Før jul aksjonerte Humanistisk Ungdom mot gudstjenester i skolens regi. Les om det her og her.Det førte til reaksjoner både for og i mot, også på Fritanke.no:-Smålig aksjon fra Humanistisk Ungdom-Rosverdig aksjon fra Humanistisk Ungdom-Vi har en god sak!- Å bake pepperkaker utan å få smake-Både god sak OG god aksjon- Svar til Helene Lindqvist

Snorre Standish Norheim: Kva er det Humanistisk Ungdom eigentleg vil ha sagt?

Slik det ser ut no jobbar Humanistisk Ungdom ad hoc. Ein kjempar altså mot saker, men er det alt organisasjonen skal jobba for? Utan noko eige vert or...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.01.2009 kl 10:15

Slik det ser ut no jobbar Humanistisk Ungdom ad hoc. Ein kjempar altså mot saker, men er det alt organisasjonen skal jobba for? Utan noko eige vert organisasjonen ei samling av motstandarar, og ikkje av forkjemparar, skriver Snorre Standish Norheim, som er lokallagsleder i Humanistisk Ungdom på Jæren.

Publisert: 6.1.2009

Aksjonen Humanistisk Ungdom har gjennomført, har reist naudsynt debatt om julegudstenestene, som kvar desember månad vert haldne over det ganske land. Vidare er debatt om aksjonsforma reist. Endå viktigare er ein debatt om kva det er Humanistisk Ungdom eigentleg vil ha sagt.

Når det gjeld å skapa åtgaum, har Humanistisk Ungdom (HU) vore gode. Krava om at gudstenesta ikkje skal vera i regi av skulen, at gudstenesta ikkje skal verta halden som skuleavslutning m.m., må verta haldne. Skular over heile landet deltek årleg i julegudstenester, utan at reelle tilbod vert gjevne. Korkje semje ved passivitet eller tradisjonar er grunnar gode nok til at skulegudstenesteordningar landet rundt permitterer valfridommen mellombels.

Likevel har ein vorte kritisert for aksjonen, av di skulegudstenesteordninga ikkje er obligatorisk. Problemet er sjølvsagt at det heiter at slik skal det vera, men at det ikkje på langt nær alltid er slik. Det er dette som er kjernen, likevel gjer retorikk om dissonans mellom aksjonen og humanistisk toleranse, seg gjeldande. Klarer ein ikkje å understreka at nettopp den individuelle trusfridommen er bakgrunnen for aksjonen, og at julegudstenestene er i strid med denne, sit ein att med ein lite respektfull aksjon og eit framleis latent siktemål, som ikkje heilt er vorte oppfylt. Er det råd til å koma med kritikk på dette punktet, har ein ikkje vore klåre nok. Det er problematisk at ein fell for retorikken frå dei som er imot aksjonen. Det verkar nemleg for enkelt.

Det ein i samband med julegudstenesteaksjonen skulle ha sagt, var at øyreproppane er eit symbol for at det finst mange menneske i Noreg som ikkje vert høyrde når den kristne kulten vert kollektiv gjennom skulen - utan den einskilde sitt samtykkje. Til saman utgjer desse ei stor gruppe, som det òg må takast omsyn til. På denne måten hadde ein understreka at ein ikkje fører krosstog mot kristendommen. Ved å ikkje nemna dette punktet direkte, gav ein både grobotn og grunn til slik skepsis. Somme vil meina at kritikken då kjem med rette. Det som då skjer, er at ein kan koma i konflikt med det synet eigne medlem måtte ha på saka, men òg det som er det eigentlege målet ved aksjonen.

Det er med blanda glede eg ser overtydde representantar for HU, uttrykkja argumenta sine ved hjelp av døme frå såre forteljingar og retoriske spørsmål utan tyngd, sett noko på spissen. Men dette handlar om å visa seriøsitet. Skal ein koma med døme, skal dette koma etterpå. Vising til einskildsaker er dårleg argumentasjon - ståande åleine. Nyleg fekk eg referert ei utsegn frå ein teaterinstruktør, som hevda det var umogleg å setja opp ei god framsyning utan å kunna gjeva att innhaldet i forteljinga. Det kan sjå ut som om Humanistisk Ungdom har falle i denne fella: ein skal kunna stoffet sitt.

Det er viktig å hugsa at ein har ansvar overfor medlemma i organisasjonen. Det er einskildpersonane som utgjer organisasjonen, og det må ein vera klår over. Fleire har reagert på aksjonen - blant desse medlem. Slagordet i samband med julegudstenesteaksjonen er - slik somme har vore inne på - fullstendig blotta for relevans, og i strid med kva mange meiner HU er tuft på. Det å kunna stoffet sitt, og så presentera det, går ut på å veta kvar medlemma står, og så uttrykkja dette. Klarer ein ikkje det, provar ein at ein slett ikkje er sikker på kva det er.

