Sara Azmeh Rasmussen: Human-Etisk Forbund er på ville veier

Det siste utspillet fra generalsekretær Kristin Mile hvor hun gir støtte til bruk av det muslimske plagget hijab i politivesenet, er enda et bevis på ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.10.2008 kl 09:17

Det siste utspillet fra generalsekretær Kristin Mile hvor hun gir støtte til bruk av det muslimske plagget hijab i politivesenet, er enda et bevis på alvorlig forvirring i HEF, hvor begreper som toleranse og religionsfrihet misforstås og misbrukes, skriver Sara Azmeh Rasmussen.

Publisert: 28.10.2008

Hvorfor skal et utmeldt medlem engasjere seg i en debatt om Human-Etisk Forbunds ideologiske utvikling og rolle i samfunnet? Jeg kan forsikre medlemmer og lesere at det ikke skyldes annet enn min humanistiske overbevisning. Det samme som har uroet meg og fått meg til å velge en upopulær kritisk posisjon som medlem og styremedlem, motiverer meg nå til å kaste meg inn i debatten om religiøse symboler. HEF er nødt til å endre kurs hvis forbundet ikke vil miste all troverdighet både hjemme og internasjonalt.

Som humanist kan jeg verken forstå eller akseptere at en humanistisk organisasjon så tydelig svikter sine idealer og sitt oppdrag. Jeg undres over at de siste uttalelsene fra generalsekretæren ikke har skapt en heftig og rivende debatt internt. Så langt er det ingen spor av intellektuell vitalitet på sidene til Fri Tanke. Er det ingen i HEF som evner å se paradoksene? Er verdens største humanistiske organisasjon ideologisk død? Det håper jeg inderlig ikke.

Det siste utspillet fra generalsekretær Kristin Mile hvor hun gir støtte til bruk av det muslimske plagget hijab i politivesenet, er enda et bevis på alvorlig forvirring i HEF, hvor begreper som toleranse og religionsfrihet misforstås og misbrukes. Uttalelsen er problematisk på mange måter, men la meg konsentrere meg om noen få aspekter.

Når Mile forsvarer en multikulturalistisk politikk, baserer hun seg på den enkelte troendes subjektive forståelse og tolkning av sin religion, og den enkelte religionens krav og dogmer. Det trengs ikke spesiell tankevirksomhet for å konkludere med at en slik tilnærming er irrasjonell og i praksis vil kunne føre til store sosiale spenninger og konflikter som ingen samfunn er tjent med.

Det er viktig å forsvare et pluralistisk samfunn der alle borgere kan praktisere sin tro, eller velge bort troen, uten å bli diskriminerte. Men nettopp for å oppnå dette målet må et flerreligiøst samfunn sette nødvendige grenser for religionsfriheten. Mile ødelegger den skjøre balansen mellom sekularismen og pluralismen når hun gir støtte for religiøse (og religiøst-politiske) symbolers inntreden i den offentlige arena.

Det som er slående er at HEF i alle sammenhenger er helt tam i forhold til islam, en religion som er blitt radikalisert de siste tiårene, og som i sin samtidige utgave er på kollisjonskurs med menneskerettighetene. Det er forståelig at islam som en minoritetsreligion ikke oppleves som en maktfaktor på lik linje med kristendommen i en stat som fortsatt har sterke juridiske og symbolske bånd til kirken.

Likevel oppfattes mangelen på prinsipiell tilnærming, som har ført til at den sunne religionskritikken er forbeholdt kristendommen, med rette, som dobbeltstandrad.
Når ledelsen i krasse ordlag kritiserer alle typer forkynnelsesvirksomhet og religiøs innflytelse i offentlige institusjoner fra kristent hold, samtidig som man åpent støtter en muslimsk forkynnelse, enten den er direkte eller tildekt (under sløret), svekker det tilliten til forbundet hos stadig flere.

Det nytter ikke lenger å lukke ørene for saklig kritikk og anklage kritikerne for islamhets, intoleranse eller ignoranse. Det er på tide at de gode kreftene i en organisasjon som har en svært viktig rolle å spille i en turbulent tid med religionspolitiske spenninger, tar opp kampen for humanistiske verdier.

Sara Azmeh Rasmussen
Medlem av svenske Humanisterna

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...