Sara Azmeh Rasmussen: Islamfobi er despotenes giftige sverd

- Jeg er i prinsippet enig med Gule, men jeg er kritisk til hans bruk av et begrep som stigmatiserer, sykeliggjør og knebler kritiske stemmer, skriver...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.12.2008 kl 08:53

- Jeg er i prinsippet enig med Gule, men jeg er kritisk til hans bruk av et begrep som stigmatiserer, sykeliggjør og knebler kritiske stemmer, skriver Sara Azmeh Rasmussen.

Publisert: 8.12.2008

Når en debatt tar utgangspunkt i et uheldig og uvitenskapelig begrep som "islamfobi", kan man ikke forvente annet enn videre forvirring. Lars Gule har nylig blitt anklaget for islamfobi på grunn av en avbalansert artikkel om fatalismen i islamsk teologi og dens praktiske manifestasjon i dagens muslimske samfunn. Man skulle tro at denne erfaringen hadde gitt Gule grunn til å revidere sitt syn på begrepet "islamfobi og større innsikt i hvordan og hvorfor det brukes.

Men nei. Kort tid etter beskriver Gule innholdet i et foredrag av islamkritikeren Walid al-Kubaisi som islamofobt og tilføyer debatten til og med en manual eller en diagnosebeskrivelse. Jeg må si meg enig med Gule i at Kubaisis bidrag i dette enkelte tilfellet var forenklende og generaliserende. Jeg er spesielt kritisk til at Kubaisi i sitt foredrag ikke var tydelig nok når det gjelder å skille mellom religionen og menneskene som er født inn i denne religionen.

I et innlegg som VG trykte forrige uke skriver jeg bl.a.

"I vår tid hvor uhellige krigere sprer frykt, terror, lidelse og død, og hvor en reaksjonær forståelse av islam har kastet et mørkt slør over hele den muslimske verden, er islamkritikk den største dyd. Men kritikk av et tankesystem med dens sosiale og politiske manifestasjon er noe annet enn å redusere og fremmedgjøre enkeltmennesker. For hvordan skal man ellers tolke Kubaisis påstand om at muslimer foretrekker å leve i slaveri og despoti enn i friheten, siden de ikke har lært og heller ikke ønsker å foreta aktive valg? Er ikke dette en alvorlig underkjennelse av den mest sentrale ideen i all humanistisk tenking; en medfødt rasjonalitet og frihetslengsel hos alle mennesker uavhengig av fødested og religiøs tilhørighet?".

Dette skulle illustrere at jeg i prinsippet er enig med Gule, men jeg er kritisk til hans bruk av et begrep som stigmatiserer, sykeliggjør og knebler kritiske stemmer. Det er faktisk slik at islamismen er blitt en massebevegelse i de fleste muslimske land og den har i tillegg sterk appell hos en betydelig andel europeiske og vestlige muslimer. Dette er ikke en illusjon som har erobret noen syke hoder, men en dokumenterbar virkelighet. Kubaisi har spilt en svært viktig rolle i å belyse denne farlige utviklingen og advare mot den og det bør vi være takknemlige for.

Det er harde kår for islamkritikken i dag. I årevis er vi blitt ropt ørene fulle om islamfobi av "filantroper". Resultatet er at kritikk, rettet mot en religion og et verdisystem, som sikter mot opplysning og større frihet, og som er bunnet i respekt for menneskeverdet, nå sammenblandes med dens ideologiske og moralsk motsats, rasisme. Selv om Gule er klar over dette skillet, bidrar han utilsiktet, og sikkert ubevisst, til at flere mister det av synet, når han til stadighet anvender det uheldige begrepet islamfobi.

Det er verdt å merke seg at dette er et begrep islamister i dag bruker bevisst for å fremme sine interesser og kneble sine ideologiske motstandere, særlig sekulære muslimer. Det er det samme begrepet som brukes av organisasjonen for islamske stater (OIC) for å svekke ytringsfriheten internasjonalt og kriminalisere religionskritikk. Islamfobi er blitt det fremste redskapet i en skitten politisk kamp og er ladet med alt humanister og demokrater bør ta sterk avstand fra. Innbakt i selve begrepet er et kollektivistisk syn på mennesket og et statisk syn på religion og kultur. Skal vi forsvare muslimers rettigheter og fredelig sameksistens, finnes det mer konstruktive tilnærminger og begreper.

Kritikken mot Kubaisi unyanserte fremstilling var på sin plass, men despotenes og frihetshaternes sverd bør droppes fra humanisters vokabular!

Med fare for at innlegget blir for langt og ufokusert, må jeg likevel komme med en reaksjon på en uttalelse jeg finner svært alvorlig. Å mene at personer som har en muslimsk bakgrunn har hovedansvaret for å reformere islam, er ikke urimelig. Men å kalle bidragsytere som tilhører andre grupper for parasitter er mildt sagt grovt! Kubaisi gjør seg skyldig i bruk av den samme herskerteknikken som Berit Thorbjørnsrud når han diskvalifiserer, ekskluderer og slenger stygge stempler mot meningsmotstandere. Det bør han heve seg over.

Det demokratiske samfunnet er ikke en samling av lukkede grupper med sære interesser, men en dynamisk helhet basert på individenes rett og plikt til å delta i debatter og prosesser som er relatert til viktige samfunnsspørsmål. Homofilisaken innenfor kirken, som Kubaisi bruker som et eksempel, er ikke bare en intern strid i et trossamfunn, men et tema som handler om verdispørsmål som bør interessere alle borgere. I bunn handler både dette og islamdebatten generelt om hva slags samfunn vi (alle norske borgere) ønsker å leve i og overlate til våre barn (alles barn).

Sara Azmeh Rasmussen

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...