Kontakt
Hvordan henger snille ting som healing og chakralære sammen med svartsynte konspirasjonsteorier om at verdens ledere egentlig er reptiler fra verdensrommet? Svaret ligger i begrepet konspiritualitet, skriver John Færseth.
Begrepet Konspiritualitet beskriver hvordan «feminin» nyåndelighet og «maskulin» konspirasjonstenkning finner sammen. John Færseth utforsker fenomenet.
John Færseth
Publisert: 30.11.2013 kl 20:27
Sist oppdatert: 30.11.2013 kl 23:59
Forrige helg ble det på nytt arrangert alternativmesse på Lillestrøm med over 300 utstillere og et utall foredrag, med temaer som gikk fra magnetterapi til meditasjon. På ”markedsplassen” nærmest scenen fant man blant annet en av Norges største onlineforhandlere av alternative helse- og velværeprodukter.
Eieren av denne nettbutikken har i lengre tid vært en aktiv motstander av vaksiner som han blant annet har hevdet inneholder mikrochiper. Nylig hevdet han offentlig at det nazistiske folkemordet i virkeligheten var organisert av ”sionistiske” jøder som ønsket å eliminere andre jødiske retninger.
Han var på alternativmessen for å presentere produkter, ikke for å snakke politikk. Det var også dette magasinet Visjon – som stod som arrangør av messen – brukte som forklaring på at de hadde tillatt ham å delta, til tross for at de var klare over holdningene hans.
Alt dette er et eksempel på den sammenblandingen av konspirasjons- og alternativkultur som kalles konspiritualitet.
Fenomenet har på mange måter har blitt selve problembarnet for alternativbevegelsen, i hvert fall for den delen som ønsker å fremstå som mainstream.
Begrepet konspiritualitet ble lansert i 2011 av Charlotte Ward og David Voas ved University of Manchester som en betegnelse for hvordan konspirasjonsteoriene har sevet inn i det nyåndelige eller alternative feltet siden 1990-tallet. Ifølge Ward og Voas har disse to kulturene i utgangspunktet lite til felles.
Nyåndeligheten er ”feminint” orientert med fokus på det personlige og private, og med optimistiske forventninger om en snarlig oppvåkning. Konspirasjonskulturen - som har utspring i høyreorienterte eller høyreekstreme amerikanske miljøer – har på sin side tradisjonelt vært mannsdominert, opptatt av å forklare verdensbegivenheter, som regel med en pessimistisk grunntone preget av forventninger om et kommende diktatur eller ”New World Order”.
Samtidig hevder Ward og Voas at det hele tiden har eksistert en rekke fellestrekk. Begge er for eksempel grunnleggende holistiske. De er opptatt av å se sammenhenger og skjulte mønstre. Sentralt for Ward og Voas er hvordan internett har gjort konspirasjonsteorier til en del av det ”koldtbordet” alternativbevegelsen ofte oppfattes som, der man setter sammen sin egen blanding av litt homøopati, litt engletro og krydrer med en dash reinkarnasjon og karma.
Det er vanlig å mene at konspirasjonsforestillinger med rot i amerikansk milits- og ytre høyre- kultur først fant veien til andre miljøer gjennom UFO-kulturen slik den er kjent fra bøker, blader og konferanser. Her hevdet for eksempel den innflytelsesrike forfatteren og foredragsholderen Milton William Cooper allerede rundt 1990 at det siden kort etter andre verdenskrig hadde foregått et utstrakt samarbeid med utenomjordiske vesener, i regi av en ”skyggeregjering” dominert av mørke krefter som ønsket å bruke dette til å innføre et verdensdiktatur.
Ifølge Ward og Voas var imidlertid den store popularisatoren av disse ideene, og den som koblet dem med ”positive” nyåndelige forestillinger om at alt egentlig er ett, og om behovet for en åndelig oppvåkning, engelskmannen David Icke.
Den tidligere sportskommentatoren David Icke har blitt beskrevet som ”den eneste som kan få kristne patrioter og nynazister til å sitte side om side med sekstiårige gudinnedyrkere”.
