Rolf Aune lurer på om han bør fortsette å være medlem i en organisasjon som avviser Snåsamannens evner.

Publisert: 30.1.2009

Snåsamannens egenskaper vekker berettiget oppsikt over hele landet.
Innen legevitenskapen ser det ut som det hersker stor splittelse på hvorvidt man skal anerkjenne at han virkelig har "overnaturlige" egenskaper. Enkelte føler stor forlegenhet i å anerkjenne noe de i utgangspunktet, i beste fall, anser for å være resultatet av en placeboeffekt, i verste fall ren svindel. Men når helseministeren står fram og forteller sin historie om sin tre måneder gamle sønn, og dette av en professor i medisin bare blir avskrevet som placeboeffekt, da begynner man å tvile på kompetansen til professoren. Eller - er det virkelig mulig å bli professor, når man avslører en slik total mangel på observasjonsevne? Skal det ikke stilles større krav til en professor innen medisin enn at han bare skal kunne orientere seg fram i virkelighetens verden etter gamle kart?

Snåsamannen viser oss at de kartene vitenskap og medisin orienterer seg etter ikke stemmer med terrenget. Og hva gjør professorene med denne fatale uoverensstemmelsen? De forandrer terrenget!

Ved å stemple egenskapene som "overnaturlige", har man satt en merkelapp på dem som for folk flest skal oppfattes som "lite troverdige".
Steinaldermannen forsto heller ikke noe om elektriske ladninger som en årsak til lyn og torden, dermed avskrev han hendelsene som utslag av gudenes vrede eller overnaturlige.

Samme reaksjon ser vi i dag fra professoralt hold når det gjelder egenskapene til Snåsamannen. Når det oppstår fenomener som ikke passer inn i dagens vitenskapelige virkelighetsoppfatning, så avskrives disse som uforklarlige eller overnaturlige (underforstått lite troverdige) av legen eller vitenskapsmannen, og han gjør som steinaldermannen - går og gjemmer seg i sin trygge hule der ingenting får komme og rokke ved hans sannheter om virkeligheten.

For de aller fleste, som har møtt Snåsamannen eller bare lest boken, er det helt klart at vi her står overfor et menneske med helt usedvanlige evner. Disse evnene kan ikke forklares ut ifra dagens viten innen vitenskap eller medisin, men det betyr ikke at vi ikke i fremtiden vil ha funnet erkjennelse og forståelse for at disse egenskapene er målbare og naturlige, om enn kanskje ikke alltid helt vanlige.

Når det oppstår et fenomen, som ikke kan forklares ut ifra kjente fysiske lover, men heller ikke kan avfeies som svindel, burde dette vekke interessen til ethvert reflekterende og intellektuelt utrustet menneske. I stedet opplever man at visse "intellektuelle" nærmest leter febrilsk etter unnskyldninger for ikke å ta dette fenomenet alvorlig eller bruker argumenter som er hinsides enhver rasjonell tankegang. Men når man bruker ulogiske argumenter for å forklare et uforståelige fenomen, kan man heller ikke forlange å bli tatt intellektuelt alvorlig.

Direkte pinlig var det å se representanten for HEF, i Redaksjon En på TV den 27. jan. Hun hadde ikke noe bedre argument å komme med enn å krype inn i sin steinalderhule sammen med professoren i medisin.

Er Kristin Mile, som her representerte HEF på TV, representativ for HEF`s syn på Snåsamannen?

Spørsmålet jeg da blir nødt til å stille meg er: Har jeg noe i en slik forening av steinaldermennesker å gjøre?

Rolf Aune
Lundenes