Kontakt
Vi har aldri hatt en prinsipiell debatt i Norge om hvordan utviklingen innen overvåking påvirker ytrings- og pressefriheten, mener advokat Jon Wessel Aas (ytterst til venstre). ELlers i panelet (fra venstre til høyre): Jon Fitje Hoffmann, fagdirektør i PST, Eldbjørg Løwer, leder av EOS-utvalget i Stortinget og Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: Frida Skatvik
De siste tjue årene har norske myndigheter fått stadig større adgang til å overvåke elektroniske kommunikasjonssystemer. Vi mangler en prinsipiell diskusjon om ytringsfrihetens vilkår, mener advokat Jon Wessel-Aas.
Frida Skatvik
Publisert: 30.04.2014 kl 21:06
Sist oppdatert: 02.05.2014 kl 12:25
Ulovlig kartlegging av VG-journalister. Overvåkning av enkeltpersoner med muslimsk bakgrunn. Ifølge Datatilsynets direktør, Georg Apenes, lever vi i verdens nest mest overvåkede land. Og ifølge Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS), er PSTs bruk skjulte tvangsmidler – kommunikasjonskontroll, skjult kameraovervåking, romavlytting, teknisk sporing og hemmelig ransaking – økende.
– Det har skjedd en enorm utvikling de siste tjue årene, både elektronisk og juridisk. Definisjonen for hva som er straffbart er bitt utvidet, forklarer Jon Wessel-Aas fra talerstolen hos Fritt Ord.
Pressefrihetens dag er rett rundt hjørnet, og advokaten har kommet for å presentere hovedpunktene i den Fritt Ord-støttede rapporten Status for ytringsfriheten i Norge.
– Før 1999 måtte det være gjerningspersoner bak telefonavlytting, og avlytting ble bare foretatt i etterforskningsøyemed. I 1999 ble adgangen til å bruke kommunikasjonskontroll utvidet til å gjelde alle saker med en strafferamme på mer enn ti år, sier Wessel-Aas.
Siden har lovverket utviklet seg skrittvis i samme retning.
– I 2002 fikk vi en egen straffebestemmelse for handlinger begått med terrorhensikter, og i 2005 ble overvåkningsfullmaktene utvidet. Nå kunne PST bruke kommunikasjonskontroll før det hadde skjedd en straffbar handling, i saker der det var tilstrekkelig grunn til å tro at et forbund hadde til hensikt å begå en terrorhandling. I 2008 kom det enda en straffebestemmelse for oppfordringer til å begå en terrorhandling, og bestemmelsen ble igjen utvidet i 2013, da det ble straffbart å planlegge terrorhandlinger alene.
Men den rettslige utviklingen fra reaktiv til såkalt preaktiv etterforskning er ennå ikke et avsluttet kapittel. I disse dager diskuteres det hvorvidt politiet skal få hjemmel til utvidet dataavlesning – blant annet ved innstallering av «trojanere» – slik at de kan lese hva som skrives uavhengig av hva som kommuniseres ut.
– Foreløpig er dette bare et forslag, men både nasjonalt og globalt går utviklingen går i denne retningen. Definisjonene blir videre og vagere, og det er ikke på forhånd gitt hvem det er grunn til å undersøke. Potensielt kan denne utviklingen ha en nedkjølende effekt for ytringsfriheten, mener Wessel-Aas, som også er bekymret for at kildevernet svekkes hvis man ikke kan stole på helt alminnelige informasjonskanaler.
En tredje bekymring er rettssikkerheten:
– Det blir vanskelig, om ikke umulig, å etterprøve sakene for domstolen i etterkant – helt enkelt fordi man ikke kan ikke etterprøve det man ikke vet.
Den eneste i panelet som ikke deler Wessel-Aas’ bekymring, er – ikke overraskende – representanten for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
– Vi må ikke glemme at PST er her for å beskytte demokratiet, sier Jon Hoffmann, fagdirektør ved sikkerhetstjenesten.
Han sier at han tar kritikken fra EOS-utvalget på alvor – og rydder opp fortløpende. Eldbjørg Løwer, leder av EOS-utvalget, mener den største utfordringen er vage grenser i lovgivningen.
– Utviklingen går fort, og vi trenger å vite hvordan vi skal møte framtiden. Grensene for hva vi skal overvåke blir stadig bredere, men for kontrollvirksomhetens skyld bør lovene være så direkte som mulig, sier Løwer.
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, er først og fremst bekymret for kildevernets framtid.
– I dag ser vi eksempler på at myndighetene aktivt går inn for å kontrollere kilder. Hvis du skal ha kildevern i dag, må du ta med kilden og gå en tur i skogen, sier Jensen, og minner om at den beste journalistikken ofte bygger på at noen har brutt en lovregel.
Noen er bekymret – andre ser ut til å ta utviklingen med stoisk ro. Men én ting er det liten tvil om: Ytringsfrihetens vilkår har endret seg drastisk på kort tid.
– Vi har aldri hatt en prinsipiell debatt i Norge om hvordan denne utviklingen påvirker ytrings- og pressefriheten. Vi mangler en evaluering av lovgivningen, oppfordrer Wessel-Aas.
Verdens pressefrihetsdag er 3. mai.
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Tid for motvekst?
– Det vokser frem et overvåkingssamfunn nå. Men det er ikke DDR, sier forfatter Eirik Newth. I dag lanseres hans «Overvåkingsamfunnet» – fjerde bok i Pro et contra-serien. (10.8.2014)