Jeg håpet å være så tydelig at flere innlegg fra meg om saken skulle bli unødvendig, skriver Robin Tande i en ny replikk til Lars Gules siste innlegg, "På vakt mot autoritær humanisme".

Publisert: 9.10.2007

Men Lars Gule refererer dessverre mine argumenter noe misvisende. I tillit til leserne vil jeg imidlertid nøye meg med å referere til hva jeg skrev:

Legg merke til mitt poeng i å vise til min egen situasjon i 30-årene. Stikkordene var ensidig påvirkning av hjemmemiljø, og mangel på motforestillinger. Få også med min vurdering av en obligatorisk skole, som en unik og uerstattelig arena for livsviktige tiltak for samfunnet - og dens betydning i forhold til frihet til å kunne holde sine barn borte fra en slik skole - for opplæring i nøytrale fag samt sameksistens; kun fordi det betyr nettopp sameksistens, med noen som tror annerledes!

Gule har rett i at det blir spørsmål om hvor grensene for friheter skal gå. Men har han funnet en grense vi må og kan leve med når det gjelder dette? Jeg er meget glad for at jeg fikk inn Jacob Jervells innlegg fra 1995. Han sier mye som er relevant for denne vurderingen.

Jeg har meget stor respekt for Lars Gule og har sitert hans uttalelser om aktuelle tema et par ganger i mine avisinnlegg. At jeg nå er i opposisjon til hans syn, får derfor en rød lampe til å blinke: Ifølge psykologien som vi humanister forhåpentligvis forholder oss til, er vi ikke herre i eget hus; Vår "logikk" og våre meninger er alltid påvirket av følelser og erfaringer. Det er derfor av stor betydning å være mange om en viktig vurdering. Jeg ser det som her diskuteres så viktig for HEF og for samfunnet at jeg oppfordrer de som har en mening, om å komme på banen. Det er nok av plass på internett.

Robin Tande