I bøker som The Robots' Rebellion (1994) kom Icke med en rekke påstander som frem til da hovedsakelig hadde vært kjent fra amerikansk ytre høyre. Her hevdet Icke at det hemmelige selskapet Illuminati, med den jødiske Rothschildfamilien i spissen, står bak den amerikanske sentralbanken Federal Reserve, og at de har som endelig mål et verdensherredømme som blant annet skal oppnås ved hjelp av FN.
I boka hevdet Icke også at den amerikanske våpenloven fra 1968 - som satte visse begrensninger på våpenkjøp - i virkeligheten var kopiert direkte fra Nazi-Tyskland med den hensikt å frata amerikanske patrioter muligheten til å forsvare seg. Og om ikke lenge skal alle mennesker utstyres med strekkoder til bruk ved varekjøp og i banken.
I tillegg til dette hevdet Icke intet mindre enn at verden i virkeligheten styres av utenomjordiske reptiler som er i stand til å ta på seg menneskeham, og som utgjør det meste av jordens konge-, politiker- og finansfamilier.
Icke anser sionistbevegelsen for å være blant romøglenes viktigste redskaper. Han gir sionistene det egentlige ansvaret for Holocaust og anbefaler folk å lese hatskriftet Sions Vises Protokoller med det forbeholdet at ”jødene” i virkeligheten er et kodeord for de utenomjordiske reptilene.
Det viktigste i denne sammenhengen er imidlertid hvordan Icke kombinerte dette budskapet med et ”mykt”, nyåndelig inspirert image.
I Norge ser det ut til at UFO-bevegelsen har vært en innfallsport for denne typen ideer. Organisasjonen NETI (Norwegian Organization for the study of Extra Terrestrial Intelligence) har siden 1997 markert seg som mindre vitenskapelig og mer åndelig orientert enn den større organisasjonen UFO Norge. De har blant annet deltatt på flere alternativmesser.
Grunnleggeren Pål Aune vakte oppsikt i 2001 da han under en alternativmesse i Stavanger blant annet foredro om jødenes rolle i Illuminati, og hvordan den kalde krigen egentlig hadde vært regissert av sataniske krefter. Både David Icke og Milton William Cooper ble i samme periode sitert i artikler i medlemsbladet UFO-nytt.
I bøkene sine siterer Icke flere ganger det australske tidsskriftet Nexus, som på 1990-tallet begynte å kombinere artikler om UFOer, vegetarkost og aromaterapi med mer konspiratoriske artikler om tankekontroll og svarte FN-helikoptre som kom for å sette amerikanske patrioter i leire.
Ikke minst hadde bladet artikler om den kyniske legemiddelindustrien, et tema vi kjenner igjen fra mange moderne konspirasjonsteoretikere. Interessant nok ser kildene til mange av artiklene – inkludert dem som handlet om vaksiner – ut til å være hentet den høyreekstreme amerikanske militsbevegelsen, der vaksiner ofte settes i forbindelse med påståtte befolkningsreduksjonsprogrammer, noe vi også finner igjen hos norske forfattere som Per-Aslak Ertresvåg.
I 1990 ble Nexus til og med overtatt av en tidligere nynazist, Duncan Roads, som gjorde det til et talerør for antisemittisme. En svensk utgave ble i samme periode redigert av Lars Adelskogh som også oversatte en rekke antisemittiske og rasistiske bøker.
På samme tid ble også alternativmedisin kombinert med ren antisemittisme i form av den såkalte ”Nye Germanske Medisinen”, grunnlagt av norsk-tyske Ryke Geerd Hamer. Mens det alltid har vært en skepsis mot legemiddelindustrien, skilte denne seg ut ved å anse hele skolemedisinen som en ondsinnet svindel fra jøder som både ønsket å tjene penger på uvirksom behandling og å ta livet av flest mulig ikkejøder.
Hamers teknikker ble blant annet demonstrert under alternativmessen i Bergen i 2002, under navnet ”Den nye medisinen”, muligens fordi ordet ”Germanske” hadde en litt vel dårlig klang. Også her ble David Icke brukt som kilde til at sannheten om denne behandlingen ble undertrykt.
Konspiritualitetens gjennombrudd kom ifølge Ward og Voas i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001. Angrepene førte både til to upopulære kriger i Afghanistan og Irak, og til at det oppstod konspirasjonsteorier om at president George W. Bush selv hadde stått bak angrepene. Blant dem som sluttet seg til demonstrasjonene for fred både i Norge og utlandet var representanter for alternativbevegelsen, som på den måten ble mer politisert enn tidligere.
