Hans Christofer Børresen: Må universet ha en skaper?

Gud er den som i seg selv omfatter alle årsakene til sin egen eksistens. Han må derfor eksistere av nødvendighet, skriver Hans Christofer Børresen.

Publisert: 5.12.2008

Professor i astrofysikk, Øystein Elgarøy, kåserte over dette spørsmålet onsdag 19.11.08 i Humanismens hus i Oslo. Han påpekte at fysikken ikke kan gi noen begrunnelse for at universet eksisterer. Naturvitenskapelig sett kunne universet derfor like gjerne være ikke-eksisterende. Vitenskapen kan heller ikke forklare at de grunnleggende konstanter i fysikken har de verdier de har. Hadde de vært annerledes, ville neppe liv vært mulig. Siden det materielle univers altså ikke synes å ha skapt seg selv, er forestillingen om en immateriell skapende Gud nærliggende. Dette avviste foredragsholderen bestemt, fordi det er en absurd tanke at en immateriell guddommelig kraft kan føde og påvirke et materielt system.

Dette resonnementet er imidlertid litt for lettvint. Både de to relativitetsteoriene og kvantemekanikken omfatter enkelte kontraintuitive og nærmest absurde forestillinger og sammenhenger. Kåsøren og hans tilhørere er selv vandrende absurditeter: De er bevisste, og deres bevissthet er immateriell. Likevel er utspiller det seg en åpenbar vekselvirkning mellom bevisstheten og materielle prosesser i deres hjerner. Dette er helt ubegripelig ("the hard problem"), men man kan ikke dermed påstå at fenomenet ikke eksisterer. En immateriell skaper av et materielt univers er heller ikke til å fatte, men kan likeledes ikke avvises. Et ateistisk standpunkt innebærer ingen forenkling, fordi det at noe eksisterer er like ubegripelig enten man tror på en skaper eller ikke.

Hvis det finnes en skapende Gud, må Han ha en egenskap som begrunner at Han eksisterer i det hele tatt: Gud er den som i seg selv omfatter alle årsakene til sin egen eksistens. Han må derfor eksistere av nødvendighet. Hans eksistens beror altså ikke på årsaker utenfor Ham selv. Annerledes med universet: Det behøver ikke eksistere, og grunnen er altså at det materielle univers ikke omfatter tilstrekkelige grunner til sin egen eksistens. Om det finnes en skapende Gud som eksisterer av nødvendighet, så betyr ikke det at det materielle univers også må eksistere. Som Petter Dass sier: "Gud er Gud om alle mann var døde, Gud er Gud om alle land lå øde...". Skaperguden utgjør altså ikke tilstrekkelige årsaker til at universet oppstår, før i det øyeblikk Han velger å ville skaperakten.

For en fysiker kan det være nærliggende å oppfatte skaperen og det skapte som komplementære størrelser. På samme måte som den materielle partikkel er en komplementær manifestasjon av den bakenforliggende materiebølgen, kan det materielle univers oppfattes som en tilsvarende manifestasjon eller "utfelling" fra det skapende immaterielle kraftfelt. Uten materiebølge, ingen materiell partikkel, og uten elektromagnetisk felt, intet foton. Uten det guddommelige kraftfelt, intet materielt univers?

Hans Christofer Børresen