Roger Christensen: Klisjeer om Sverigedemokraterna

- Grumsete holdninger finnes, det er ikke bare en «reaksjon» mot problemer knyttet innvandrere eller bestemte folkegrupper. Publisert: 18.10.2010 «...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.10.2010 kl 17:54

- Grumsete holdninger finnes, det er ikke bare en «reaksjon» mot problemer knyttet innvandrere eller bestemte folkegrupper.

Publisert: 18.10.2010

«Svenskene kan skylde seg selv», skriver Didrik Søderlind i en kommentar 24.9 om at Sverigedemokraterna for første gang har blitt valgt inn i Riksdagen. Og grunnene han oppgir har vi hørt mange ganger før, spørsmålet er bare om de har rot i virkeligheten. Søderlind skriver at problemene knyttet til innvandring er større enn i Norge og at

«Derfor er det både lettvint og uklokt å stemple all bekymring for (ikke-vestlig) innvandring og islam som rasisme og islamofobi, men det er nettopp det man har gjort i Sverige. Mediene og offentligheten har påfallende ofte vært tause om problemene, men mest påfallende av alt har det vært at det ikke har vært noe vanlig svensk parti som har plukket opp denne uroen».

For å begynne med de etablerte partiene: minst ett av dem har tatt til orde for en strengere innvandringspolitikk, nemlig Folkpartiet. Og da er det jo interessant at noen år senere kommer Sverigedemokaterna inn i Riksdagen for første gang. Det skulle vel vært motsatt hvis Søderlind har rett i sine teorier? Og debatten har ikke vært helt stille om problemene heller. For 10 år siden hadde jeg ikke hørt om Rosengård, det har jeg i høyeste grad nå. Så hvorfor kom ikke partiet inn for 10 år siden da problemene var mye mer «tiet i hjel» enn nå?

Enda tydeligere blir det om vi ser på Danmark og Norge. Folkpartiets søsterparti i Danmark, Venstre, har lagt seg på en linje som får Folkpartiet til å holde seg for nesen. Men har Dansk Folkeparti forsvunnet av den grunn? Og i Norge inntar alle de etablerte partiene mer og mer restriktive holdninger til innvandring. Regjeringen har gått så langt at den i blant trosser FNs anbefalinger. Antallet asylsøkere har gått dramatisk ned. Altså ikke antallet innvilgede søknader, men antallet søkere. Det er ganske dramatiske tall når retten til å søke asyl faktisk er en menneskerett. Allikevel er Fremskrittspartiet fortsatt et stort parti og den offentlige debatten blir bare råere og råere. Søderlinds modell stemmer kort og godt ikke.

Hvem er «svenskene» forresten? En svært generell betegnelse, mener han alle de 94 prosentene som stemte på andre partier? Han gjør tydeligvis ikke det, i tillegg til lederne for de etablerte partiene peker han på «mediene og offentligheten», to ganske generelle betegnelser. Men en gruppe nevnes spesielt, og det er (av alle) feministene! «Partiet har fått hjelp av den vanvittige svenske feminismen», kan vi lese. Hvis dette stemmer må vi ha en ekstremt vanvittig feminisme i Norge, for ikke å snakke om i Frankrike. Vi har jo sett lignende utspill før, at folk som vil ha strengere innvandringspolitikk tegner fiendebilder av den venstrevridde «intellektuelle eliten» som angivelig har så stor makt. Men feministene, det var en ny vri.

For øvrig kan vi ikke lukke øynene for at det finnes fremmedfiendtlige holdninger i Europa og at de har eksistert lenge. Uansett hvor godt integrert innvandrere blir vil det finnes rasisme. Det burde være nok å se på hvor godt jødene har vært integrert i Europa, antisemittismen har ikke forsvunnet av den grunn. Noen grumsete holdninger finnes, det er ikke bare en «reaksjon» mot problemer knyttet innvandrere eller bestemte folkegrupper.

Roger Christensen
HEF Tønsberg

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...