Sara Azmeh Rasmussen: Den sunne debatten

Jeg anser det som min plikt som tillitsvalgt å peke på svakheter, avsporinger og problematiske sider i organisasjonens politikk, skriver Sara Azmeh Ra...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.09.2007 kl 12:22

Jeg anser det som min plikt som tillitsvalgt å peke på svakheter, avsporinger og problematiske sider i organisasjonens politikk, skriver Sara Azmeh Rasmussen om sin rolle i debatten hun startet.

Publisert: 24.9.2007

Etter at ballen er kastet lever enhver debatt sitt eget liv. Det er ikke mulig å forutsi hva en debatt bringer, i hvilke sideveier den beveger seg og hvordan den ender. Nettopp det gjør debatt spennende og stimulerende.

Etter at jeg løftet opp KRL-saken og pekte på det jeg mente var uheldige ringvirkninger av seieren i to internasjonale domstoler, har debatten fulgt to hovedlinjer. Den ene fokuserer på selve saken og pågår nå både internt og i eksterne medier. Men debatten har også aktualisert en veldig viktig diskusjon om integritet vs. Lojalitet, herunder de forskjellige former for lojalitet. I tillegg er de tillitsvalgtes rolle, metodevalg og eventuelle restriksjoner satt i fokus. Jeg mener dette er viktige problemstillinger som bør avklares. Hvilken rolle skal styremedlemmene i HEF spille, og hvilke begrensninger er hensiktmessige i utøvelsen av mandatet?

Styreleder Åse Kleveland har kritisert min fremgangsmåte i denne saken. Jeg er enig med henne i at enhver debatt bør starte i styret først. Derfor tok jeg opp saken på første styremøtet, presenterte mitt syn utfyllende og varslet om at jeg kom til å gå ut med kritikken. Da var mange sentrale personer fra administrasjonen også tilstedet, så dette kan ikke ha kommet overraskende på verken styret eller administrasjonen.

Forklaringen på metodevalget ligger i tidligere erfaringer med interne debatter. Jeg har lenge hatt problemer med å akseptere organisasjonens hovedlinje både i KRL-prosessen og i andre saker. Det at man er et aktivt medlem i en organisasjon betyr ikke at man samtykker i ett og alt, men at man har tro på organisasjonens verdigrunnlag. Dette innebærer ikke enighet i verdigrunnlagets manifestasjon i praksis og i real politikk.

Ved flere anledninger har jeg tatt opp mine hjertesaker i Mitt fylkesstyre i Oslo. Heftige diskusjoner endte alltid med mantraen: "Det er sunt med uenighet og debatt". Debattene ble referert til i to-tre linjer i protokollene. Styret så aldri det hensiktmessig å sende slike ideologiske spørsmål høyere opp i systemet og det hele visnet og døde to skritt utenfor døren til møtesalen i første etasje. Etter disse erfaringene har jeg mistet troen på at interne debatter fører frem, i hvert fall ikke de som omhandler temaer av stor betydning for HEF og som vi har lagt mye prestisje i. Jeg er dessverre sterkt i tvil om mitt utspill og mine synspunkter overhodet ville blitt tatt alvorlig og diskutert bredt, hvis ikke HEF ved generalsekretær, forrige generalsekretær og styreleder var blitt presset av media til å presisere sine standpunkter. Beklageligvis så må jeg bare si at det å bli nødt til å ta i bruk sterke virkemidler og engasjere eksterne aktører for å få til en skikkelig debatt, viser en alvorlig brist i den demokratiske prosessen i forbundet.

Tidspunktet var uheldig, men det var et valg jeg måtte ta. Min kritikk kom dessverre kort tid etter at jeg besatt styrevervet, men grunnen var at jeg fant det mer ryddig og redelig å informere internt om mitt syn på KRL-saken og religiøse friskoler før jeg gikk ut med dette på en høringskonferanse om formålsparagrafen som finner sted allerede i neste uke. Hvilken skole vi ønsker å ha i vårt samfunn og hvilket verdigrunnlag den fellesskolen bør bygge på er aktuelle spørsmål, og jeg er blitt trukket inn i prosessen som en privat aktør. Når jeg har fått det store privilegium å tale til hundrevis av nøkkelpersoner i skole- og barnehageinstitusjonene, kan jeg ikke prioritere skrevne og uskrevne formelle og strukturelle retningslinjer i min organisasjon og la være å fremme synspunkter i en uhyre viktig debatt i samfunnet av den grunn. Det ville vært uansvarlig, og det ville gått på min integritet løs.

Likevel synes jeg ikke dette skal tolkes som en illojal holdning overfor HEF. Lojalitetsbegrepet bør problematiseres. Enkelte i organisasjonen mener at jeg med dette demonstrerer at jeg er en kompromissløs bråkmaker og provokatør som forstyrrer den fredsfylte konformiteten og knuser den behagelige illusjonen om konsensus. Jeg kunne ikke vært mer enig. Men jeg mener i all beskjedenhet at HEF og andre organisasjoner, for den saks skyld, trenger medlemmer som tar opp kontroversielle og følsomme spørsmål og sender sinne- og frustrasjonsbølger i medlemsmassen, særlig blant de som sitter bak rattet.

Jeg anser ikke dette som en morsom kampsport eller nervepirrende tidsfordriv. Tvert imot opplever jeg debatten som svært krevende både følelsesmessig og tidsmessig. Men dette gjør jeg fordi jeg er lojal mot HEF som har vært en trygg havn for meg i flere år. Jeg anser det som min plikt som tillitsvalgt å peke på svakheter, avsporinger og problematiske sider i organisasjonens politikk. Da jeg stilte som kandidat til HEFs hovedstyre påtok jeg meg ansvaret for å representere de av våre medlemmer som sjelden blir hørt, og som derfor har trukket seg tilbake. Det akter jeg å gjøre.

Uansett utfall er ikke debatt skadelig, men fører alltid til bedre innsikt hos alle parter som er involvert og muligens positive endringer. Adrenalinkikk med jevne mellomrom er helsebringende for både individer og organisasjoner.

Sara Azmeh Rasmussen

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...