Det spesielle med antisemittisme er at det er en så fleksibel fordom. Rasisme mot afrikanere er temmelig konstant: Afrikanere er late, dumme, primitive og så videre. Jøden skifter derimot ham og blir det du hater.

Jøden kan være den gammeltestamentlige mørkemannen som driver med primitive ritualer, eller han er modernisten som vil erstatte religion med sjelløs vitenskap og materialisme. Er du konservativ kan jøden være kommunisten, er du kommunist kan jøden være kapitalisten.

Det finnes flere veier til den antisemittiske setra. Derfor har antisemittismen appell til folk med de forskjelligste bakgrunner. Men det er tre veier jeg har sett folk velge oftere enn andre, og det er disse tre radikaliseringsveiene jeg skal snakke om her.

Jeg er ikke forsker, jeg er mer en betuttet observatør. Og etter et par tiår på nettet har jeg sett en god del radikalisering, og lagt merke til hvor ofte en sterk interesse for det man kan kalle «jødespørsmålet» er en viktig del av det. Og siden jeg mangler forsknings-cred tenkte jeg å gjøre det i en litt annerledes form: eventyrets.

Eventyret er basert på et foredrag jeg hadde æren av å holde på Kulturhuset i Oslo i fjor, på en Krystallnatt-markering i regi av Antirasistisk Senter, Det Mosaiske Trossamfund og Nationaltheateret.

Bevisste Beate

Som så mange eventyrstunder, skal denne begynne med en ekte prinsesse.

Bevisste Beate bor ikke i et land langt, langt borte – eller for lenge siden. Hun lever her og nå, og følger med i tiden. Derfor er hun tilhenger av en naturlig livsstil.

Beate spiser ubearbeidet, grønn mat og foretrekker alternativterapier fremfor kjemiske medisiner pushet av menn i hvite frakker. Som det fremgår er Beate selvfølgelig feminist. Hun er også svært spirituell og svermer for østlig mystikk.

Har du sett dama på Instagram som gjør yoga på stranden i soloppgangen? Da er det nok Bevisste Beate du har sett.

Når man er så bevisst som Beate, stiller man spørsmål. Som for eksempel hvorfor alternativterapiene og kostholdsregimet hun bruker – som gjør at hun føler seg fantastisk og som er helt uten bivirkninger – ikke er allment anerkjent.

Et annet spørsmål er dette med vaksiner. Av en enda mer bevisst venninne har Beate hørt om en kobling mellom vaksiner og autisme, som legemiddelindustrien har lagt lokk på. Hvordan kan legemiddelindustrien kneble fri forskning? Hvorfor vil de forgifte oss? Hvorfor våkner ikke folk?

Vaksineskepsis

Dermed slår Beate på sin slanke Apple-laptop og går på Google. Der får hun svar på sine troskyldige spørsmål om alternativmedisin, kosthold og vaksiner. På en hel verden av spennende nettsider kan hun lese om skjulte krefter som styrer legemiddelindustrien og mediene.

Et eksempel på den typen nettsted Beate finner, er Nyhetsspeilet. Ved første øyekast et alternativnettsted med fargerike bilder av delfiner, regnbuer og romvesener. Men det hele har en mørk understrøm. For når man begynner å snakke om hvem som står bak den korrupte legemiddelindustrien og de kontrollerte mediene, går navn som «Rotschild» igjen.

Beate er i et miljø der man ikke akkurat øver opp sin evne til å tenke kritisk. Det viktigste er om ting føles rett for deg. Vi har alle vår egen sannhet.

For Beate er virkeligheten «kjønnet» på denne måten: Vitenskapelig rasjonalitet er mannlig og patriarkalsk, mens intuisjon er kvinnelig og frigjørende. Dette har den fordelen at Beate kan avfeie all kritikk og innvendinger hun møter. Men det har også den ulempen at Beate mangler intellektuelle redskaper til å forsvare seg mot det mørke tankegodset som fins på alternativkulturens roteloft.

Vaksineaksjonen

I 2009 tok den såkalte Vaksineaksjonen ut store annonser i norske aviser der de advarte mot svineinfluensavaksinen. Talspersonene kom rett ut av alternativmiljøet: Ingunn Røiseland hadde drevet engleskole, Kjetil Dreyer drev nettbutikk med alternative helseprodukter og Rolf Erik Hanssen var homøopat. Trekløveret huserte i landets TV-studioer og debatterte med overleger og med helseministeren.

I ettertid har Ingunn Røiseland skiftet navn til Sigurdsdatter, forsøkt å melde seg ut av staten og andre krumspring. Og utviklet et spesielt forhold til jøder.

Etter lenge å ha nektet for at de antisemittiske konspirasjonsteoriene hun spredte om legemiddelindustrien var nettopp det, kom hun ut av skapet og skrev på Facebook om «Khazarenes allmakt» (khazarer=jøder) og hyllet nazi-enken Ursula Haverbecks som benektet at holocaust hadde skjedd.

Kjetil Dreyer på sin side gjorde seg bemerket med påstander om at Hitler samarbeidet med «sionistiske» jøder om å drepe «ikke-sionistiske» jøder.

