Sandy Lunøe: Dere Nordmenn og Vi Andre

Sandy Lunøe synes måten begrepet "nordmenn" brukes på i dag, er diskriminerende. Publisert: 24.2.2009 Vi er flere tusen mennesker som bor i Norge o...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.02.2009 kl 12:44

Sandy Lunøe synes måten begrepet "nordmenn" brukes på i dag, er diskriminerende.

Publisert: 24.2.2009

Vi er flere tusen mennesker som bor i Norge og som ikke er norske. De fleste av oss deltar i samfunnet. Vi har familier, vi jobber og vi betaler skatt. Men vi blir stadig usynliggjort.

Meget ofte hører vi, og opplever både i aviser og reklame, "norsk" og "nordmenn" når den egentlige meningen er å beskrive innbyggere i Norge, uansett nasjonalitet.

  • "Den nye kraftkabelen fra Nederland føres i land på Sørlandet. Den skal gi nordmenn jevnere kraftpriser". Vi må kunne gå ut fra at det ikke er nødvendig å vise norsk pass ved betaling av strømregningen? Det kunne heller ha stått for eksempel "Den skal gi strømforbrukere i Norge jevnere kraftpriser".

  • "Halvparten av norske storrøykere, de som røyker minst 25 om dagen, døde før de var 70 år". Da kan vi utlendinger bare slappe av og fortsette å røyke? Istedenfor "norske storrøykere" bør det ha stått "storrøykere i Norge".

  • "DnB NOR, Acta og andre finanshus står i kø for å overbevise nordmenn om hvor de skal plassere sparepengene sine". Er ikke vi andre interessante?

  • "Mange nordmenn gruer seg til å åpne regninger som kommer i posten". Er det slik at vi som ikke er norske ler når vi får regninger?

  • I en artikkel om bedre norsk vann: "Departementet er overbevist om at det norske folk kommer til å se forbedringer der det trengs". Skal ikke vi andre se forbedringer?

  • "Motefargene for norske kvinner i år blir sort og lilla". Hva med oss andre kvinner da? Bør vi holde oss til hvit og grønn?

  • "Hvert år dør 50 000 nordmenn av hjerte- og karsykdommer". Da behøver vel ikke vi andre bekymre oss?

Det ser ut som om ekskludering av utlendinger kan innprentes i nordmenn fra da de er unge. Noen av oss utlendinger i blokken vår ble oppgitte da vi hørte en dame i nabolaget rope til en liten gutt som hadde falt og slått seg "Opp med deg - kjekke norske gutter gråter ikke".

Noen indiske venner som jeg besøkte stod på verandaen og observerte at naboene i blokken hadde en dugnad. Mine venner spurte meg om hva det var som foregikk. Ingen av naboene hadde forklart noe til dem, ei heller spurt dem om de hadde lyst til å delta.

Når vi stadig ekskluderes kan vel ikke dere nordmenn vente at vi identifiserer oss med dere, og drar lasset sammen med dere? Vil det ikke være en fordel for samfunnet om innbyggerne samarbeidet?

De stadige påminnelsene om mangel på tilhørighet som vi utsettes for kan arte seg som litt komiske. Men dette er alvorlig. Hvorfor? Fordi rasisme starter først med hjernevask av individer, hvor de lærer å overse og usynliggjøre "De andre" - fordi de ikke er "Som oss".

Sandy Lunøe

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...