Sara Mauland: Skeptisk til nedleggelse som løsning

Statskonsults rapport var ikke udelt negativ til aksjonen, men konkluderte med at aksjonen enten måtte trappes opp eller legges ned. Er det ikke disse...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.05.2008 kl 11:28

Statskonsults rapport var ikke udelt negativ til aksjonen, men konkluderte med at aksjonen enten måtte trappes opp eller legges ned. Er det ikke disse to alternativene vi da burde diskutere, ikke bare nedleggelse?, skriver Sara Mauland i Stavanger HEF/HAMU.

Publisert: 22.5.2008

Tidligere debattinnlegg om Frihetsaksjonen

*Kirsten E. L. Elgstøen: Ansvarlig - overfor hva eller hvem? (21.5.2008)
*Baard Thalberg: Svar til Kirsten Elgstøen (9.5.2008)
*Kirsten E.L. Elgstøen: Uklokt å legge ned Frihetsaksjonen (30.4.2008)Jeg er en av mange som er bekymret over forslaget om å legge ned Frihetsaksjonen som landsomfattende aksjon. Jeg ser de økonomiske argumentene, og skjønner at dersom utgiftene er så store at vi står i fare for å ikke bli godkjent av innsamlingskontrollen, må noe gjøres. Imidlertid er jeg skeptisk til nedleggelse som eneste løsning. I HEF har det vært en tendens de siste årene at alt har blitt redusert til et spørsmål om økonomi, og det er synd.

Før jeg går videre kan jeg for ordens skyld opplyse at jeg sitter med flere hatter i denne sammenhengen. Jeg er delegat til landsmøtet, jeg sitter i HAMU-styret, og jeg er aktiv i Frihetsaksjonen på lokalt plan. Det er først og fremst som delegat og som lokal aktivist jeg nå engasjerer meg i denne saken, selv om HAMU-styret selvfølgelig heller ikke er helt uinteressert i utfallet av denne saken. Snarere tvert i mot - Frihetsaksjonen er av uvurderlig betydning for å skape engasjement og bevissthet rundt arbeidet vi gjør og prosjektene vi støtter.

På landsmøtet i 2007 kom det også et forslag om å legge ned Frihetsaksjonen. Den gang var det et fylkeslag som var forslagsstiller, mens Hovedstyret innstilte på å avvise forslaget. I begrunnelsen for å avvise forslaget la man blant annet vekt på at Frihetsaksjonen inngikk i Prinsipp- og arbeidsprogrammet som skal gjelde til og med 2009, samt at man avventet Statskonsults evaluering av aksjonen. Statskonsults rapport var faktisk ikke udelt negativ til aksjonen, den trakk fram mange positive argumenter, men konkluderte med at aksjonen enten måtte trappes opp eller legges ned. Er det ikke disse to alternativene vi da burde diskutert, ikke bare nedleggelse? Videre var Statskonsult klare på at dersom man gikk inn for nedleggelse måtte man foreta en grundig utredning av konsekvensene for de berørte parter. Dette har så vidt jeg vet ikke blitt gjort.

Mitt inntrykk er også at mange av dem som er engasjerte i FA i liten grad har fått uttale seg - medlemsundersøkelsen viser jo at det er større engasjement blant medlemmene enn blant de ansatte og tillitsvalgte for at HEF skal engasjere seg i internasjonalt humanitært arbeid. Hovedstyret har også hatt en tendens til å trekke fram de negative kommentarene som har kommet fram rundt Frihetsaksjonen, mens kommentarer fra de som har vært positive blir ikke framhevet på samme måte.

Er det virkelig så utenkelig å drive en aksjon som samler inn ca. en million, og som ikke koster mer enn et par hundre tusen å drive? Som mange andre har jeg problemer med å skjønne hvorfor vi har endt opp på et så høyt kostnadsnivå som det vi har i dag.

For tiden foregår det en interessant dialog om dette både på Facebook og på e-post mellom aktive og tillitsvalgte. Jeg vil oppfordre så mange som mulig til å engasjere seg. Forhåpentligvis får vi en god debatt på landsmøtet og et vedtak som alle parter kan leve med.

Sara Mauland
HEF Stavanger/Rogaland/HAMU

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...