I starten på 80-tallet søkte Hedningsamfunnet om å bli godkjent som eget livssynsamfunn. Søknaden ble avvist og anket helt opp til Lagmannsretten. Hedningene tapte. Begrunnelsen var at Hedningsamfunnet ikke primært framstår som et livssynssamfunn, men som en organisasjon som motarbeider andre livssyn, først og fremst det kristne.

Det ble spesielt vist til en formulering i Hedningsamfunnets formålsparagraf der det stod at målet med organisasjonen blant annet var å «motarbeide Den norske kirke og andre religiøse maktorganisasjoner». Staten viste til forarbeidene til Lov om tilskott til livssynssamfunn der departementet tydelig sier at organisasjoner som først og fremst tar sikte på å bekjempe andre livssyn ikke kan kalles livssynsamfunn (Ot. prp. nr. 59, 1980–81, side 9).

Formuleringen om å «motarbeide Den norske kirke og andre religiøse maktorganisasjoner» er nå fjernet fra Hedningsamfunnets vedtekter. Likevel trenger man ikke studere Hedningsamfunnets nettsted og infomateriell lenge for å få inntrykk av at religionskritikk fortatt er prioritet nr. 1. Så hva er egentlig endret?

Humanismen har alltid stått i sentrum

Eystein Emberland, nylig avgått leder i Hedningsamfunnet, synes ikke det er riktig at Hedningsamfunnet skal være det eneste livssynssamfunnet i Norge som ikke får offentlig støtte.

– Det er utgangspunktet for at vi nå, tretti år siden sist, på nytt sender en søknad om å bli godkjent som livssynssamfunn. Vi har ikke sendt søknaden ennå, men er i ferd med å gjøre det, forteller Emberland.

Han understreker at det siden sist har blitt et sterkere skille mellom stat og kirke i Grunnloven, samt at Stålsettutvalget har utredet en mer rettferdig behandling av tros- og livssynssamfunn enn før.

– Myndighetene krever at et livssynssamfunn setter livssynet i sentrum. Hvilket livssyn står i sentrum for dere?

– Hedningsamfunnet er i dag som tidligere basert på et humanistisk livssyn. Vi står på samme verdiplattform som Human-Etisk Forbund. Det humanistiske livssynet har alltid vært kjernen for oss. Det er det viktigste. Vi er opptatt av religionskritikk, men det står ikke i noen motsetning til vårt humanistiske livssyn.

Emberland siterer Hedningsamfunnets vedtekter der det står i paragraf 2 at de er en organisasjon for mennesker som ikke tror på guder eller bekjenner seg til noen religion, og at de arbeider for å fremme toleranse og menneskeverd, og kjemper mot religiøs intoleranse.

Videre sier formålsparagrafen at Hedningsamfunnet arbeider for å fremme menneskers mulighet for livsutfoldelse, den frie tanke og livssynsfrihet, noe som omfatter så vel religionsfrihet som frihet fra religion.

– Gjennom å appellere til medmenneskelighet og sunn fornuft, og ved å kritisere religiøse vrangforestillinger, vil vi bidra til et bedre samfunn og lykkeligere mennesker, avsluttes formålsparagrafen i Hedningsamfunnets vedtekter.

Fortsatt opptatt av religionskritikk

– Det er et viktig krav fra myndighetene at et livssynssamfunn, for å bli godkjent, primært må arbeide for sitt eget livssyn og sin egen etiske grunnholdning, og ikke først og fremst være opptatt av å kritisere andre. Innebærer denne søknaden at Hedningsamfunnet nå vil dempe religionskritikken, og gå mer over på en linje der dere primært arbeider for et humanistisk livssyn?

– Vi mener ikke det er noe motsetningsforhold. Det å stå for noe selv, og å kritisere andre, er to sider av samme sak. Alle religioner kritiserer hverandre hele tiden. Også statskirken kritiserer andre religioner. Det gjør Human-Etisk Forbund også. Det må være tillatt. Vi har drevet med religionskritikk i mange år, og det vil vi fortsette med. Men i bunnen ligger humanismen. Slik sett er det ikke noen prinsipiell forskjell på Human-Etisk Forbund og Hedningsamfunnet. Livssynet er sammenfallende. Vi har bare ulik uttrykksform og er opptatt av ulike ting, sier Emberland.

