnøytrale bygget i hver sin ende. (Se bildet.) Kirkesiden har et innfelt stort kors i bygningsmassen.
– Det er en del av det arkitektoniske uttrykket. Det er kirken som har det integrert i fasaden, de andre sidene har det ikke, slik at det er underordnet i helheten. Og jeg tenker at det er en del av toleransen vi skal ha, sier Lindøe.
Se presentasjonen av vinnerbygget etter arkitektkonkurranse her.
Gravferdstaler Hanne Morberg i Hurum og Røyken lokallag av Human-Etisk Forbund er fornøyd med at kommunen har fått midler til livssynsnøytralt seremonirom, selv om hun helst skulle sett det var i eget bygg.
– Selvfølgelig er ikke dette ideelt. Men man må også være realistisk og se på hvordan kommuneøkonomien er og hva vi kan ha mulighet til å få. Jeg har ingen tro på at vi ville fått eget bygg med det første.
Hun mener for øvrig at det har vært en god dialog med kommunen under hele prosessen fra planene ble lagt, under arkitektkonkurransen og frem til det siste byggutkastet som ligger ute nå.
– Vi ble hørt på at vi skulle ha en egen inngang, som ikke er en bakdør, men praktisk beregnet for et gravfølge. De har også tatt kontakt etter at midlene ble tildelt før helgen og bedt oss komme med innspill til hvordan disse best kan bli brukt.
– Vi ønsker oss selvfølgelig noe annet. Men vi trenger en seremonisal. Og samarbeidet nå gjør at vi opplever å komme godt ut av det.
Etter å ha sett hvilke prosjekter som har fått tilskudd er Vinjar Tufte i Human-Etisk Forbunds seremoniavdeling kritisk til Kulturdepartementet vurderinger.
– Intensjonen med disse prosjektmidlene er å få frem livssynsnøytrale seremonirom alle kan bruke. Dermed er det uforståelig at midlene gis til kirkehus for å inkludere et livssynsnøytralt rom. Mange ikke-kristne kan oppleve det påtrengende å måtte gå inn i et religiøst symbolisert/merket hus hvor det nøytrale rommet er lagt.
Tufte lurer også på hvorfor er det så viktig for kirken/menigheten å presse gjennom bygging av eget kirkebygg, eller som vesentlig egen del av et samlet felles bygg, når de vet at kommunene har dårlig råd – og sannsynlig ikke har råd til bygging av et nøytralt seremonibygg i tillegg senere. Han stiller seg også undrende til at kirkefolket tilsynelatende ikke kan dele bruken av et felles hus med bruk av mobile symboler.
I fylkene som er innenfor prøveordningen har tildelinger av de relativt beskjedne midlene ifølge Tufte gått til i hovedsak denne type prosjekt, samt oppgradering og nybygg av små kapeller.
– Vi bør etterlyse bevisst holdning fra kommunene til forbedring og bruk av for eksempel idrettshaller og rådhushaller for store gravferder og offentlige minnemarkeringer. Prosjektmidlene kan også gis til dette. Men er kommuner og idrettslag og lignende bevisste på dette og sender søknad?, spør Tufte.
Tufte er etter å ha sett kommunenes egenpresentasjon på nettsidene skeptisk til hvordan det endelige bygget i Røyken vil bli. Her er det omtalt som en ny kirke, med livssynsnøytralt rom.
– Det bør vel forutsettes at det er det felles allrommet som prioriteres med best utsikt og lysforhold, og at ved åpning av skillevegger kan de religiøse symbolene i kirkerommet enkelt fjernes slik at det store rommet fremstår helt nøytralt og med kunst for alle. Samt at det ikke er religiøse symboler utenpå et felles hus.
Kulturdepartementet svarer slik på hvilke kriterier som har ligget til grunn for tildelingene:
«Formålet var at tilskuddet skal bidra til at det blir opprettet flere livssynsnøytrale seremonirom og at tilskuddet kan benyttes til bl.a. modernisering og utsmykning av seremonirom, men ikke til vedlikehold og drift. Videre går det fram av utlysningen at seremonirommet skal ligge praktisk til i bygningen slik at det på en verdig og enkel måte skal kunne fraktes kiste inn i og ut av rommet, seremonirommet skal være skjermet for innsyn fra ev. besøkende/brukere i den øvrige delen av bygningen, det skal være skjermet for støy, innredningen og utsmykningen skal være nøytral og fleksibel slik at rommet kan brukes uavhengig av livssynsmessig eller religiøs tilknytning. Arealet på seremonirommet skal være hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov.
Videreføring av prøveprosjektet er ennå usikkert. Ordningen skal evalueres i 2015. Først etter at evalueringen er gjennomført, vil departementet bli tatt stilling til om ordningen skal videreføres.»
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.