Rune Vik-Hansen: Muhammeds fullkommenhet

– Reaksjonene på Tjønns bok og Dvergsdals anmeldelse, tyder på at muslimer selv har et schizofrent forhold til kildebruk, skriver Rune Vik-Hanssen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.05.2011 kl 13:29

I kjølvannet av Halvor Tjønns svært betimelige og uvurderlige bok (Muhammed – Slik samtiden så ham, Dreyer 2010) og Arne Dvergsdals konsise anmeldelse i Dagbladet (2011-08-04) aktualiseres igjen spørsmålet om Muhammed som moralsk rettesnor og forbilde for dagens 1.3 milliarder muslimer.

Mullaer, imamer, muslimske talspersoner og muslimer selv, fremstiller Muhammed som det mest fullkomne menneske som har satt sine ben på denne jord og later til å tro at bare dette gjentas ofte nok, vil resten av verden også tro det.

Reaksjonene på Tjønns bok og Dvergsdals anmeldelse, tyder på at muslimer selv har et schizofrent forhold til kildebruk: kilder som støtter deres oppfatning, applauderes som troverdige, mens kilder som taler deres overbevisninger imot, avvises som hatefull propaganda eller historieforfalskning og det selvom kildene er muslimenes egne historikere. (Tilsvarende kan sies om Dagsavisens Stian Bromark og Aftenpostens Aage Borchgrevink, begge som ”anmeldte” boken.)

All verdens muslimer holder Muhammed for å være et ideal, det beste menneske som har levd og som alle muslimer er pålagt å anlegge sine liv på, noe som blir spesielt problematisk om man ser hva Muhammed faktisk stod for.

For ikke-muslimer er kontraintuitivt og svært problematisk å holde en med så mye blod på hendene som eksempel på fullkommenhet, og de fleste forsøker å gjendrive påstanden ved å vise til at Muhammed kun var et menneske, begrenset av sine evner, sin natur og mulige mentale lidelser (personlighetsforstyrrelser) og av å leve på et begrenset geografisk område med liten eller ingen kunnskap om forholdene bortenfor.

Man viser også til at tidene og våre etiske målestokker har endret seg og at Muhammed og hans verden for lengst er et tilbakelagt stadium. Idag tenker vi annerledes om mennesket, dets verdi, ukrenkelighet og likeverd, mens muslimer selv ikke ser det paradoksale og dypt problematiske i Muhammed som ideal; hans fremferd, bakgrunn og historie avviker sterkt fra hva vi idag ville kalle normerende. Svært få av dagens muslimer har lest koranen og enda færre leser gammelarabisk, så hvorfra vet dagens muslimer at Muhammed var fullkommen og hvordan tenker de seg dette mer konkret?

Alt dette er relevante empiriske innvendinger, men det finnes en langt skarpere og mer direkte innvending som gjelder påstandens logiske karakter og pålegger muslimene, og ikke kritikerne, bevisbyrden: hvordan vet muslimer at deres forestilling om det fullkomne selv er fullkommen?
M.a.o. hvordan vet muslimer at deres forestilling om hva som er fullkomment ikke kunne vært annerledes?

Det er nemlig ikke sikkert at hva vi i øyeblikket oppfatter som fullkomment virkelig er fullkomment, begrenset som vi jo er av vår menneskelige natur.
”Fullkommenhet” innebærer en endelighet hvor intet kan bygges ut, utvikles eller forbedres. Mener muslimer at måten Muhammed var fullkommen på, var (er) den eneste måten å være fullkommen på? Mange ville si at det finnes andre og mer høyverdige måter å være fullkommen på enn å være fortaler for sex med barn (for å avvæpne eventuelle diskusjoner om hvorvidt Muhammed var pedofil i ”moderne” betydning av ordet; seksuell omgang med barn var like usunt og skadelig for barn dengang som idag, hvilket betyr at semantisk ordkløveri verken legitimerer eller gjør praksisen akseptabel.), karavanerøveri, mord, forfølgelse, undertrykkelse, forakt for annerledes tenkende osv.

Var Muhammed fullkommen, ville andre måter å være fullkommen på ikke være tilgjengelige, noe de fleste langt på vei nok ville si seg uenige i. Antallet muslimer som forfekter Muhammed som tidenes mest perfekte menneske gjør ikke påstanden mer korrekt, fordi påstander skal vurderes utfra hva de uttaler seg om og ikke i forhold til den som uttaler seg.
Hvis det er slik at islam står og faller med Muhammed og hans påståtte fullkommenhet, og fullkommenheten selv faller for ovennevnte innvending, så faller islam for denne logiske innvending alene.

Rune Vik-Hansen

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...