Statskonsults rapport var ikke udelt negativ til aksjonen, men konkluderte med at aksjonen enten måtte trappes opp eller legges ned. Er det ikke disse to alternativene vi da burde diskutere, ikke bare nedleggelse?, skriver Sara Mauland i Stavanger HEF/HAMU.

Publisert: 22.5.2008

Tidligere debattinnlegg om Frihetsaksjonen

• Baard Thalberg: Frihetsaksjonen, kostnader og landsmøtet (21.5.2008)

*Kirsten E. L. Elgstøen: Ansvarlig - overfor hva eller hvem? (21.5.2008)
*Baard Thalberg: Svar til Kirsten Elgstøen (9.5.2008)
*Kirsten E.L. Elgstøen: Uklokt å legge ned Frihetsaksjonen (30.4.2008)Jeg er en av mange som er bekymret over forslaget om å legge ned Frihetsaksjonen som landsomfattende aksjon. Jeg ser de økonomiske argumentene, og skjønner at dersom utgiftene er så store at vi står i fare for å ikke bli godkjent av innsamlingskontrollen, må noe gjøres. Imidlertid er jeg skeptisk til nedleggelse som eneste løsning. I HEF har det vært en tendens de siste årene at alt har blitt redusert til et spørsmål om økonomi, og det er synd.

Før jeg går videre kan jeg for ordens skyld opplyse at jeg sitter med flere hatter i denne sammenhengen. Jeg er delegat til landsmøtet, jeg sitter i HAMU-styret, og jeg er aktiv i Frihetsaksjonen på lokalt plan. Det er først og fremst som delegat og som lokal aktivist jeg nå engasjerer meg i denne saken, selv om HAMU-styret selvfølgelig heller ikke er helt uinteressert i utfallet av denne saken. Snarere tvert i mot - Frihetsaksjonen er av uvurderlig betydning for å skape engasjement og bevissthet rundt arbeidet vi gjør og prosjektene vi støtter.

På landsmøtet i 2007 kom det også et forslag om å legge ned Frihetsaksjonen. Den gang var det et fylkeslag som var forslagsstiller, mens Hovedstyret innstilte på å avvise forslaget. I begrunnelsen for å avvise forslaget la man blant annet vekt på at Frihetsaksjonen inngikk i Prinsipp- og arbeidsprogrammet som skal gjelde til og med 2009, samt at man avventet Statskonsults evaluering av aksjonen. Statskonsults rapport var faktisk ikke udelt negativ til aksjonen, den trakk fram mange positive argumenter, men konkluderte med at aksjonen enten måtte trappes opp eller legges ned. Er det ikke disse to alternativene vi da burde diskutert, ikke bare nedleggelse? Videre var Statskonsult klare på at dersom man gikk inn for nedleggelse måtte man foreta en grundig utredning av konsekvensene for de berørte parter. Dette har så vidt jeg vet ikke blitt gjort.

Mitt inntrykk er også at mange av dem som er engasjerte i FA i liten grad har fått uttale seg - medlemsundersøkelsen viser jo at det er større engasjement blant medlemmene enn blant de ansatte og tillitsvalgte for at HEF skal engasjere seg i internasjonalt humanitært arbeid. Hovedstyret har også hatt en tendens til å trekke fram de negative kommentarene som har kommet fram rundt Frihetsaksjonen, mens kommentarer fra de som har vært positive blir ikke framhevet på samme måte.

Er det virkelig så utenkelig å drive en aksjon som samler inn ca. en million, og som ikke koster mer enn et par hundre tusen å drive? Som mange andre har jeg problemer med å skjønne hvorfor vi har endt opp på et så høyt kostnadsnivå som det vi har i dag.

For tiden foregår det en interessant dialog om dette både på Facebook og på e-post mellom aktive og tillitsvalgte. Jeg vil oppfordre så mange som mulig til å engasjere seg. Forhåpentligvis får vi en god debatt på landsmøtet og et vedtak som alle parter kan leve med.

Sara Mauland
HEF Stavanger/Rogaland/HAMU