Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Dikteren, forfatteren og journalisten Nordahl Grieg var også politisk aktivist, kommunist og ateist, og ble skutt ned over Berlin i 1943. Han ble 39 år gammel.

Fant brev fra "Til Ungdommens" oppdragsgiver:

Feier enhver religiøs betydning av banen

I dag avgjorde Kirkerådet at Nordahl Griegs "Til Ungdommen" likevel ikke innlemmes i Salmeboka. – Det min far la vekt på da han bestilte diktet var vitenskap og kultur, sier Knut Hegna. Heller ikke Griegs etterkommere ønsker teksten i salmeboka. (17.4.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.04.2012 kl 16:27

Oppdatert: Kirkemøtet har i dag med 65 mot 44 stemmer vedtatt ikke å innlemme "Til Ungdommen" i salmeboka.

I løpet av de siste månedene godkjente både Bispemøtet og Kirkerådet, med knappe marginer, at sangen "Kringsatt av fiender", basert på Nordahl Griegs dikt, skulle trykkes i kirkens nye salmebok, men i dag sa Kirkemøtet stopp.

– At et dikt som to ateister blir enige om skal inn i en religiøs sammenheng, synes jeg er svært upassende, påpeker Knut Hegna, sønn av "Til Ungdommens" oppdragsgiver, radikale Mot Dag-politikeren og pressemannen Trond Hegna. Brevet fra 1936 fant han ved en tilfeldighet, melder Vårt Land.

– Med dette brevet blir det enda mer spesifikt at diktet er veldig sekulært og ikke har noe i en salmebok å gjøre. Når Nordahl Grieg skriver «stans dem med ånd», er det ikke ånd i religiøs betydning, men med vitenskap og kultur. Det min far la vekt på da han bestilte diktet, var nettopp hvordan vitenskap og kultur driver menneskeheten fremover, sier Knut Hegna.

Bestillingsbrevet

Oslo 15/8-36.

Kjære Nordahl Grieg.

Jeg holder nu paa med aa organisere Studentersamfundets
virksomhet under septemberfestlighetene og fikk ved
planleggelsen av russefesten 2.september en ide som
jeg gjerne vil høre din mening om.

Den høitidelige del av denne fest bestaar i korte
taler for russen, svar fra russen, for universi-
tetet og svar fra universitetet. I denne sammenheng
reiser spørsmaalet sig om en programpost med
tyngde og sterk appell til studentene paa bakgrunn av
dagens politiske og kulturelle kampsituasjon. Jeg
tenkte mig nærmest noe i retning av en dikterisk
bekjennelse til menneskehetens fremskridt i videnskap
og kunst, deres veldige betydning i den almindelige
utviklingshistorie, deres rolle for massenes
befrielse og løfte om aa kjempe for den kulturarv som
her foreligger.

Spørsmaalet er nu: Har du noe dikt i den retning?
Kan du eventuelt selv lese det op? Kunde du tenke
dig paa dette korte varsel aa lave noe for anledningen?

Jeg vil her tilføie at et særnummer av "Veien frem"
med dette innhold vilde kunde faa stor betydning
og her vilde jo et slikt aapningsdikt gjøre sig
meget godt.

Jeg syns selv ideen er god. Om den kan realiseres vet
[jeg] jo ikke, men jeg vil i hvert fall forel[e]gge den
og haaper paa svar saa snart som
mulig.

Med hilsen
[Trond Hegna]

"En faglig avsporing"

I etterkant av 22. juli ble sangen ”Kringsatt av fiender”, med Griegs tekst ”Til Ungdommen”, sunget i mange av landets kirker. Sangen har tradisjonelt blitt brukt i Humanistiske konfirmasjoner, av arbeiderbevegelsen og ved fredsmarkeringer. Melodien er skrevet av danske Otto Mortensen.

Blant de som har argumentert for å bruke diktet i salmeboka, er biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, som blant annet har påpekt at diktet handler om menneskeverd og rettferdighet, og at det er nødvendige ingredienser i en salmebok.

– At kirken er nødt å bruke ateister for å få dekket det behovet, begriper jeg ikke. Ved å ta inn diktet synes jeg døren blir litt for høy og porten litt for vid, sier Hegna.

Dekan ved teologisk fakultet, Trygve Wyller, som på Kirkemøtet har gått inn for å få diktet inn i salmeboken, mener spørsmålet om forfatterintensjonen er en faglig avsporing.

– Det er forstokket litteraturteori fra 1850-tallet, at man skal bedømme en tekst med utgangspunkt i hva forfatteren har ment. Elementær litteraturteori gjelder også for salmer, som får sin endelige mening i møte mellom tekst og mottaker, påpeker Wyller.

Også Kjetil Aano, leder i Mellomkirkelig råd, sluttet seg til dem som ville ha «Til ungdommen» med i salmeboka.

– Ingen har mer rett til denne sangen enn vi har, sier Aano.

– Ingen salme

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, uttalte tidligere til fritanke.no at hun mener kirken gaper i høyeste laget når de innlemmer Til ungdommen i salmeboka.

– Her tar de opp arbeiderbevegelsen, fredsbevegelsen og Human-Etisk Forbund, og legger det hele inn under kirken. Dette synes jeg utydeliggjør kirkens rolle som trossamfunn. Til ungdommen er ingen salme. Den har ingen religiøs dimensjon. Sangen handler om menneskeverd og fred basert på rent humanistiske verdier, sier Sandvik.

Hun understreker at det naturligvis er i orden å bruke sangen ved en situasjon som 22. juli, og at "Til Ungdommen" har fått en dypere klangbunn for oss alle etter terrorangrepene.

– Men å ta den inn i salmeboka ville vært som å låne noe uten å gi det tilbake, ved å gjøre den til en del av den kristne kanon.


Kirken twitret fra møtet her.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus