Dette er et svar på innlegget "Saras umoderate usannheter" av Walid al-Kubaisi.

Publisert 30.4.2007

Aller først vil jeg beklage sterkt, særlig for muslimer i Norge, det uheldige utfallet i denne saken. Jeg bærer selv en god del av ansvaret for at en gruppe moderate og sekulære muslimer med en stor visjon mislyktes. Min største feil var at jeg ikke var modig nok til å ta et tidlig oppgjør med al-Kubaisi etter at det ble klart for meg hvor grunnleggende uenige vi var i prinsipielle spørsmål.

Da jeg som eneste initiativtaker møtte pressen torsdag, var det motivert av respekt for journalistene som hadde tatt seg bryet å ta turen til presseklubben, og som kanskje ikke hadde fått med seg at møtet var avlyst. I tillegg mente jeg at offentligheten hadde krav på å vite bakgrunnen for hvorfor det etterlengtede forumet, Likhet i Mangfoldet (LiM), ikke så dagens lys. Der sto pressefolk fra Fritanke.no, Magazinet og Document.no.

Både i Klassekampen og i Fritanke.no går al-Kubaisi til personangrep mot meg og kommer med urimelige påstander. Jeg frykter at vår fiasko kan ha den effekten å bidra til å bekrefte noen fordommer om muslimer hos visse grupper. Målet med forumet var det stikk motsatte, og jeg ønsker ikke å gjøre vondt verre gjennom å la meg rive med i en ordkrig med al-Kubaisi. Men noen anklagelser kan ikke stå uimotsagt.

Al-Kubaisi beskylder meg for å ha spredt usannheter om våre politiske diskusjoner. Jeg tror ikke at han bevisst lyver når han nekter for å ha krevd å vite hvor jeg står i det politiske landskap, og truet med å bryte samarbeidet med meg hvis jeg viste meg å være en "forræder" og en Israel-venn. Jeg velger å tro at det var glemsel.

Al-Kubaisi anklager meg i tillegg for å ha motarbeidet rekrutteringen av kvinner til forumet. På to av våre møter etterlyste jeg ettertrykkelig flere kvinner og ba alle om å forsøke å finne kandidater i sine nettverk. Jeg mente at det var viktig å ha en bedre kjønnsbalanse i et forum som ønsket å forsvare kvinners rettigheter og stimulere til full deltakelse fra muslimske kvinners side på alle arenaer i samfunnet. Selv hadde jeg spurt to kvinner som av forskjellige årsaker ikke ønsket å være med som initiativtakere. Den iranske kvinnen al-Kubaisi beskylder meg for å ikke ville inkludere hadde gitt en soleklar beskjed til oss begge om at hun ikke ønsket å stå frem i et slikt forum. Hun hadde barn å ta hensyn til. To av hennes nære slektninger var blitt henrettet av det islamistiske regimet i Iran.

Når jeg leser det al-Kubaisi skriver klarer jeg ikke å forstå hvorfor han hadde hele 3 alternative nettverk, og hvorfor han ikke introduserte den kvinnelige kandidaten tidligere. Begrunnelsen for at jeg avslo å ta inn en for oss ukjent person i forumet på selve lanseringsdagen, og introdusere vedkommende som initiativtaker, var frykten for at vi skulle virke desperate og useriøse.

Jeg reagerer også på at al-Kubaisi forsøker å gi inntrykk av at gruppen står på hans side i konflikten. De andre initiativtakerne hadde full tillitt til meg under hele prosessen og delegerte nesten alle oppgavene til meg. Jeg ble også enstemmig valgt som talsperson for forumet.

Når det gjelder striden i homofilispørsmålet, så minner al-Kubaisis påstander om å stå på de homofiles side, samtidig som han med nebb og klør motarbeidet mine gjentatte og iherdige forsøk på å integrere de homofiles rettigheter i prinsippgrunnlaget, om Jostein Gaarders påstand om at han var en jødevenn etter at han publiserte en antisemittisk tekst av verste slaget.

I en mail som jeg sendte til gruppen samme dag som en anonym muslimsk homofil hadde en kronikk på trykk i Aftenposten, skrev jeg (og nå refererer jeg fra min egen mail, ikke andres):

"Vi har tidligere diskutert homofilisaken og utfallet ble å velge en pragmatisk tilnærming, som går på bekostning av både integritet, helhetstenkning, og prinsippene vi hevder å ville stå og forsvare: frihet, likhet og menneskeverd. Jeg står inne for det vi avgjorde gjennom en demokratisk prosess og kommer ikke til å foreta meg noe uten at det blir bestemt i fellesskap. Men dette går på integriteten min løs! Jeg har så vondt og føler at jeg virkelig svikter de svakest stilte av oss alle. Selv muslimske kvinner og slaver har den luksusen at de kan stå frem og klage på sin situasjon. Resultatet blir at de blir banket opp på åpen gate, men de kan tross alt snakke. De er synlige. De homofile er ikke eksisterende...ikke mennesker...og ingen tør stå frem og støtte deres sak og ta opp kampen mot dyptrotede tabuer og fordommer.

Vi vil bekjempe islamismen, en mørk totalitær ødeleggende menneskefiendtlig lære, og tror vi best kan gjøre det ved å være del av deres mørke verden!! Hvis vi ikke tør røre ved kjernen i problemet har vi misforstått vår oppgave. Hvis ikke vi tar opp denne kampen, hvem da skal gjøre det?!!

Jeg stiller spørsmålet på nytt, ikke fordi jeg har lyst til å skape problemer og konflikter i en så viktig og avgjørende fase, men fordi dette er et sentralt tema som vil avgjøre hele kursen. Dette vil definere forumet og legge føringer for alt fremtidig arbeid".

Jeg tapte denne runden også, dessverre.

Sara Azmeh Rasmussen