Samtidig tjente de fremvoksende teoriene om at verden stod foran en transformasjon i desember 2012 til å bringe enkelte alternative nærmere konspirasjonsmiljøene, spesielt de som ventet seg en undergang som man antok ble holdt skjult av myndigheter og forskere, men også de som håpte en åndelig frekvensendring ville føre til en verden med mindre undertrykkelse og utbytting.
Gjennombruddet viste seg også i Zeitgeist-filmene, som både forsøkte å vise at all religion i virkeligheten var basert på gamle solmyter, og at verden i virkeligheten ble styrt av en liten elite som blant annet hadde organisert terrorangrepene 11. september 2001. Zeitgeist-filmene argumenterte samtidig for at eliten kunne beseires ved en blanding av en åndelig oppvåkning og kreativ bruk av ny teknologi.
I Norge på 2000-tallet kom aktører som Per-Aslak Ertresvåg og Rauni-Leena Luukanen på banen. Budskapet var paranoid og optimistisk på samme tid, og kombinerte UFO-forestillinger og forestillinger om tankekontroll med tanker om at den beste måten å overvinne dette på var gjennom fredelig avsløring av elitens planer. De to har for eksempel beskrevet Anders Behring Breivik som en ”biorobot”.
Et nøkkelbegrep i konspiritualiteten er forandring. Målet er å velte skyggeregjeringen, men dette skal ikke oppnås med bruk av vold, men ved at menneskene våkner og blir klare over hva som foregår - altså ikke så ulikt nyåndelige forestillinger om en ”frekvensendring”.
Ofte snakkes det om ”å selv bli den forandringen du ønsker” gjennom å kutte ut for eksempel tv, kjemiske tilsetninger og skolemedisin, samtidig som man arbeider for å spre budskapet til andre. I miljøet er det en stor interesse for ”varslere” (whistle blowers) som hevder å ha en fortid som agent for ”fienden”. Et eksempel her er John Virapen som selv hevder å ha vært høyt oppe i legemiddelindustrien.
Mens Unityhuset i Oslo jevnlig holder foredrag med Nyhetsspeilets Hans Gaarder og er vertskap for kurs i såkalt ”metamedisin”, som i praksis er et nytt navn på Hamers «Nye Germanske Medisin», har selskapet og tidsskriftet Alternativt Nettverk, i dag kjent som Visjon, hele tiden hatt et vanskelig forhold til den konspirituelle strømningen.
På den ene siden har det i årenes løp flere ganger blitt slått ned på de mest ekstreme utslagene, for eksempel ved et permanent veto mot å invitere David Icke til nettverkets arrangementer, og et tilsvarende veto da Per-Aslak Ertresvåg skulle holde nok et foredrag for to år siden.
Pål Aune fra NETI ble også kastet ut fra en alternativmesse da han brukte organisasjonens stand til å fremme holocaustrevisjonisme. Samtidig har nettforaene Altnett og Ildsjelen i perioder vært viktige steder for vekst og utvikling av konspirituelle ideer.
Det er heller ikke vanskelig å oppleve denne typen foredrag om man oppsøker alternativmesser andre steder i landet, som ikke er organisert av Visjon. Og til tross for en tilsynelatende oppriktig avstandstagen fra Visjons side for få måneder siden, deltok altså minst en antisemittisk konspirasjonsteoretiker ved årets messe.
En tentativ konklusjon blir derfor at mens viljen til å slå ned og sette grenser er der, og sikkert har vært der hele tiden, finnes det en ambivalens rundt når det er riktig å sette disse grensene.
Det er fristende å tro at denne ambivalensen henger sammen med hvordan alternativbevegelsen fungerer og liker å se på seg selv. Tanken om at alle er frie til å sette sammen sin egen sannhet, blir ofte kombinert med en tilsvarende toleranse for «andres sannheter» i hvert fall så lenge disse ikke blir fremmet direkte.
I tillegg finnes det et ønske om å unngå det meningsmonopolet man ofte har kritisert med tradisjonell, organisert religion.
Dermed blir det vanskelig å ta et fullstendig oppgjør med konspiritualiteten - selv der den går over mot ren rasisme – uten å gå på akkord med sine egne idealer.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Tid for motvekst?