En følelse av tilhørighet

INNSPILL: Norge er et land med mye rart i, sport, korps, politikk, gaming og religion et massivt nettverk av ungdomsorganisasjoner, mange samlet i LNU, og mange med sin egen sommerleir. Felles for disse er påvirkningskraften de har ovenfor en enkelt ungdoms liv og hvor stor en forskjell det kan gjøre fra ensomhet til tilhørighet.

For mange kan EN sommerleir bety forskjellen på et liv i ensomhet og et liv i vennskap og fellesskap, det vet jeg fordi det var slik for meg.

Jeg har æren og gleden av å få være med å arrangere sommerleirer og har hatt denne gleden i snart tre år. I løpet av disse årene har jeg sett mye, både godt og vondt. Det beste jeg ser er gang på gang når folk møter hverandre etter et helt års fravær fra hverandre og det å observere den gleden og glimtene i øynene til folk i det de klemmer og klikker på plass igjen, år etter år.

Det å se bånd som knyttes gang på gang med nye folk som kommer ut av skallene sine er en helt spesiell følelse. Jeg blir rørt av å se all kjærligheten som spres blant folk i løpet av en ukes leir fra start til slutt.

Spesielt i år har jeg lyttet en del til folk som har snakket om hvilken påvirkning deres første gang på leir har hatt på livene deres – folk som har kommet ut av store tomme skall og fått et nytt mot for verden etter å ha sett at det fins en plass for dem i en ungdomsorganisasjon.

Det å merke fellesskapet som dannes i norske ungdomsorganisasjoner gjør meg rett og slett rørt og viser meg gang på gang at noe så positivt kan skape gledestårer som ingen andre kan.

Det å observere hvor viktig et slikt fellesskap blir, og å se påvirkningen dette har på en persons liv er imponerende, og jeg blir så glad for å være en del av dette. Det er for meg en fantastisk følelse å vite at jeg har vært med å skape en slik positiv endring i noens liv på bare en uke i en sommer.

Dette året er nok året jeg har vært mest bevist på dette, etter å ha snakket med andre i forskjellige organisasjoner og sett lidenskapen som skapes etter en enkelt leir. Jeg har snakket med deltagere hvorpå flere legger ut om hvordan livet har endret seg etter sitt møte med organisasjonen.

Jeg kjenner meg spesielt godt igjen da nøyaktig det samme skjedde med meg og jeg er sikker på at det vil skje med flere.

Så nå som vi nærmer oss slutten på sommeren har jeg en enkelt ting å si til ungdommer der ute som føler de sliter, ikke passer inn eller som føler seg ensom;

Ta steget på leir, møt en haug med ukjente og skap en forandring. Jeg kan love deg at dette vil skape minner for livet og venner du ikke vil være foruten.

Det å se hvordan denne tilhørigheten endrer folk til det positive og gir dem noe å bli en del av er en flott følelse, det å vite at man har hjulpet noen å finne en mening er enda bedre, så for det, takk og lykke til!