Sara Azmeh Rasmussen: Den passiviserende religionsdialogen

- Lars Gule forenkler og slenger alvorlige anklager mot en humanist og en motdebattant han har kjent lenge. Det er rett og slett uakseptabelt, skriver...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.11.2007 kl 09:26

- Lars Gule forenkler og slenger alvorlige anklager mot en humanist og en motdebattant han har kjent lenge. Det er rett og slett uakseptabelt, skriver Sara Azmeh Rasmussen.

Publisert 28.11.2007

Etter å ha lest Lars Gules innlegg "Både dialog og religionskritikk" hvor han kritiserer min siste kommentar i Fri Tanke, ser jeg at behovet for en humanistisk dialog er presserende. Det er åpenbart at dialogtemaet i Human-Etisk Forbund, med Gule i spissen, har vært så opptatt av å samtale med de gudfryktige om løst og fast at de aldri har hatt tid til å sette seg ned med andre humanister og prøve å forstå nyansene i deres syn.

Jeg har en mistanke om at Gule velger å misforstå mine standpunkter. I et innlegg i Fri Tanke.no 24.september "Happy man med turban" gjorde jeg det klart og tydelig at jeg verken var motstander av alle former for dialog eller en hardbarket sekularist som vil utrydde religioner. Likevel tyr Gule til forenklinger og slenger alvorlige anklager mot en humanist og en motdebattant han har kjent lenge. Det er rett og slett uakseptabelt.

Gule og alle andre er i sin fulle rett til å være grunnleggende uenige med meg, kritisere mine meninger og motarbeide mine forslag. Problemet melder seg imidlertid når kritikk er grunnet på misforståelser.

Gule gir inntrykk at jeg avviser dialog under alle omstendigheter og mener at Human-Etisk Forbund ikke bør ha noe å gjøre med andre livssynsorganisasjoner. Dette er en helt ukorrekt tolkning av mine innspill i debatten. Jeg mener at det finnes situasjoner og sammenhenger hvor det både er riktig og viktig å føre dialog. Samtidig har jeg grunnleggende respekt for religionsfriheten og anser pluralismen og det livssynsmessige mangfoldet som et gode.

Jeg er et godt stykke på vei enig med Gule. Det er konstruktivt å bli kjent med representanter for andre livssyn og religioner og utveksle erfaringer. Dialogprosjektene i Norge har uten tvil hatt noen positive virkninger. Påstanden om at Norge har taklet karikaturstriden bedre enn Danmark er imidlertid meget diskutabel, men det lar vi ligge i denne omgangen.

Men når og hvis bekjentskap og å pleie "personlige" bånd blir dialogens eneste funksjon, slik som Gule antyder når han avviser at dialog bør ha et bestemt mål, kan jeg ikke se noen vits i denne typen kommunikasjon med tanke på samfunnsmessige interesser. Hvis dialog skal ha noen verdi må den ha en klar funksjon og en visjon. Det handler ikke "om å få det som man selv vil". Det får man sjelden i debatter heller, men til forskjell fra den "salige" samtaleformen som tåkelegger motsetninger, bidrar debatt til å klargjøre de forskjellige posisjonene, hvilket er en nødvendig forutsetning for å finne løsninger på samfunnsproblemer som er relatert til religiøse problemstillinger.

Det Gule synes å forsvare er fredelig sameksistens mellom religiøse autoriteter, og ikke mellom de forskjellige folkegruppene. Harmonien som svever over dialoglokalene holder seg nemlig der i de fleste tilfellene. De religiøse ledernes styrkede stilling og økte legitimitet gjennom nettopp dialog hvor de ikke blir seriøst utfordret, kan ha den negative effekten å trenere religiøs reform og styrke ensretting innenfor den religiøse og etniske gruppen.

Å konsolidere religiøse blokker ved å eksplisitt eller implisitt vise aksept for dogmatiske og konservative forståelser for religion fører ikke til en sunn pluralistisk samfunnsmodell etter mitt syn. Det bidrar derimot til å svekke individets stilling, religionsfrihet og valgmuligheter og øke avstanden mellom religiøse minoriteter og resten av samfunnet.

Gule foreslår en arbeidsdeling i forbundet hvor de "gode" fortsetter med dialog, mens de "onde" (og her er jeg en opplagt og utmerket kandidat) driver religionskritikk. Dette er ugjennomtenkt. Religionskritikk er merkelig nok blitt en mangelvare i Human-Etisk Forbund og noen uoffisielle og sporadiske utspill fra enkelte medlemer løser ikke problemet. Gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har forbundet forpliktet seg på en linje som har gjort HEF tam og passiv. Uttalelsene til generalsekretær i Islamsk råd om homofili nylig burde satt sinnene i kok i en humanistisk organisasjon og fått konsekvenser for samarbeidet. Så langt er det ingen tegn til en slik sunn reaksjon. Dialogen fortsetter med andre ord på bekostning av den humaniserende og siviliserende religionskritikken.

Sara Azmeh Rasmussen

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...