Er korset i det norske flagget et uttrykk for kristendom eller ikke?

HEFs Kristin Mile mener at det ikke er det, mens 37 jurister fra The Becket Fund for Religious Liberty er uenig.

Nå kan selvsagt enhver tolke dette som man vil, men hvis vi skal lytte til hva flaggets far, Fredrik Meltzer, sa da Stortinget behandlet flaggsaken for første gang i 1821, så nevner han ikke "den kristne kulturarven" med et ord.

For å unngå forveksling med signalflagg

Den 4. mai 1821 diskuterte Stortinget hvordan Norges handelsflagg skulle se ut. Norge var i union med Sverige, men ønsket seg et eget handelsflagg til skip i utenriksfart. Det handelsflagget Stortinget bestemte seg for i 1821, ble videreført da Stortinget vedtok det norske statsflagget i 1898.

Representanten Fredrik Meltzer fra Bergen har blitt stående som flaggets far. Det var han som foreslo utformingen på det som til slutt ble det norske flagget - et mørkeblått kors på hvit bunn med fire røde kvadranter.

Men hvorfor ønsket Meltzer seg et flagg med kors? For å finne ut mer om det, har Fritanke.no funnet fram Fredrik Meltzers stortingstale fra 1821. Det Meltzer sier om korset her, er som følger:

"Korset er et saa gammelt og almindeligt Flag-Mærke for de nordiske Nationer- Svenske, Danske, Engellændere og Russer, at jeg skulde formene det rettest ikke at afvige derfra, men beholde det, af hvilkesomhelst Farver vort Flag end blev sammensat.

Et Flag, kun deelt i 4 Quadrater uden Kors, har desuden, som det synes, for megen Lighed med de brugelige Signalflag."

Det er altså slektskapet til det svenske, danske, engelske og daværende russiske flagget som var hovedargumentet til Meltzer. I tillegg mente han at det kunne være nyttig med et kors i flagget for å unngå forveksling med signalflaggene som var i bruk i sjøfarten på den tiden.

Bispestolene har minst av alle med handelsflagget å gjøre

Lenger ut i stortingsinnlegget diskuterer Meltzer hvorvidt flagget bør symbolisere den regionale inndelingen av landet på en eller annen måte.

Meltzer er imot dette, men trekker likevel fram ulike alternativer til inndeling. Av disse mener han at den kirkelige inndelingen er den minst aktuelle:

... og da disse Inddelinger ere flere, skulde jeg formene at Valget af den geistelige er det mindste heldige, saasom Gesitligheden eller de 5 Bispestole mindst af alle have med Coffardie-Flagget at gjøre.

Meltzer mener trolig med dette er at kirken ikke har noe med sjøfart å gjøre, og at det dermed er minst riktig av alt å sette inn symboler for de fem bispedømmene i handelsflagget (Coffardie-Flagget).

Barn av opplysningstiden

At det norske flagget har en rent sekulær begrunnelse, bekreftes også av historieprofessor og flaggekspert Ole Kristian Grimnes.

- Politikerne på den tiden var barn av opplysningstiden, og brukte utelukkende historiske argumenter for at flagget skulle ha et kors. Det var ikke religionen som var viktig da Stortinget i 1821 vedtok hvordan det norske flagget skal se ut, sa han til Fritanke.no i juni.

• Mer om det norske flagget finner du på Stortingets nettsider


• Se hele Fredrik Meltzers stortingsinnlegg fra 1821

Takk til Knut Anders Berg for dypdykk i gamle stortingsreferater.