Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Josef Moradi er mottaker av Humanistprisen 2019. Foto: Aslaug Olette Klausen

Eks-muslimen og asylsøker Josef Moradi får Humanistprisen 2019

HEF ønsker oppmerksomhet mot overgrep og diskriminering av ikke-troende

Human-Etisk Forbunds Humanistprisen 2019 tildeles den afghanske ateisten og eks-muslimen Josef Moradi. Han lever i dag i skjul for norske myndigheter, som vil sende ham tilbake til Afghanistan.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.11.2019 kl 15:58

Det ble i dag offentliggjort at Human-Etisk Forbund tildeler Josef Moradi (25) Humanistprisen 2019.

- Humanistprisen 2019 tildeles Josef Moradi for å ha gitt et ansikt til ikke-religiøses prekære situasjon i en verden der religion brukes for å innskrenke grunnleggende rettigheter, sier styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund i en pressemelding.

Ulovlig opphold

Moradi er afghansk asylsøker med avslag på opphold i Norge. Tidligere i år trodde Oslo tingrett på at Moradi er ateist, men retten avviste likevel hans søknad om asyl i Norge. Asylsøknaden ble først avslått av UDI, deretter i Utlendingsnemda, før han tok saken til retten.

I Afghanistan - som i 11 andre land - er det dødsstraff for apostasi, altså frafall fra religion. Rettens begrunnelse for at han likevel fikk avslag var imidlertid at det skal være mulig for frafalne å leve Afghanistans hovedstad Kabul.

- De sier jeg kan være der, og følge de muslimske ritualene. Men jeg hater det, sa Josef Moradi da Fri tanke møtte ham for intervju.

- Islam er et fengsel jeg har rømt fra. Det å skulle gå tilbake og leve innenfor religionens rammer, det er ikke mulig. Jeg har sagt i retten, og til UNE, at jeg aldri vil skjule mitt liv igjen. Jeg forstår ikke hvordan retten i verdens mest demokratiske land ikke kan gi meg muligheten til å leve ut mitt livssyn, og gi meg ytringsfrihet.

Les hele intervjuet fra Fri tankes papirutgave.

Seinere i år ble det kjent at en iransk familie som har konvertert til kristendom fikk medhold i sin sak i Borgarting lagmannsrett, og får opphold i Norge. Hadde Moradi vært kristen er det mye som tyder på at også han ville ha fått opphold i Norge.

Fri tanke kunne den gang vise at Landinfo, utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, baserte sin informasjon om situasjonen for ateister og konvertitter på rapporter som sist var oppdatert i 2014 og 2013.

Moradi lever i skjul mens han venter på at ankesaken kommer opp for Borgarting lagmannsrett i april neste år. Han har et lite nettverk av norske støttespillere som står opp for ham, blant dem Rita Johansen Haga, som Moradi ser på som en morsfigur. Hun organiserte en innsamlingsaksjon på Spleis, som skaffet midler til utgiftene til ankesaken.

Synliggjøring

I begrunnelsen for prisen fra Human-Etisk Forbund, heter det at:

«I fare for eget liv har Josef Moradi stått opp for retten til tanke- og trosfrihet, og gjennom dette synliggjort at menneskerettighetene faktisk garanterer retten til frihet fra religion. Gjennom sin kamp har han gitt en stemme til de ikke-religiøses utsatte situasjon i mange land, og samtidig bevist at kampen for de humanistiske grunnverdier ikke er en eksklusiv vestlig kamp.

Samtidig påminner det engasjementet som saken har vekket i Norge oss om at det er vår felles oppgave å skape de samfunnene vi ønsker å leve i, påpeker Human-Etisk Forbunds styreleder.»

I går ble Humanists Internationals årlige rapport Freedom of Thought Report 2019 lansert. Den viser hvordan situasjonen for ikke-troende og ateister ikke er blitt særlig bedre det siste året. I hele 22 land er det ulovlig å si fra seg den religionen man er født med (apostasi). Dette gjelder stort sett islam. I 12 av disse kan apostasi altså straffes med døden.

«Blasfemi», som kan forstås som alt fra å «såre religiøses følelser» til å definere seg som ateist, straffes i hele 74 land. I 43 av dem ved fengselsstraff og i seks av dem med dødsstraff.

Prisutdeling

Blant drøyt 30 forslag til mottaker av prisen, ble Josef Moradi enstemmig valgt av juryen. Humanistprisen består av et diplom og et prisbeløp på kroner 100 000.

Josef Moradi sier til Fri tanke at prisen kom helt overraskende på ham, men at den også derfor betyr ekstra mye.

- Det var et sjokk. Jeg hadde ikke forventet noe som dette. En slik pris betyr at jeg har blitt sett og hørt. Og det å bli sett betyr veldig mye, sier en glad prisvinner.

- Det var et sjokk. Jeg hadde ikke forventet noe som dette

Moradi vil imidlertid ikke være tilstede under prisseremonien lørdag. Årsaken er hans egen sikkerhet.

- Jeg skulle veldig gjerne vært tilstede for å motta prisen på landsstyremøtet i Human-Etisk forbund. Jeg vil personlig takke alle de fantastiske menneskene der som har sett meg og gitt med denne prisen. Det er veldig vondt at det ikke går, sier Moradi.

Prisen har for øvrig også en økonomisk betydning for ham. Han er som nevnt uten både jobb og annet livsopphold. Prispengene vil derfor gå til opprettholdelse av hverdagslivet i påvente av ankesaken som er berammet i april. I tillegg til eventuelle midler som trengs inn i rettssaken.

Sist gang Humanistprisen ble delt ut, var i 2016. Den gang gikk hederen til mannskapet på redningsfartøyene Siem Pilot og Henry von Koss for å ha vært med og reddet båtflyktninger i Middelhavet. Prisen er blitt delt ut siden 1988 til personer, grupper eller organisasjoner som har bidratt til å fremme humanistiske idealer. Blant tidligere prismottakere er Bernt Hagtvet, Anette Thommesen, Odd Børretzen og Odd Grythe.

Humanistprisen deles ut til en enkeltperson, gruppe eller organisasjon som har bidratt til å fremme humanistiske idealer og prinsipper. I år går prisen til Josef Moradi, som har gitt et ansikt til ikke-religiøses prekære situasjon i en verden der religion brukes for å innskrenke rettigheter. (Video: Human-Etisk Forbund)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...