Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Tilsvar til John Færseths mange feilvurderinger

Fredag 10. mai var Steve Bannon i Oslo og holdt et engasjerende foredrag for en fullsatt storsal i Oslo Militære Samfunn.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Bannon gav valuta for pengene, samt klare svar på spørsmålene som ble stilt etterpå. Det er lett å skjønne hvorfor han er ansett som en toneangivende og samlende kraft på høyresiden.

John Færseth derimot – i sitt innlegg i Fri Tanke den 14.05 – klarer knapt å trekke fram noe positivt i Bannons foredrag. Det er ganske utrolig at han har vært til stede på foredraget uten å få med seg hvorfor de tankene og ideene som Bannon tok opp har så stor vekst i Europa.

Tidlig i innlegget kommenterte Færseth at representanter fra venstre- og høyresiden hadde et sammenstøt på utestedet The Dubliner tidligere på dagen. Dette gjorde han uten å opplyse om at det var nettavisen Ekte Nyheter som hadde invitert tilhengere av Bannon til en hyggelig og sosial samlingsstund før foredraget, og at alt hadde foregått helt rolig – side ved side med andre gjester - fram til en av deltakerne ble angrepet av en voldsaktivist fra miljøet rundt partiet Rødt. Det er ikke første gang dette er skjedd i det siste. Voldstilbøyeligheten fra ytre venstre er påtrengene, uten at Færseth ser ut til å ha fått dette med seg.

Videre presenterer Færseth Bannons rolle som valgkampleder for Trump og Bannon sin rolle i Breitbart News, bortimot utelukkende negativt. Han evner ikke å få med seg Breitbarts vekst i USA og at for eksempel konservative Fox News nå er langt større enn venstresidens CNN i USA. I det hele har venstresidens TV-kanaler den senere tid hatt en negativ utvikling i markedsandel hos amerikanske TV-seere sammenliknet med konservative TV-kanaler. Det er helt vanlige amerikanere som er innom Fox og Breitbart og de er faktisk i flertall. Da blir det for lettvint å omtale Breitbart News som et «sterkt høyreorientert nettsted».

Det «kontroversielle innreiseforbudet» fra syv, i hovedsak muslimske land, som Færseth skriver at Trump introduserte, var ikke mer kontroversielt enn at det hadde god støtte i befolkningen og at Barack Obama hadde gjort omtrent det samme tidligere overfor eksempelvis irakere. Færseth glemte også å få med at dette var en midlertidig stans i innvandringen fra disse landene. Liknende forslag diskuteres forresten nå i flere land i Vest-Europa som et av grepene for å få kontroll med økende kriminalitet og kostnader som følge av ukontrollert innvandring.

Det blir noe platt og gjentakende når Færseth stadig omtaler partier han ikke er enig med i kritiske ordelag. Hva synes vi for eksempel om Færseths beskrivelse «høyrepopulistiske og euroskeptiske partier»? Er det virkelig ikke mulig å omtale partier som har sterk økende støtte i befolkningen i land som Sverige, Frankrike og Italia litt mer nøytralt? Den økende tilslutningen disse partiene har fått de siste månedene vitner vel om at de representerer folkemeningen i stor grad?

Mot slutten klarer ikke Færseth å dy seg fra å trekke nazist- og rasistkortet enda en gang. «Nazisvin, nazisvin, ha deg ut av byen min» lød det utenfor, skriver Færseth, før han pliktskyldigst måtte innrømme at han ikke kunne finne særlig mange nazister i storsalen akkurat den dagen. Men, hvorfor kommenterer han ikke det faktum at disse uroelementene fra venstresiden får stå og skrike ut løgnene sine? Hvorfor har venstresiden i det hele tatt så store problemer med å ta tak i volden og de grove karakterbeskrivelsene som den ekstreme venstresiden utfører både på internett og på åpen gate? En seriøs journalist burde hatt klarsyn nok til å kritisere begge sider?

Undertegnede ser at folk flest begynner å bli svært lei av at personer og partier som tør å stille kritiske spørsmål til innvandringen stadig blir omtalt som «innvandringsfiendtlige miljøer» som Færseth gjør i sitt innlegg. Hvordan er det mulig at journalister som Færseth ikke har fått med seg utviklingen i Sverige og Frankrike for å ta to eksempel? Synes han virkelig selv det er holdbart å omtale dem som er skeptiske til innvandringen og opptatt av å få fram hvilke følger det får som «innvandringsfiendtlige»?

Resten av artikkelen skal jeg forbigå i stillhet. Det at han tar seg tid til å skrive at Bannon hadde forsovet seg, er vel illustrerende for at Færseth overhodet ikke evner å ta til seg at velgerne i Europa nå rangerte innvandring som den viktigste politiske enkeltsaken i EU-valget.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...