Human-Etisk Forbund

Se bildet større

Her er forslaget som til slutt ble vedtatt i 1821. Forslagsstiller Fredrik Meltzer brukte bare historiske argumenter for å argumentere for at det burde være et kors i flagget. Ikke religiøse. Foto: Stortinget.no

37 jurister fra The Becket Fund for Religious Liberty protesterer mot en dom fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) som sier at Italia ikke kan ha kristne krusifikser på veggene i offentlige skoler.

De mener at dette er et alvorlig anslag mot Italias religionsfrihet, og setter likhetstegn mellom kristne krusifikser og korsene man finner i mange europeiske nasjonsflagg, deriblant det norske.

- Forkludrende sammenblanding

Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile mener dette er en helt urimelig sammenblanding.

- Det er veldig stor forskjell på kristne krusifiks i offentlige skoler, og korset i det norske flagget. Vi har ingen tradisjon i Norge for å se på dette som et kristent symbol, og det tror jeg også de færreste betrakter det som, sier hun.

Mile mener forsøk på sette likhetstegn mellom disse to tingene, er å ødelegge en viktig debatt.

- Det norske flagget har dype historiske røtter, og er basert på det danske og det svenske flagget. Korset som symbol har selvsagt sin bakgrunn i kristendommen, men det blir helt meningsløst å se på korset i flagget som et religiøst symbol i dag, sier hun.

Ikke ment som et religiøst symbol

Historieprofessor Ole Kristian Grimnes har forsket på opphavet til det norske flagget. Han bekrefter at det var de historiske linjene, og ikke religionen, som var viktig da Stortinget i 1821 vedtok hvordan det norske flagget skal se ut.

- Politikerne på den tiden var barn av opplysningstiden, og brukte utelukkende historiske argumenter for at flagget skulle ha et kors, sier han til Fritanke.no.

Grimnes understreker i likhet med Mile at korset selvsagt har et kristent opphav, men at den religiøse dimensjonen ikke var et poeng da man bestemte hvordan flagget skal se ut.

- Dette går klart fram av begrunnelsen til "flaggets far", Fredrik Meltzer, som dannet grunnlaget for Stortingets vedtak i 1821, forteller Grimnes.

Det er individer som skal ha religionsfrihet - ikke stater

Den europeioske humanistunionen EHF protetserer sterkt mot uttalelsen fra de 37 juristene i The Beckett Fund. Hovedkritikken fra EHF er at man ikke kan tillegge en stat religionsfrihet.

- Det er individer som har krav på religionsfrihet, ikke stater. Stater som Italia og alle andre skal være religionsnøytrale, nettopp for å sikre individenes religionsfrihet, fastslår EHF.

Lenker:

• VG: "Dom kan endre det norske flagget".


• Kristeligt dagblad: Jura-professorer: Dannebrog i fare efter korsdom