Rolf Erik Hanssen har på sin side ikke markert seg med merkelige jødeteorier, men ble til gjengjeld en slags riksmobber.

Men trenger vi å bry oss om dette trehodete trollet, da? Bor ikke det bare lengst inne i skogen på internett, der ingen finner dem?

Ja, vi trenger faktisk det. For én ting er at internett har gjort trollskogene mindre. Disse trollene produserer mye tekst. Dessuten treffer du gjerne Kjetil Dreyer og hans like når de har stand på alternativmessa. Og da den kristenkonservative synseren Hanne Nabintu Herland bestemte seg for å begynne med helsestoff, var Dreyer den første hun intervjuet.

Islamkritiske Ivar

Islamkritiske Ivar kunne knapt vært mer forskjellig fra Beate. Ivar er ikke spesielt opptatt verken av yoga eller helse. Han sitter helst med en flaske cola og diskuterer på dataen. Du har nok truffet på ham i kommentarfelt og i sosiale medier.

Ivar er veldig kritisk til islam og vil ha mindre muslimsk innvandring til Norge. Han er kritisk til islam fordi han synes det er en religion som er bakstreversk og autoritær, noe han finner bevis for i muslimers behandling av kvinner og homofile.

En interessant ting med Ivar er at han er veldig opptatt av hat mot jøder. I de muslimske miljøene Ivar kritiserer, står antisemittismen nemlig sterkere enn i resten av befolkningen. Dette har ikke vært bekvemt for antirasister fra venstresiden å diskutere.

Mye av årsaken til det har nok vært en modell der rasisme=fordommer+makt, eller at rasisme har vært del av det hvite Vestens kolonialiseringsprosjekt. Og når man holder seg med slike modeller, blir en mørkhudet muslimsk taxisjåfør som hater en blond jødisk lege vanskelig å plassere i modellen.

Så her har Ivar faktisk satt søkelyset på en rasisme mange «antirasister» har kviet seg for å ta i. Og det fortjener han faktisk anerkjennelse for.

Rasisme og dobbeltmoral

Samtidig er det noen problemer med Ivars fokus på muslimsk antisemittisme også. Særlig er det problematisk at han har fått det for seg at antisemittisme utelukkende er et problem blant muslimer, mens undersøkelser faktisk viser at antisemittismen står like sterkt blant velgerne til hans foretrukne parti FrP.

Et annet problem er at Ivars terping på jødehatet i charteret til den palestinske bevegelsen Hamas (som styrer på Gaza-stripen) eller stormuftien av Jerusalem, er litt dobbeltmoralsk. For samtidig som han insisterer på at «muslimene er de egentlige rasistene!», bruker han dagene sine på å fylle kommentarfeltene med utsagn om at muslimer – som gjerne er mørke i huden – er primitive, barbariske og en trussel mot Norge.

Og det er kanskje en smule … rasistisk?

Ivar tror at han snakker på vegne av Folket, for ingen vil vel ha innvandring av mennesker som bare sprer hat, terror og intoleranse. Så hvorfor er det ikke flere som sier det han sier?

Busemannen Soros

Ivar bruker altså mye tid på nettet, og han er medlem av mange grupper med folk som, i likhet med ham, er mot islam og innvandring.

Her møter han folk som skriver om «kulturmarxismen», om hvordan den ble skapt av Frankfurt-skolen og hvordan tenkere med rare etternavn gjerne er jødiske. Og er det ikke mange med rare etternavn blant «globalister» og antirasister?

En klassiker her er en YouTube-video der den svenske jøden Barbara Spectre snakker om at jøder har lang erfaring med å leve med flerkultur. Videoen brukes gjerne som bevis på at jøder står bak multikulturalismen.

Sentralt i Ivars nye, spennende verdensbilde står milliardæren George Soros, opprinnelig ungarsk, men utvandret til USA på 1950-tallet – og jødisk. I Ungarn, et land hvis regjering Ivar synes er bra på grunn av sin kompromissløse holdning mot muslimer, utmales Soros som en skurk på reklameplakater betalt av staten.

Og Trump, en annen politiker Ivar har sans for, sier at kvinnene som protesterte mot utnevnelsen av høyesterettsdommer Kavanaugh var betalt av Soros, mens Trumps favorittkanal Fox News forteller at Soros står bak «Flyktningkaravanen» på vei mot USA.

Islamkritiske Ivar er fremdeles først og fremst en islamkritiker. Og han påstår fremdeles at jødehat, det er noe muslimer driver med. Men antallet lenker med «Soros» i tittelen på Facebook-profilen hans er blitt merkbart flere i det siste …

Radikale Tor. Og Tora

Beate er en dame, mens Ivar er en mann. Slik er det ut fra min erfaring, som etter hvert er blitt ganske omfattende.

Det er flest kvinner som gjør yoga i soloppgangen og deler bilder av det på Instagram, og det er flest menn som sitter med colaen sin og sprer lenker om at muslimer ødelegger verden. Her har likestillingsforkjemperne eventuelt en utfordring. Radikale Tor og Tora er derimot mindre kjønnsbundet, men Torene er i flertall.

