Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Til ungdommen ble en viktig sang i de folkelige fellesmarkeringene etter terroraksjonene den 22.7. Nå vil kirken ha sangen inn i salmeboka.
 Foto: Daniel Bruce

Til ungdommen ble en viktig sang i de folkelige fellesmarkeringene etter terroraksjonene den 22.7. Nå vil kirken ha sangen inn i salmeboka. Foto: Daniel Bruce

”Til ungdommen” i salmeboka:

– Som å låne noe uten å gi det tilbake

I går ble det bestemt at Til ungdommen – en av HEFs signatursanger – havner i salmeboka til Den norske kirke.

Publisert:

Sist oppdatert: 29.09.2011 kl 17:31

I går vedtok Kirkerådet at Nordahl Griegs kjente tekst ”Til ungdommen” skal inn i salmeboka. Sangen har i lang tid blitt brukt i Humanistisk konfirmasjon. Den brukes også i forbindelse med fredsmarkeringer og i arbeiderbevegelsen. Forfatteren var kommunist en sterk tilhenger av Sovjetunionen. Melodien er laget av danske Otto Mortensen.

HEFs fagsjef Bente Sandvig synes kirken gaper i høyeste laget når de innlemmer Til ungdommen i salmeboka.

– Her tar de opp arbeiderbevegelsen, fredsbevegelsen og Human-Etisk Forbund, og legger det hele inn under kirken. Dette synes jeg utydeliggjør kirkens rolle som trossamfunn. Til ungdommen er ingen salme. Den har ingen religiøs dimensjon. Sangen handler om menneskeverd og fred basert på rent humanistiske verdier, sier Sandvig.

Fagsjefen synes det er greit at kirken brukte Til ungdommen etter terroren og massedrapet den 22. juli, men hun synes det blir noe ganske annet å hente sangen inn i salmeboka og dermed gjøre den til en del av den kristne kanon.

– Jeg synes de tar eierskap til noe som ikke tilhører dem.

– Jeg synes dette blir litt opportunistisk av dem. Dette er en signatursang for oss som ofte synges på humanistisk konfirmasjon. Her bød det seg en mulighet, og kirken grep den. Jeg synes de tar eierskap til noe som ikke tilhører dem. Å bruke sangen i en helt spesiell situasjon som etter 22. juli er greit, men når de tar den inn i salmeboka blir det som å låne noe uten å gi det tilbake, sier Sandvig.

Hun forsikrer om at Human-Etisk Forbund vil fortsette å bruke Til ungdommen som før, og understreker at sangen slett ikke er ødelagt.

– Til ungdommen er ingen salme, og vi vil selvsagt fortsette å bruke den. Sangen har fått en dypere klangbunn for oss alle etter 22. juli, sier hun.

"Et større vi"

Å inkludere Til ungdommen i salmeboka er kontroversielt også i kirken. En salme må ha en religiøs dimensjon, noe Til ungdommen ikke har. Det er også Kirkerådet enig i.

Likevel har flertallet vedtatt at sangen skal inn i salmeboka. Kristin Gunleiksrud, en av tilhengerne av å inkludere sangen, begrunner dette med at tiden etter 22. juli har vist oss et ”større vi” der vi har flere felles uttrykk å dele.

– Vi tar ikke Til ungdommen inn i salmeboka for å monopolisere sangen, men for å vise at vi kan dele med hverandre, sier Gunleiksrud til Vårt Land.

– Understreker sprengkraften i mennesket, ikke evangeliet

Jofrid Trandem Myhre, nestleder i Kirkerådet, var blant dem som stemte imot. Hun synes Til ungdommen understreker sprengkraften i mennesket, ikke i evangeliet.

– Fraværet av Gud i kampen for en bedre verden har ikke noe å gjøre i salmeboka.

– Fraværet av Gud i kampen for en bedre verden har ikke noe å gjøre i salmeboka, konstaterte Myhre i debatten.

Et annet kirkerådsmedlem, Elisabeth Thorsen, var uenig og stemte for å inkludere sangen. Hun mener at Til ungdommen har ”preg av salme”.

– Når kristne leser ”Kringsatt av fiender” vil det være rart om man ikke ser Gud i denne teksten. Den opphøyer de små blant oss og oppfordrer til kamp for menneskeverdet, påpekte hun i debatten.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus