Robin Tande: Gudsbevis? For hvilke gudebilder?

Hans Christofer Børresen med flere burde i stedet for "gud" bruke benevnelse som "universell intelligens" eller noe bedre, med mindre man tror på, og ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.12.2008 kl 11:55

Hans Christofer Børresen med flere burde i stedet for "gud" bruke benevnelse som "universell intelligens" eller noe bedre, med mindre man tror på, og snakker om, en gud som for eksempel den bibelske, skriver Robin Tande.

Publisert: 10.12.2008

Debatter om guds eksistens med mer, preges av uryddighet og mangel på definisjoner og presiseringer. Dersom definisjoner ikke er klargjort for anledningen, må man holde seg til de leksikalske. Store Norske Leksikon (SNL) har denne definisjonen av gud:

  • 1 (polyteistisk) overnaturlig vesen som tenkes å ha makt over naturen el. (sider ved) menneskelivet, og som dyrkes 2 (monoteistisk) verdens skaper og opprettholder; høyeste vesen som gjenstand for tilbedelse.

I nevnte debatter blander man stadig sammen to vidt forskjellige tema; Det ene er gud - som definert ovenfor - som kan relateres til det bibelske gudebilde og lignende. Det andre er spekulasjoner omkring vår verden - verdensaltet - og dimensjoner vi ikke kan orientere oss i, her innbefattet spørsmål om en mulig skapende "intelligens"' og om det finnes en "åndelig" dimensjon. Når man avviser den bibelske og alle andre guder som her definert, er man per definisjon ateist. Men den delen av vår verden som vi ikke kan orientere oss i, må vi kunne filosofere om uten å bringe inn religiøse forestillinger og gudsbegrep.

I Klassekampen 16. september hadde Jørn Hokland en lang og interessant kronikk; Gud fins ikke, ikke sant? Men det er ikke gud per definisjon han snakker om, men om at det samlede elektromagnetiske feltet i kosmos kan tenkes som en svær bevissthet. Han viser blant annet til fysikeren Susan Pocketts bok The Nature of Consciouness: A Hypothesis: Hun skriver:

"Hvis enkel bevissthet virkelig er identisk med visse lokaliserte bølgemønstre i det elektromagnetiske feltet, da inkluderer det elektromagnetiske feltet i sin helhet (som så vidt vi vet gjennomsyrer hele universet) all den bevissthet som for tiden eksisterer i universet. Det elektromagnetiske feltet som helhet kan tenkes på som en svær bevissthet."

Og Jørn Hokland fortsetter:

"Om denne universelle bevisstheten har et eget selv, og om Det har kapasitet til å initiere egne aksjoner, skal vi ikke fordype oss i nå. Poenget er at hvis tesen presentert i denne boken er sann, så er universet som helhet bevisst. Og denne universelle bevisstheten kan tenkes på som kontinuerlig å erfare, fra øyeblikk til øyeblikk, hver sansning og oppfatning, hver tanke, hver følelse som blir skapt i hver bevisste skapning i universet. Hvis ikke dette er en beskrivelse av hvordan mennesker gjennom tidene har forestilt seg Gud, da må det komme ganske nært... Den presenterte tesen skal ikke tas til inntekt for kreasjonisme av noe slag. Tvert om, denne naturfaglige tesen hører mer naturlig hjemme med Big Bang, evolusjonsteori og mirakuløse selvorganiseringer i ursuppa. Tesen støtter intet spesifikt sett av moralnormer eller levemåter. Tesen går (kun) til eksistensen av en universell bevissthet, sentral i alle religioner. Dens eneste antitese er ateismen."

I Klassekampen 4. oktober får Hokland svar av Arnt Folgerø:

"En nødvendig forutsetning for det vi kaller bevissthet, er at den er forankret i en fysisk størrelse som er avgrenset fra en annen fysisk størrelse. For den menneskelige bevisstheten er begrensningen det menneskelige individ. Det er også denne begrensningen til en fysisk entitet, som aktivt forholder seg ril andre fysiske entiteter, som gjør bevisstheten berettiget: og som gjorde at bevisstheten ble utviklet gjennom evolusjonen. Bevisst blir den fysiske materien når den blir klar over (bevisst) at den forholder seg til andre entiteter, det vil si når den forstår seg i forhold til noe som ligger utenom seg selv."

Også i den her refererte diskusjonen er det tydelig at man legger til grunn en annen definisjon for gud, enn den leksikalske fra SNL Men definisjonen må leseren lage selv, ut fra hvordan han tolker debattantene.

Hans Christofer Børresen med flere burde i stedet for "gud" bruke benevnelse som "universell intelligens" eller noe bedre, med mindre man tror på, og snakker om, en gud som for eksempel den bibelske. Men i så fall er det interessant å vite hvordan man relaterer sine spekulasjoner om kosmos til en slik gud? Det er mildt sagt ikke lett å forestille seg en slik intelligens, som til stadighet må redusere seg i dimensjoner (kanskje fra minst 26?) for å ivareta en mikro-mikroskopisk "lekestue" (han har plass til milliarder på milliarder av slike), for blant annet å holde orden på sitt der plasserte folks seksuelle adferd? Primitiv gudstro blir det kanskje aldri slutt på. Men når skal denne (spekulative?) sammenblandingen opphøre?

Robin Tande

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...