Hedningsamfunnet feiret sist helg 40 års jubileum. Lørdag avholdt de også årsmøte, med valg av nytt styre. Siv Sinober og Anita Frans ble valgt inn som ny leder og nestleder.

Dette er første gang det har vært to kvinner i toppledelsen, samtidig er det første gang det er to medlemmer i styret med minoritetsbakgrunn. Ingen av dem vil stå frem med sine egentlige navn.

– Det er veldig gledelig at vi nå får inn nytt blod i styret. Men det er helt forferdelig at de må bruke andre navn. Det forteller at islam er farlig også i Norge. Det betyr at det er mange her som har det ugreit, sier påtroppende leder Siv Sinober i Hedningsamfunnet.

Vunnet over kirken

Organisasjonen erklærte under helgens feiring at kampen mot kirkens diskriminering av kvinner og homofiles rettighet var vunnet.

– Seieren er det man kan kalle prinsipielt vunnet. De prøver seg stadig med ting som KRLE-faget og reservasjonsretten. Men i det store og hele har det jo egentlig snudd, og det er vel egentlig ingen som tar kristendommen helt alvorlig i Norge lenger.

– Kirken har ikke noen egentlig makt lenger. Det er ikke slik at noen må flykte fra landet av religiøse årsaker. Men det skjer mange andre steder i verden.

Kjempe mot politisk islam

Den nye motstanderen til Hedningsamfunnet er politisk islam. Dette var ikke omdiskutert på hverken årsmøte eller den påfølgende festen. Det som derimot ble diskutert var hvordan samfunnet skal gå inn og videreføre kampen for kvinner, barn og homofiles rettigheter. Deriblant også altså noen av deres egne styremedlemmer.

– Det største problemet er for dem er at de har en hudfarge som gjør at de blir antatt å være muslimer. Jeg har aldri mottatt noen trusler fordi jeg er ateist og ikke muslim, men jeg har hvit hudfarge.

– Vi ønsker å bringe hedningbegrepet til heder og verdighet. Kafir brukes i muslimske miljøer veldig nedsettende, og folk blir uglesett. Jeg tror personlig også at kvinners rettigheter må stå høyt på agendaen. Mange steder kan ikke kvinner vise kropp, ansikt og identitet. Det er provoserende om de viser dette. Mens menn tilsynelatende kan ha identitet

Tydeligere religionskritikk

I løpet av den siste tiden har det kommet til stadig flere medlemmer med annen bakgrunn enn den etnisk norske. Sinober fremholder at dette blir en berikelse, og at de ikke har måtte endre noe i hvordan de har angrepet sine saker. Hun ser derfor frem til å gjenbruke erfaringene fra tidligere i møte med nye utfordringer.

– Vi er egentlig en grasrotorganisasjon, selv om vi ikke har så mange medlemmer. Vi har en store-bror i Human-Etisk Forbund. Jeg ser at vi kanskje fyller det tomrommet som gjelder religionskritikk, vi kan starte der forbundet slutter. Men vi samarbeider gjerne.

Fra spøk til satirisk alvor

Hedningsamfunnet ble startet som en spøk av tre gymnasiaster fra Bærum. Stuntet ble så vellykket at organisasjonen måtte stiftes på ordentlig. I anledning 25 års jubileet sa første forkvann (datidig kjønnspolitisk korrekt leder-betegnelse) Dagfinn Eckhoff til Fri Tanke:

– På begynnelsen av 70-tallet opplevde vi en karismatisk vekkelsesbevegelse rettet mot ungdom, en kombinasjon av fancy amerikansk markedsføring og bånn reaksjonært budskap. Hedningesamfunnet var først og fremst en protest mote denne bevegelsen som hadde fått innpass i statskirka.

– Vi startet som en kulturell gruppe med satiriske viser som «Ufrelst blues», gateteater og diskusjoner.

Ingen blasefmitiltale

Eckhoff ble etter hvert landets nest mest kjente hedning. Han visste å bruke virkemidler som tiltrakk seg mediene oppmerksomhet og organisasjonen var også tidlig ute med å bruke visuelle virkemidler. Det endte i flere rettsaker, og enkelte medlemmer ble idømt bøter for ordensforstyrrelse. Noen blasfemitale har det ennå ikke blitt.

Aksjonene har også blitt langt færre. Allerede for 15 år siden var det langt mellom standene på Egertorget. Samtidig sank medlemsmassen utover hele 90-tallet. I dag teller organisasjonen 648 medlemmer.

– Hedningsamfunnet bidro til å gjøre det mindre farlig å spøke med helligdommene. Jeg tror nok vi har fått folk til å tenke over ting som ellers ikke var blitt satt på dagsorden, sa Eckhoff i 1999.

Ikke noe generelt samarbeide

Styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund opplever at det de senere årene har vært en større distanse mellom forbundet og Hedningsamfunnet enn hva som var tilfellet på 70-tallet. Han tilskriver dette hovedsakelig til størrelsesforskjellen.

- Jeg er enig i at de har en større anledning til å være tydelige i sin religionskritikk. Vi favner bredere og må ta mer hensyn til medlemsmassen. Veldig mange av våre lokallag har flere medlemmer enn Hedningsamfunnet. Vi samarbeider gjerne fra sak til sak, men jeg ser ikke for meg at det skal bli noe generelt samarbeid fremover.