Nettopp fokuset som er kome på HU som vil stengja Guds ord ute inne i kyrkja, er uheldig av di det verkar hemjande sidan dialog er prioritert i HU; samstundes er det svært treffande: Det vert saka som er viktig, framføre kvifor Humanistisk Ungdom er rett organisasjon til å diskutera og lyfta han fram. Slik det ser ut no jobbar HU ad hoc. Ein kjempar altså mot saker, men er det alt organisasjonen skal jobba for? Utan noko eige vert organisasjonen ei samling av motstandarar, og ikkje av forkjemparar. Ein har sine røter og si livgjevande saft i det ein kjempar mot. Eksistensgrunnlaget er såleis ikkje særleg solid - og heller ikkje særleg samlande.

Det er all grunn til å slå fast at rekrutteringa ikkje er blant dei enklaste oppgåvene HU har. Samstundes er det, i alle fall for ein periode fram til organisasjonen er stabil, kanskje den viktigaste. Det har vist seg at spreidde lokale tiltak ikkje er nok. I heile si korte levetid har HU vore lite synlege nasjonalt, men aksjonen er eit steg i riktig retning. Det lyt vera klårt for alle at satsinga må skje nasjonalt, for å kunna skapa vekst. Berre på den måten kan HU visa seg som eit seriøst og truverdig tilbod. Dette føreset satsingar som julegudstenesteaksjonen, men i tillegg arbeid for å gjera HU som produkt godt nok.

Som forsøkt illustrert ovanfor ved å sjå på julegudstenesteaksjonen, er grunnlaget for synspunkta organisasjonen har, ikkje klårt nok. Dette er særleg problematisk når det kjem til rekrutteringsarbeid. Sjølv vil eg, som personleg ikkje nødvendigvis er samd ideologisk, understreka tydnaden ideologi har for vekst. Berre eit overhengjande medvit når det gjeld det ideologiske grunnlaget, kan forklåra behovet for ein ungdomsorganisasjon som Humanistisk Ungdom. Som sosialt fellesskap, og utelukkande det, er ikkje HU liv laga. Dette er prova gjennom den korte tida organisasjonen har vore til. Eit legitimt krav må då vera at Humanistisk Ungdom er medviten bakgrunnen sin. Det er trass alt ikkje overraskande at potensielle medlem krev innhald.

Sentralt for HU er det å vera kritisk, og julegudstenesteaksjonen er nettopp det. Det heiter i plattforma til HU at: HU skal kombinere tolerant dialog med saklig livssynskritikk. Det ville vera direkte usakleg om ikkje Human-Etisk Forbund (HEF) vert ramma minst like hardt av denne kritikken. Ein må med alvor forstå at HEF òg skal vera sikteskjeve for kritikk, viss organisasjonen har handla eller uttrykt seg på uheldig vis. Ein lyt snart la fornuftstankane få vengjer i HEF òg, og HU må vera ein bidragar. Men éin ting skal Human-Etisk Forbund ha, og det er at dei er innstilte på å ha noko å seia i mengd forskjellege saker. Denne haldninga må HU vilja adoptera: det å vera viktig. Eit langt meir kritisk tilhøve frå HU si side overfor HEF er naudsynt, slik at HU faktisk kan vera med på å påverka. På denne måten kan HU kanskje, slik målet ved skipinga var, vera med på å vitalisera humanistiske interesser i Noreg.

Kritikk mot HEF skulle det vera gode grunnar til å koma med no. Både styreleiar Åse Kleveland og generalsekretær Kristin Mile, var til stades på Tjøme 16. august 2007, den dagen då Humanistisk Ungdom fekk både eit namn og ein start. I ei sak i Fri Tanke 02-2007 side 10, heiter det: - Jeg gleder meg til å være med på oppbyggingen av den nye ungdomsorganisasjonen, sier HEFs nye styreleder. I den neste utgåva av Fri Tanke, fylgde generalsekretær Kristin Mile opp på leiarplass, med optimisme knytt til den då nystarta organisasjonen. Kutta i økonomisk støtte frå HEF til HU, tilseier at Human-Etisk Forbund er gått lei allereie. Løftebrotet er reelt og det gjer seg gjeldande gjennom ein langt dårlegare økonomisk kvardag for HU. Dette skjer samstundes som at Humanistisk Ungdom enno er i oppbygnadsfasen.

Somme ville kanskje meina at Humanistisk Ungdom med julegudstenesteaksjonen har kome eit skritt vidare. Viss så faktisk er tilfelle, er det bra. Medvit om eiga rolle er sentralt for at organisasjonen skal kunna bestå, og vonleg veksa. Kritikk må koma som fylgje av konsensus i organisasjonen, samstundes som at seriøsitet er avgjerande for vekst. Skuffinga over veksten så langt er der, og det med rette, men det er for tidleg å slutta av allereie. Julegudstenesteaksjonen ber vitnesbyrd om noko lovande. Det er derimot klårt at ein ikkje vil oppfylla krava framtida stiller, ved å fylgja ei generell line utan innhald, slik tilfellet har vore fram til i dag. Det har vist seg å ikkje fungera.

Snorre Standish Norheim,
lokallagsleiar i Humanistisk Ungdom, Jæren lokalag

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...