Ronnie Johanson: Hjernevask av skoleunger og hårvask av bleieunger

Jeg er enig med Sara Azmeh Rasmussen i at vi bør bekjempe, ikke støtte, religiøse skoler. Hvor langt man skal gå, kan diskuteres. Det er vanligvis ikk...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.09.2007 kl 19:46

Jeg er enig med Sara Azmeh Rasmussen i at vi bør bekjempe, ikke støtte, religiøse skoler. Hvor langt man skal gå, kan diskuteres. Det er vanligvis ikke slik at man vil forby det man bekjemper, skriver Ronnie Johanson.

Publisert 17.9.2007

Jeg forstår Sara Azmeh Rasmussens bekymring for at dommene i KRL-saken skal føre til opprettelse av flere religiøse skoler. Det er imidlertid grunn til å håpe at det motsatte kan bli resultatet. Dersom faget blir endret så mye at fritak oppleves som unødvendig, blir det mindre grunn til å starte egne skoler for dem som i likhet med oss har opplevd deler av faget som uakseptabelt.

Nå er det tid for å se fremover, ikke å krangle om det som har skjedd. Dommene i Strasbourg og Genève gjør det vanskelig å beholde et KRL-fag uten helt vesentlige endringer, og det blir HEFs oppgave å påse at så skjer. Samtidig vil en slik endring av faget gi oss et nytt argument mot religiøse friskoler. Jeg er enig med Sara i at slike bør vi bekjempe, ikke støtte. Vi må stå på barnas side, ikke på indoktrinerende foreldres side. Hvor langt man skal gå, kan diskuteres. Det er vanligvis ikke slik at man vil forby det man bekjemper.

Men det finnes i hvert fall ett område hvor forbud er på sin plass. På HEFs to siste landskonferanser har jeg hevdet at det er en krenkelse av barns integritet å melde dem inn i et tros- eller livsynssamfunn. Og det er faktisk i strid med FNs verdenserklæring om menneskerettigheter! Artikkel 20 sier at "Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon". Kan det kalles annet enn tvang når man lar et spedbarn tilhøre en religiøs organisasjon? Ansvaret for de langt de fleste av disse overgrepene ligger hos Kirken, som tvinger foreldre til å melde inn barnet som motytelse for å stenke vann på det.

Lars Gule tok ordet og hevdet at artikkel 20 gjelder ikke barn, fordi foreldre har rett til å oppdra barna i sitt eget livssyn. Menneskerettighetene skulle altså ikke gjelde for barn? Det understrekes tvert imot i artikkel 2 at "Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art ..." Det gjøres intet unntak for umyndige (bortsett fra i artikkel 16: "Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg ...")

Gules påpeking av foreldreretten på området er dekket av artikkel 26, som sier at "Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få". Dette gir dem sannsynligvis rett til å opprette religiøse skoler, men ikke til å melde dem inn i trossamfunn.

Vi bør normalt ikke blande oss for mye inn i trossamfunnenes indre forhold. Men når de bryter menneskerettighetene, har vi rett til å bry oss. Og myndighetene har plikt til det. Når statskirkedebatten nå ser ut til å ende med en ny særlov for Kirken, kan man la denne omfatte en passus om at medlem blir man ved kirkelig konfirmasjon. "Lov om trudomssamfunn og ymist anna" bør få en ny paragraf som sier at det er ikke tillatt for foresatte eller andre å melde barn inn i et tros- eller livssynssamfunn. Underforstått at de kan selv melde seg inn. Så blir det opp til den enkelte organisasjon hvor unge medlemmer de vil ta inn. (HEF har som kjent en grense på 15 år; denne bør kanskje endres til 14.)

Dette vil selvsagt ikke innebære et forbud mot barnedåp. Kirkens bekjennelse sier ikke noe sted at man skal registreres som medlem ved dåpen, bare at man gjennom den får syndsforlatelse og tilgang til Guds nåde (Augustana IX, Luthers lille katekisme IV). Og det presiseres stadig fra kirkelig hold at dåpen står ved lag også for utmeldte, og at alle som er døpt regnes som kristne (!)

Men hvor mange er det som døper barna for å melde dem inn i et luthersk trossamfunn? Eller sagt på en annen måte: Det vil ikke bli færre som lar barna døpe dersom det ble slutt på denne formen for medlemsverving av sakesløse personer som ikke kan ta til motmæle. Det er helt andre grunner til at barn blir døpt. Fortsatt er dåpen kanskje først og fremst en navnedag, selv om det er lenge siden presten sluttet å spørre "Hva skal barnet hete?" Det fikk jo navn da myndighetene fikk beskjed om hva barnet skal hete, i god tid før dåpen.

For mange betyr dåpen allikevel noe mer. Den er en religiøs velsignelses- og forbønnshandling, slik den kirkelige konfirmasjonen er blitt, og foreldrene gir løfte om å oppdra barnet "i den kristne tro og forsakelse". Men neppe mange av dem vil protestere hvis Kirken lar det bli med det, og slutter å verve medlemmer som ikke har gitt samtykke.

Et pennestrøk knyttet til barnedåpen er grunnen til at Kirken fortsatt har rundt 80 % av folket som medlemmer. Denne oppslutningen bruker kristne politikere som om det store flertall skulle ønske kristent formål i barnehager og skoler, og til og med i kulturlivet. (Utrolig nok er det flere norske fylker som har kristen formålsparagraf for kulturlivet!)

Tvangsinnmelding av spedbarn i trossamfunn er etter min mening en krenkelse av menneskerettighetene som har langt større konsekvenser enn KRL-faget. Hva mener Human-Etisk Forbund?

Ronnie Johanson

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...