Tor og Tora – heretter Tor(a) – er veldig solidarisk med Palestina, og derfor sterkt kritiske til israelsk okkupasjonspolitikk. Det kan man utmerket godt være uten å ha et snev av antisemittiske holdninger. Norske palestinasolidaritetsmiljøer har ofte vært flinke til å skille de to.

Men det har begynt å tippe litt over for Tor(a). Hen er så sinna på Israel at nær sagt alle som er mot Israel er verdt å støtte. Dette er en sprø variant av det som gjerne kalles «tredjeverdenismen», der man heier på alle bevegelser i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Midtøsten som står imot «vestlig imperialisme».

Og når man ser verden med tredjeverdenismens øyne, ser Israel ut som et vestlig, kolonialistisk prosjekt. USA-imperialismens forlengede arm. Ikke bare det: Israel er en apartheidstat, en rasiststat, en nazistat.

Alt er lov i krig og israelkritikk

Når Israel er så ondt, må det meste være lov når man skal bekjempe landet. Da er det ikke så nøye at Hamas' charter snakker om at jødene styrer verden (med henvisning til den rasistiske feberfantasien Sions vises protokoller). Eller at arabiske ledere benekter at holocaust skjedde.

Endestasjonen i denne tenkningen er når man ser jødenes intriger overalt. I 2012 satt den engelske politikeren Jeremy Corbyn på iransk stats-TV og snakket om hvordan han «så Israels hånd» i et islamistisk terrorangrep i Egypt. Corbyn ble senere leder i partiet Labour, som siden jevnlig har hatt antisemittiske skandaler.

Noen går selvfølgelig enda lenger. Israel visste om angrepet på World Trade Center på forhånd. Og jøder som jobbet der ble oppfordret til ikke å møte på jobb. Eller sto jødene rett og slett bak terrorangrepet?

Fra ytre høyre til venstre

Det virkelig ironiske er at konspirasjonstenkningen som Radikale Tor(a) er endt opp med, ble til på ytterste høyre fløy i USA, som på mange måter har vært Tor(a)s motpol hele livet.

Moderne konspirasjonskultur oppstod i skjæringspunktet mellom uniformerte militsbevegelser som fabler om at frimurerne putter fluor i drikkevannet for å hjernevaske oss (ikke spør!) og UFO-fantaster som spekulerer i at myndighetene skjuler sannheten om utenomjordisk liv for oss.

Men så gjorde konspirasjonsteoriene en klassereise, fra Ku Klux Klan-møter i krøtterinnhegninger på den amerikanske landsbygda, til radikale salonger i Europa.

Marxismen var i krise etter at Jernteppet hadde falt, og menneskene som hadde opplevd sosialisme i praksis omfavnet (til dels blindt) markedsøkonomien. De ideologiske modellene fungerte ikke som de skulle. Så en del radikalere byttet ut tørr teori med spennende bøker og ting de fant på nettet.

KKKommunister?

Om du synes det høres ut som om jeg overdriver, klandrer jeg deg ikke. At gode sosialister skulle ha noe med Ku Klux Klan å gjøre, høres jo ut som noe som er klekket ut på et aldeles for fuktig redaksjonsmøte i Resett. Men i 2002 trykket kommunistavisen Friheten en artikkel som påsto at Israel visste om angrepet på WTC og at jøder ikke møtte på jobb. Kilden? Den tidligere KKK-lederen David Duke.

Ny Tid, en gang i tiden SVs partiavis, har de senere årene lagt seg på en lignende linje. Det spekuleres i hvem som egentlig sto bak 9/11, mens avisens faste spaltist Johan Galtung er kjent for sin forkjærlighet for Sions Vises Protokoller og henvisninger til nynazistiske pamfletter og bøker der det hevdes at det selges narkotika fra synagoger.

Redaksjonens eneste åpne holocaustbenekter, økonomiskribenten Hans Eirik Olav, sitter dog i fengsel for svindel.

Antirasistens rasisme

Antirasismen er sentral i Radikale Tor(a)s selvforståelse. Han støtter jo frigjøringsbevegelsene i Den tredje verden, og borgerrettskampen i USA.

Men er antisemittisme egentlig en rasisme? Rasisme er jo noe hvite, vestlige mennesker gjør mot mørke mennesker fra den tredje verden. Israel og jødene har så mye makt, at å snakke stygt om dem nærmest er selvforsvar. Dessuten er palestinerne arabere, og dermed semitter de også. Så er ikke israelerne de egentlig antisemittene? Slikt kan Radikale Tor(a) tenke for seg selv.

Etter hvert begynner Radikale Tor(a) å henge i Facebook-gruppa «Vi som bryr oss om avisa Klassekampen». Gruppa må absolutt ikke forveksles med avisen de knytter seg an til. Den har tatt avstand fra gruppa på lederplass.

Her møter Radikale Tor(a) islamkritiske Ivar, og sammen finner de tonen i felles skepsis mot «globalistene». Om de lever lykkelig etterpå, vet jeg dog ikke.

Og snipp snapp snute, der var eventyret om de tre fritenkerne Bruse som skulle på internett å gjøre seg kloke, ute.