– Svært mange av Hedningsamfunnets medlemmer er også medlemmer i Human-Etisk Forbund. Hvis dere godkjennes som eget livssynssamfunn kommer dere i konkurranse med Human-Etisk Forbund. Da må folk velge hvem de vil være tilknyttet, ettersom offentlig støtte ikke kan gå til to livssynssamfunn for en person. Hva tenker du om det?

– Vi er klar over det. Men vi tenker at sammen står vi sterkere. Kanskje får vi over 200.000 medlemmer på denne måten, tilsammen. Human-Etisk Forbund har god økonomi, ikke minst på grunn av offentlig støtte, mens vi har levd på allmisser og medlemskontingent i alle år. Vi har alltid sett oss som et livssynssamfunn, og synes det er på tide at vi anerkjennes som det av det offentlige også.

Emberland understreker at Hedningsamfunnets primære holdning er at ingen tros- og livssynssamfunn bør få offentlig støtte. Men når alle de andre får, mener han at også Hedningsamfunnet bør få.

– Ligger det en misnøye med Human-Etisk Forbund bak dette?

– Vi respekterer Human-Etisk Forbunds innretning og prioriteringer. Vi har en annen innretning med mer religionskritikk. Mange av Hedningsamfunnets medlemmer er medlemmer både hos oss og i Human-Etisk Forbund, fordi de mener religionskritikk er viktig. Slik sett utfyller vi hverandre, og det er helt fint, sier han.

Emberland understreker at med islamismens fremvekst er behovet for å ha en religionskritisk profil viktigere enn noensinne.

– Vi kan ikke se at Human-Etisk Forbund tar den ballen. Det gjør vi. Vi mener det er en viktig rolle, understreker han.

Ingen seremonier

Til tross for at Hedningsamfunnet ønsker å bli livssynssamfunn, har de ingen planer om å tilby seremonier med det første. Det blir altså ikke noe hedensk alternativ til Human-Etisk Forbunds navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd i første omgang.

– Vi mener Human-Etisk Forbund dekker behovet for humanistiske seremonier, men utelukker ikke muligheten for at vi kan starte opp noe slikt i fremtiden, sier Emberland.

Lykke til fra Mile

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, ønsker Hedningsamfunnet lykke til, og vil helst ikke spå noe om hvorvidt de kommer til å bli godkjent.

– Det blir avgjørende hvordan Hedningsamfunnet beskriver livssynet sitt. Slik jeg kjenner dem, er standpunktet deres basert på et konsistent humanistisk livssyn. Så kan man spørre om det ligger for tett opptil det Human-Etisk Forbund står for, men det er ikke i seg selv noen grunn til å avslå søknaden. Mange kristne trossamfunn har ganske sammenfallende livssyn, uten at de blir avvist av den grunn, sier hun.

Mile vil ikke mene så mye om hvilke konsekvenser dette kan få for Human-Etisk Forbund, når folk som i dag er medlemmer begge steder tvinges til å velge.

– Hvis folk velger å knytte seg til et annet livssynssamfunn enn oss, så er det den enkeltes fulle rett. Det kan og skal vi ikke vi legge oss borti. Vi får håpe medlemmene i Hedningsamfunnet selv vurderer hvilket livssyn de ønsker å tilhøre, og at de gjør det på en skikkelig måte, sier hun.

Problem med seremoniene

Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, vil heller ikke spå noe om hvordan det vil gå med Hedningsamfunnets søknad. Han tror imidlertid mangelen på ambisjoner om et seremonitilbud, samt den religionskritiske tradisjonen, kan bli en ulempe for dem.

– Hedningssamfunnet er en seriøs organisasjon med en lang historie, men denne historien er for en stor del preget av religionskritikk og ikke av et ønske om å framstå som et livssynsmessig alternativ. Det kan bli en utfordring, tror han.

Gule tror ikke en eventuell godkjenning av Hedningssamfunnet som støtteberettiget livssynsorganisasjon vil føre til noen medlemsflukt fra Human-Etisk Forbund.

– Vi får se hvordan dette går og hvordan de posisjonerer seg, men svært mange av medlemmene i Human-Etisk Forbund er med på grunn av seremonitilbudet. Når Hedningssamfunnet ikke har noen ambisjoner i den retningen, tror jeg ikke de vil være et reelt alternativ for de fleste, sier han.