Staffan Gunnarson: Samme vilkår kan aldri bli undertrykkende

- Om konsekvensen av en politikk blir ikke-humanistisk må humanister tenke seg om, skriver Staffan Gunnarson. Publisert 25.9.2007 Lars Gule skriver ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.09.2007 kl 13:14

- Om konsekvensen av en politikk blir ikke-humanistisk må humanister tenke seg om, skriver Staffan Gunnarson.

Publisert 25.9.2007

Lars Gule skriver i debatten om religiøse skoler blant annet at "vi må gjerne mene... at barnekonvensjonen legger et moralsk press på foreldre om å gi sine barn en pluralistisk oppdragelse...". Her er vi veldig enig. Spørsmålet er dog om den obligatoriske skolen skal garantere pluralisme og objektivitet i undervisningen av alle barn eller bare håpe at foreldrene og/eller forskjellige livssynssamfunn vil gi dem det?

Dette dreier seg jo ikke om en privatsak, men om en uhyre viktig felles samfunnsinteresse: den skoleplikten som omfatter alle. Verken elevenes eller foreldrenes religions- og livssynsfrihet vil på noen måte bli truet, hvis man garanterer konfesjonsløs undervisning. Barn må få en plattform slik at de selv kan vurdere ulike livssyn og ideologier de vil tilslutte seg. Skolen skal være en nøytral arena, med et felles samfunnsideal om demokrati og pluralisme.

Vi bør stå for en sekularisme som ser religionsfriheten som en meget stor verdi, både for alle samfunnsborgere og for barna i skolen. Dette er sann demokratisk humanisme, som ikke kan sies å skade noen. Det er faktisk veldig galt å se disse prinsippene som en slags fundamentalistisk sekularisme. De likestiller nemlig mennesker uavhengig av tro eller ikke-tro og gir dem de samme grunnforutsetningene i livet. Å kalle dette for en form for undertrykkelse er ganske bisarrt og er feilslått som humanistisk argumentasjon. Det er da forskjell på permanent å ta barn fra sine foreldre og kun å ville sikre dem en allsidig undervisning.

Hvis det hadde vært sånn at humanister og sekularister hadde ønsket å skape en skole for den "vitenskapelige ateismen" a-la Sovjetunionen, så kunne man ha skjønt advarslene. Nå er hele poenget at ateisme og humanisme må granskes og vurderes nøye, sammen med andre ideologier og religioner, så det er ikke aktuelt å diskriminere noen.

Det blir meningsløst å betegne svenske Humanisternas konsekvente sekularisme som "de gode hensikters tyranni", slik Gule har gjort ved en tidligere anledning. I Sverige har Humanisterna for eksempel, som en naturlig del av religionsfriheten, støttet muslimers rett til å bygge moskeer. Noe som ikke har ført til en samtidig støtte for representanter for ulike livssyn å styre innholdet i den obligatoriske undervisningen for barn. Denne holdningen krenker ikke noen, tvert imot forhindrer den intellektuelle overgrep på barn. Humanisters frihet blir da heller ikke krenket bare fordi de ikke får lov til å starte skoler får egne barn?

Foreldre har et ansvar for å oppdra sine barn, noe ingen vil ta fra dem når det gjelder hjem og fritid. Poenget er bare at barn skal få en motvekt, et vindu mot verden, særlig når foreldrene mangler evne eller lyst til å gi dem det. Det gjelder både troende og ikke-troende. Uansett hvem som holder i undervisningen - det offentlige eller det private - bør humanister kreve at den skal være ikke-konfesjonell. I et moderne demokrati skal skolen være sekulær og formidle kunnskap om, ikke oppdragelse i, religion og livssyn. Dette skal alle barn ha rett til.

Svært overraskende er Gules parafrasering av Voltaire: "jeg vil forvare inntil døden din rett til å tro og praktisere slik du vil og til å oppdra dine barn slik du vil - også i religiøse friskoler om du så vil". Dette avslører en kollektivistisk tilnærming som burde være fremmed for humanister og viser frem et lett skremmende syn på barn som nærmest rettsløse i forhold til et så avgjørende spørsmål som utdanning. Barn er også individer, de tilhører ikke bare en eller annen livssynsgruppering. De må kunne få støtte og finne en vei ut, når de trenger det. Det har vi mange eksempler på, fra dem som lever i lukkede miljøer Det hadde vært bedre om vi inntil døden kunne forsvare barns rett å bli oppdratt i et skolemiljø der kunnskap går foran tro.

Om konsekvensen av en politikk blir ikke-humanistisk må humanister tenke seg om. En enkel regel er hele tiden å bruke de grunnleggende sekulære prinsippene. De som handler om et skille mellom stat og kirke, mellom skole og religion. Dette bør kreves av staten og av hver enkelt lærer i skolen at man følger disse. Når staten ikke klarer dette kan det være fristende å bruke foreldreretten, men det leder fort til verre problemer enn dem man først ville løse. Livssynsfriheten er det eneste holdbare motivet på lang sikt, for et demokratisk og pluralistisk samfunn for alle borgere.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...