Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Vi har aldri hatt en prinsipiell debatt i Norge om hvordan utviklingen innen overvåking påvirker ytrings- og pressefriheten, mener advokat Jon Wessel Aas (ytterst til venstre). ELlers i panelet (fra venstre til høyre): Jon Fitje Hoffmann, fagdirektør i PST, Eldbjørg Løwer, leder av EOS-utvalget i Stortinget og Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
 Foto: Frida Skatvik

Vi har aldri hatt en prinsipiell debatt i Norge om hvordan utviklingen innen overvåking påvirker ytrings- og pressefriheten, mener advokat Jon Wessel Aas (ytterst til venstre). ELlers i panelet (fra venstre til høyre): Jon Fitje Hoffmann, fagdirektør i PST, Eldbjørg Løwer, leder av EOS-utvalget i Stortinget og Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: Frida Skatvik

Ny rapport om ytringsfrihetens kår

En stille overvåkingsrevolusjon

De siste tjue årene har norske myndigheter fått stadig større adgang til å overvåke elektroniske kommunikasjonssystemer. Vi mangler en prinsipiell diskusjon om ytringsfrihetens vilkår, mener advokat Jon Wessel-Aas.

Publisert:

Sist oppdatert: 02.05.2014 kl 12:25

Ulovlig kartlegging av VG-journalister. Overvåkning av enkeltpersoner med muslimsk bakgrunn. Ifølge Datatilsynets direktør, Georg Apenes, lever vi i verdens nest mest overvåkede land. Og ifølge Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS), er PSTs bruk skjulte tvangsmidler – kommunikasjonskontroll, skjult kameraovervåking, romavlytting, teknisk sporing og hemmelig ransaking – økende.

– Det har skjedd en enorm utvikling de siste tjue årene, både elektronisk og juridisk. Definisjonen for hva som er straffbart er bitt utvidet, forklarer Jon Wessel-Aas fra talerstolen hos Fritt Ord.

Status for ytringsfriheten i Norge

Pressefrihetens dag er rett rundt hjørnet, og advokaten har kommet for å presentere hovedpunktene i den Fritt Ord-støttede rapporten Status for ytringsfriheten i Norge.

– Før 1999 måtte det være gjerningspersoner bak telefonavlytting, og avlytting ble bare foretatt i etterforskningsøyemed. I 1999 ble adgangen til å bruke kommunikasjonskontroll utvidet til å gjelde alle saker med en strafferamme på mer enn ti år, sier Wessel-Aas.

Siden har lovverket utviklet seg skrittvis i samme retning.

– I 2002 fikk vi en egen straffebestemmelse for handlinger begått med terrorhensikter, og i 2005 ble overvåkningsfullmaktene utvidet. Nå kunne PST bruke kommunikasjonskontroll før det hadde skjedd en straffbar handling, i saker der det var tilstrekkelig grunn til å tro at et forbund hadde til hensikt å begå en terrorhandling. I 2008 kom det enda en straffebestemmelse for oppfordringer til å begå en terrorhandling, og bestemmelsen ble igjen utvidet i 2013, da det ble straffbart å planlegge terrorhandlinger alene.

Men den rettslige utviklingen fra reaktiv til såkalt preaktiv etterforskning er ennå ikke et avsluttet kapittel. I disse dager diskuteres det hvorvidt politiet skal få hjemmel til utvidet dataavlesning – blant annet ved innstallering av «trojanere» – slik at de kan lese hva som skrives uavhengig av hva som kommuniseres ut.

– Foreløpig er dette bare et forslag, men både nasjonalt og globalt går utviklingen går i denne retningen. Definisjonene blir videre og vagere, og det er ikke på forhånd gitt hvem det er grunn til å undersøke. Potensielt kan denne utviklingen ha en nedkjølende effekt for ytringsfriheten, mener Wessel-Aas, som også er bekymret for at kildevernet svekkes hvis man ikke kan stole på helt alminnelige informasjonskanaler.

En tredje bekymring er rettssikkerheten:

– Det blir vanskelig, om ikke umulig, å etterprøve sakene for domstolen i etterkant – helt enkelt fordi man ikke kan ikke etterprøve det man ikke vet.

Ingen evaluering av lovgivningen

Den eneste i panelet som ikke deler Wessel-Aas’ bekymring, er – ikke overraskende – representanten for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Vi må ikke glemme at PST er her for å beskytte demokratiet, sier Jon Hoffmann, fagdirektør ved sikkerhetstjenesten.

Han sier at han tar kritikken fra EOS-utvalget på alvor – og rydder opp fortløpende. Eldbjørg Løwer, leder av EOS-utvalget, mener den største utfordringen er vage grenser i lovgivningen.

– Utviklingen går fort, og vi trenger å vite hvordan vi skal møte framtiden. Grensene for hva vi skal overvåke blir stadig bredere, men for kontrollvirksomhetens skyld bør lovene være så direkte som mulig, sier Løwer.

Bekymring for kildevernets framtid

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, er først og fremst bekymret for kildevernets framtid.

– I dag ser vi eksempler på at myndighetene aktivt går inn for å kontrollere kilder. Hvis du skal ha kildevern i dag, må du ta med kilden og gå en tur i skogen, sier Jensen, og minner om at den beste journalistikken ofte bygger på at noen har brutt en lovregel.

Noen er bekymret – andre ser ut til å ta utviklingen med stoisk ro. Men én ting er det liten tvil om: Ytringsfrihetens vilkår har endret seg drastisk på kort tid.

– Vi har aldri hatt en prinsipiell debatt i Norge om hvordan denne utviklingen påvirker ytrings- og pressefriheten. Vi mangler en evaluering av lovgivningen, oppfordrer Wessel-Aas.

Verdens pressefrihetsdag er 3. mai.

Nøkkelord

Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.

#pressefrihetens dagVis flere

#Jon Wessel-AasVis flere

#Jon HoffmannVis flere

#Eldbjørg LøwerVis flere

#Arne JensenVis flere

#pressefrihetens dagVis flere

#overvåkingVis flere

– Vi lekker alle data

– Vi lekker alle data

– Det vokser frem et overvåkingssamfunn nå. Men det er ikke DDR, sier forfatter Eirik Newth. I dag lanseres hans «Overvåkingsamfunnet» – fjerde bok i Pro et contra-serien. (10.8.2014)