Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Se innslag om saken fra Wsoctv.com.
 Foto: Skjermbilde fra Wsoctv.com

Se innslag om saken fra Wsoctv.com. Foto: Skjermbilde fra Wsoctv.com

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Publisert:

Sist oppdatert: 21.09.2016 kl 18:06

USA har et tydelig skille mellom stat og kirke. Likevel har politikere i Rowan County, Nord Carolina, i lang tid hatt en tradisjon med å be kristne bønner før møtene sine.

«La oss be» begynner de gjerne, og det gis beskjed til alle om å reise seg mens det framføres en bønn på tradisjonelt vis. Etterpå kommer det amerikanske troskapsløftet til landet og flagget - og Gud. Det er politikerne som leder bønnen, ikke innleide prester eller andre religiøse ledere.

Praksisen har vært saksøkt av tre innbyggere støttet av ACLU (American Civil Liberties Union) for brudd på USAs grunnlovsfestede skille mellom stat og kirke. I 2013 vant saksøkerne gjennom. tingretten mente praksisen var grunnlovsstridig.

Politikerne anket så saken til appellretten for 4. distrikt.

I januar i år var saken oppe til høring i retten. På mandag ble resultatet offentliggjort: Politikerne kan fortsette å be. To dommere mente det ikke er i strid med Grunnloven. Én dommer var uenig og mente praksisen er i strid med Grunnloven.

To mot én

I USA er det en lovfestet krav at en enkelt religion ikke kan framstilles av det offentlige som viktigere eller riktigere enn en annen. Og hvis en religion slipper til, må også andre slippe til. Det skal være likebehandling.

De to dommerne som utgjorde flertallet, og som mente det er ok med bønn, konkluderte med at dette kravet var oppfylt, fordi typen bønn som bes styres av den personlige troen til politikerne. Dermed er det opp til velgerne å bestemme hva slags bønner som innleder møtene, mente de. Vil ikke folk ha kristne bønner, må de velge ikke-kristne politikere. Dermed er det likebehandling, slo de fast.

Det var også et viktig poeng for dem at ingen blir tvunget til å delta, til tross for oppfordringer om «Let us pray», og «Please stand».

Den siste dommeren, Harvie Wilkinson, var sterkt uenig. Han mente dette opplagt er et brudd på «The Establishment Clause» - forbudet mot statsreligion i USA.

– Det er tydelige oppfordringer om å delta. Bønnene, som grenser opp til ren forkynnelse, er uten unntak kristne. Ingen andre trosretninger trekkes inn. Jeg har aldri sett noe lignende, skrev han i sin dissens.

På grunn av Wilkinsons dissens vil trolig saken bli behandlet på nytt, av alle dommerne i appellretten. ACLU har krevd dette. Så slutningen kan bli omgjort. Førstegangsbehandlingen var bare overfor tre dommere.

Mener seg beskyttet av høyesterettsdom

Sentralt i dommen står en høyesterettsdom fra 2014, Town of Greece vs. Galloway. Her konkluderte Høyesterett med at det er greit å innlede politiske møter med bønn hvis flere trosretninger får slippe til og ingen tvinges til å delta. I byen Greece, New York, som saken handlet om, var praksisen at det var utenforstående religiøse ledere som ledet bønnen, og ikke politikerne selv.

Tilhengerne av bønn i Rowan County, inkludert de to dommerne som støttet dem, mener Høyesterettsdommen indirekte godkjenner også deres bønnepraksis.

Dommer Harvie Wilkinson er uenig.

– Kombinasjonen av at det er politikerne selv som ber, at de oppfordrer publikum til å delta, og at det uten unntak bes kristne bønner i et tett sammenvevd lokalmiljø, går langt ut over selv den bredeste tolkning av Greece vs. Galloway. Møtelokalet gjøres om til et bedehus, uttalte han.

Wilkinson understreker at det var en klar forutsetning i Town of Greece vs. Galloway at det ville være et brudd på Grunnloven hvis bare en religion fikk slippe til.

KILDER:

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.