Robin Tande: Mitt spørsmål om mitt menneskesyn

Jeg takker Kjartan Selnes for svaret på mitt spørsmål til HEF. Publisert: 29.3.2010 Forst et par perifere avklaringer: Jeg har verken nevnt eller ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.03.2010 kl 09:52

Jeg takker Kjartan Selnes for svaretmitt spørsmål til HEF.

Publisert: 29.3.2010

Forst et par perifere avklaringer:

Jeg har verken nevnt eller ment andre innrømmelser fra ham overfor Torleiv Haus, enn det jeg siterte: "Et godt livssyn skal tilfredsstille enkeltmenneskets eksistensielle behov for mening og livslyst på et personlig innforlivet nivå, og det bør man vise respekt og følsomhet for selv om ikke den deduktive logikk alltid er på topp. "

Jeg hadde ikke lest Selnes' svar til Torleiv Haus på Verdidebatt.no, men bare et par andres.. Hans svar i 8 punkter er for meg, helt utmerket. Jeg er ikke misfornøyd. Til og med redegjørelsen for ikke-religiøs dualisme er grei, selv om jeg ikke ennå følger ham helt her. Jeg har tidligere hatt god kontakt med Selnes, og har stor respekt for ham, hans gode kunnskaper og klare tanker om mange vanskelige ting.

Så til saken. En slitsom debatt med Torleiv Haus, tror jeg har gått litt ut over hans svar til meg. Han skriver:

"Tande er opptatt av den erkjennelsesteoretisk uhyre kompliserte problemstillingen determinisme- indeterminisme i forhold til menneskets fri vilje og ansvarlighet. Det er samme hovedanliggende som den nevnte kristen-apologetiske artikkelforfatteren, Torleiv Haus, har i sin kritikk av humanismens menneskeoppfatning. Forskjellen er bare at Tande og Haus plasserer seg klart på hvert sitt abstrakte og overforenklede ytterpunkt" og "hvorfor trenger man trekke inn disse metafysisk absolutterte begrepene om determinisme og indeterminisme inn i dette, som brukes helt uforstått av både Haus og Tande".

Utgangspunktet og grunnlaget for mitt spørsmål var følgende formulering:

"Humanismen er uforenelig med alle former for universell determinisme. Det være seg... i form av vulgære former for naturalisme (der mennesket bare regnes som et gen-determinert dyr)."

Det er således ikke jeg som; "trekker inn disse metafysisk absolutterte begrepene om determinisme og indeterminisme".

Selnes presiserer helt korrekt: "Vitenskapsteoretisk sett gir det bare mening å snakke om determinisme-indeterminisme hvis man spesifiserer hvilket observasjons- erkjennelses- eller virkelighetsnivå man refererer til..."

Nettopp derfor, ga jeg en konkret beskrivelse av mitt menneskesyn, som jeg ville ha avklart HEFs mening om, i relasjon til poengteringen av humanismens uforenlighet med såkalte deterministiske menneskesyn.

Etter beskrivelsen, med redegjørelse for hva jeg mener med mangel på fri vilje, stillte jeg spørsmålet:

Er virkelig mitt her beskrevne menneskesyn, uforenelig med den humanismen HEF står for?

Til dette svarer Kjartan Selnes uforbeholdent:

"Robin Tande har noen helt greie og ukontroversielle betraktinger om arv og miljø og hvordan de danner rammer rundt våre valg og handlinger. Så avslutter han slik: 'Bør man kanskje fortrenge et deterministisk menneskesyn - for ikke å bli deprimert? Nei, jeg trenger ikke å tro at jeg har viljesfrihet, og lever godt med min forståelse - i god tro på at jeg er blitt et bra produkt av arv og miljø.' Variasjoner av dette mener vel i de fleste i sine refleksjoner over seg selv."

Flott! Overskriften på hans svar, og en del bemerkninger utenom selve svaret, som for eksempel at jeg roter meg bort "i metafysiske obskuriteter med begrepsdikotomien determinisme/indeterminisme", bør jeg vel således bare kunne overse?

Robin Tande

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...