Sara Azmeh Rasmussen: Islamfobi-begrepet er blitt et demokratisk problem

Ville noen funnet på å forsvare begreper som "kommunistfobi" eller "nazifobi", bare man ga dem et mer presist og faglig innhold? spør Sara Azmeh Rasmu...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.12.2008 kl 08:53

Ville noen funnet på å forsvare begreper som "kommunistfobi" eller "nazifobi", bare man ga dem et mer presist og faglig innhold? spør Sara Azmeh Rasmussen.

Publisert: 10.12.2008

Jeg må innrømme at debatter blir mindre interessante når de tar en forutsigbar retning. Da jeg skrev mitt innlegg hvor jeg problematiserte begrepet "islamfobi", var jeg rimelig sikker på at antisemittismen skulle trekkes inn av nettopp Lars Gule.

Men la oss nå fokusere på sakens kjerne, begrepet som diskuteres. Til tross for at Gule erkjenner at " "islamofobi" er et unyansert brukt skjellsord - i stor grad og av mange", med et "lavt presisjonsnivå og hovedsakelig negativt innhold", insisterer han på at dette er et begrep som er kommet for å bli. Han velger derfor å gi dette begrepet et faglig forsvarlig innhold.

For det første er selve ordet "islamfobi" etymologisk problematisk. Hva er det dette ordet beskriver egentlig? Islam er en verdensreligion, ikke en etnisitet, en rase eller en seksuell legning. Fobi er en psykisk diagnose der man har en ubegrunnet og irrasjonell frykt/ubehag i møtet med noe. Kombinerer man disse to ordene, slik de bedrevitende har gjort i dette tilfellet, blir resultatet katastrofalt intellektuelt. Mer om dette trenger jeg ikke å si.

Så til sammenligningen mellom "islamfobi" og antisemittismen. Gule finner en klar strukturlikhet mellom disse to fenomenene. Det er et resultat av enten blinde flekker i hans kunnskaper om historie, kultur og politikk, eller ideologiske preferanser som får han til å ta et slikt standpunkt. For dette er ikke en holdbar analyse.

Nå har jeg ikke til hensikt å gå inn i en dypere diskusjon om antisemittismen, men jeg vil advare mot å likestille dette fenomenets særegne karakter med skepsisen mot islam og muslimer i dag. Uavhengig av politisk ståsted bør man være redelig nok til å erkjenne at den største delen av islamkritikken i dag ikke på noen måte er beslektet med jødehatet.

Antisemittismen som opprinnelig hadde et religiøst motiv, bunnet i forakt for jøder uansett deres gjøren og laden. De kunne være ortodokse, sekulariserte, kommunister, kapitalister, assimilerte i sine respektive samfunn, isolerte, mørke eller lyse i huden, fattige eller rike. I alle sammenhenger ble de hatet og ønsket fjernet fra kartet. De utgjorde aldri en reell trussel verken demografisk eller ideologisk mot noen europeisk land da de ble sendt inn i gasskamre med flertallets stilltiende aksept.

En del av kritikken mot staten Israel i dag er helt legitim, men hoveddelen er en moderne form for antisemittisme som skjuler seg bak legitim politisk kritikk. Dette blir avslørt gjennom dobbeltstandard hvor arabere blir spart for kritikk, mens gamle fordommer, stereotypier og en kollektivistisk fremstilling av jøder skinner igjennom.

Den samme leiren som er særdeles ivrig i kritikk av Israel (jøder) bruker begrepet "islamfobi" hyppig. Det er ingen tilfeldighet, men en naturlig konsekvens av en merkelig virkelighetsforståelse. Men finnes egentlig noen strukturell likhet mellom "islamfobi" og antisemittisme? Hvorfor eskalerer skepsisen mot islam samtidig med islamismens fremmarsj og radikaliseringen av muslimer? Finnes det hat mot muslimer som gruppe, eller handler det egentlig om motstand mot en totalitær ideologi, og et ønske om å forsvare liberale verdier mot en nykonservativ aggressiv bevegelse som åpent utfordrer det demokratiske samfunn? Ville noen funnet på å bruke og forsvare begreper som "kommunistfobi" eller "nazifobi", bare man gir dem et mer presist og faglig innhold?

Når vi vet hvor stor velvillighet som finnes blant de fleste europeiske politikere og borgere mot muslimer, hvor mye ressurser som brukes i å integrere særlig denne gruppen, hvor mange kompromisser som blir inngått for å imøtekomme deres religiøse krav: snart hijab i politiet, halamat overalt i offentlige institusjoner og et eget propagandaprogram for islamister i beste sendetid i svensk statlig TV, for å nevne noen få eksempler, kan vi da med et snev av ærlighet likestille deres situasjon med forholdene jødene levde under i det forrige århundrets Europa? Det er i så fall ikke bare en grov krenkelse mot de uskyldige ofrene for antisemittismen, men også mot intellektet og intelligensen.

En ganske sikker effekt av en stadig assosiasjon av skepsisen mot islam, religionen og verdisettet på den ene siden, og antisemittismen, er å paralysere debatten. Europa vil definitivt unngå å begå fortidens forbrytelser. Derfor er denne særdeles skjeve sammenligningen farlig. Den kan i verste fall lamme en nødvendig motstand mot illiberale prosjekter (som jo er i gang). Toleransen kan bli overdimensjonert. Det skjøre demokratiet kan tape.

Diskriminering av minoriteter bør alltid tas på alvor og motarbeides. Men det betyr ikke at kravene om en holdbar analyse og en rettferdig og redelig tilnærming faller bort. Skal vi beskytte minoritetens rettigheter, må det demokratiske systemet som garanterer disse, forsvares og styrkes. "Islamfobi-begrepet" blir et stort demokratisk problem.Sara Azmeh Rasmussen

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...