Rolf Solheim: Religiøs ekstremisme i Riga

Noen opplevelser fra homofestivalen Pride Latvia 2006: Fredag 21. juli forbød Namsretten i Riga de homofile og lesbiske å gjennomføre et demonstrasjon...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.10.2006 kl 09:21

Noen opplevelser fra homofestivalen Pride Latvia 2006: Fredag 21. juli forbød Namsretten i Riga de homofile og lesbiske å gjennomføre et demonstrasjonstog. Neste dag holdt festival-arrangørene en pressekonferanse med seks-sju tv-stasjoner til stede. Her fremholdt representanter for EU-parlamentet at Latvia ikke kan bestemme sin egen homo-politikk. Landet er allerede EU-land. Innenfor EU har homofile ytringsfrihet og skal ikke diskrimineres.

Til pressekonferansen kom også en av prestene som nettopp hadde holdt solidaritetsgudstjeneste for homofile. Her hadde religiøse ekstremister kastet bæsjposer på folk som kom ut fra kirken. Presten beklaget at han fortsatt hadde noe av duften på seg. Smilende tilføyde han at episoden ved kirken endte med slåsskamp mellom ekstremistene. På tross av forbudslinje og bæsjposer et det godt håp for Latvia. Landets president er tilhenger av homofil frigjøring. Statsministeren følger opp. Han holder nå sin homoskepsis for seg selv og uttaler seg politisk korrekt. Det var også bemerkelsesverdig at homoorganisasjonene var ønsket velkommen til å opprette infosenter og holde større møter i Hotel Revals Riga - ett av byens flotteste hotell på en av hovedgatene. For øvrig like ved Latvias frihetsmonument. Men ekstremistene var godt organisert. Det var flere grupper av dem. Tenåringer med røde T-skjorter. De hadde gått på treningskurs for å argumentere mot homofiles rettigheter. Unge voksne hadde kledd på seg hvite T-skjorter med teksten «No-pride». En tilsvarende protest mot Skeive Dager i Oslo, ville vel ha vekket latter. I alle fall ført til skuldertrekk. I Riga hadde godt voksne menn T-skjorter med teksten «Take a stand for marriage».

Dette skulle tjene som et anti-homo slagord. Også dette litt underlig ettersom vi alle nå er blitt så konservative at vi er tilhengere av ekteskap. For alle. Midt på Domkirkeplassen i Riga hadde oppvakte jenter og gutter satt opp et bord med underskriftslister mot homofili. De hevdet at homofili var en sykdom. For dem var internasjonal forskning gjennom flere tiår totalt uinteressant. Bibelen er jo deres autoritet. I fremtiden ønsket de at deres barn skulle få slippe å se at to mennesker av samme kjønn kunne holde hverandre i hånden. Noen forsøkte å krangle med disse ungdommene og brukte aggressiv anti-religiøs motargumentasjon. Det hjalp jo ikke. Tvert imot. Selv prøvde jeg den milde overraskelses vei. Hva med å be Gud om større ydmykhet overfor forskningens resultater.

Som kristen mener vel den unge 17-åringen at det er Gud som har skapt forskerne. Eller? Vi må huske at religiøse ekstremister ikke får makt over ungdommer bare av religiøse årsaker. I sin søken etter å bli verdsatt og få en «meningsfylt» oppgave i livet, er de fleste tenåringer åpne og sårbare. I dette tilfellet er unge nede i 16-17-årsalderen blitt hjernevasket av ekstremister. I andre tilfeller har mennesker mistet sin verdighet. Fattigdom behersker deres liv. Når så også myndighetene og rettsappartet opptrer homofobisk, da får ekstremistene en sjanse. Sektene redder enkeltmennesker fra fiasko og ensomhet der vi andre er passive.

Rolf Solheim

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...