Hans Christofer Børresen med flere burde i stedet for "gud" bruke benevnelse som "universell intelligens" eller noe bedre, med mindre man tror på, og snakker om, en gud som for eksempel den bibelske, skriver Robin Tande.

Publisert: 10.12.2008

Debatter om guds eksistens med mer, preges av uryddighet og mangel på definisjoner og presiseringer. Dersom definisjoner ikke er klargjort for anledningen, må man holde seg til de leksikalske. Store Norske Leksikon (SNL) har denne definisjonen av gud:

• 1 (polyteistisk) overnaturlig vesen som tenkes å ha makt over naturen el. (sider ved) menneskelivet, og som dyrkes 2 (monoteistisk) verdens skaper og opprettholder; høyeste vesen som gjenstand for tilbedelse.

I nevnte debatter blander man stadig sammen to vidt forskjellige tema; Det ene er gud - som definert ovenfor - som kan relateres til det bibelske gudebilde og lignende. Det andre er spekulasjoner omkring vår verden - verdensaltet - og dimensjoner vi ikke kan orientere oss i, her innbefattet spørsmål om en mulig skapende "intelligens"' og om det finnes en "åndelig" dimensjon. Når man avviser den bibelske og alle andre guder som her definert, er man per definisjon ateist. Men den delen av vår verden som vi ikke kan orientere oss i, må vi kunne filosofere om uten å bringe inn religiøse forestillinger og gudsbegrep.

I Klassekampen 16. september hadde Jørn Hokland en lang og interessant kronikk; Gud fins ikke, ikke sant? Men det er ikke gud per definisjon han snakker om, men om at det samlede elektromagnetiske feltet i kosmos kan tenkes som en svær bevissthet. Han viser blant annet til fysikeren Susan Pocketts bok The Nature of Consciouness: A Hypothesis: Hun skriver:

"Hvis enkel bevissthet virkelig er identisk med visse lokaliserte bølgemønstre i det elektromagnetiske feltet, da inkluderer det elektromagnetiske feltet i sin helhet (som så vidt vi vet gjennomsyrer hele universet) all den bevissthet som for tiden eksisterer i universet. Det elektromagnetiske feltet som helhet kan tenkes på som en svær bevissthet."

Og Jørn Hokland fortsetter:

"Om denne universelle bevisstheten har et eget selv, og om Det har kapasitet til å initiere egne aksjoner, skal vi ikke fordype oss i nå. Poenget er at hvis tesen presentert i denne boken er sann, så er universet som helhet bevisst. Og denne universelle bevisstheten kan tenkes på som kontinuerlig å erfare, fra øyeblikk til øyeblikk, hver sansning og oppfatning, hver tanke, hver følelse som blir skapt i hver bevisste skapning i universet. Hvis ikke dette er en beskrivelse av hvordan mennesker gjennom tidene har forestilt seg Gud, da må det komme ganske nært... Den presenterte tesen skal ikke tas til inntekt for kreasjonisme av noe slag. Tvert om, denne naturfaglige tesen hører mer naturlig hjemme med Big Bang, evolusjonsteori og mirakuløse selvorganiseringer i ursuppa. Tesen støtter intet spesifikt sett av moralnormer eller levemåter. Tesen går (kun) til eksistensen av en universell bevissthet, sentral i alle religioner. Dens eneste antitese er ateismen."

I Klassekampen 4. oktober får Hokland svar av Arnt Folgerø:

"En nødvendig forutsetning for det vi kaller bevissthet, er at den er forankret i en fysisk størrelse som er avgrenset fra en annen fysisk størrelse. For den menneskelige bevisstheten er begrensningen det menneskelige individ. Det er også denne begrensningen til en fysisk entitet, som aktivt forholder seg ril andre fysiske entiteter, som gjør bevisstheten berettiget: og som gjorde at bevisstheten ble utviklet gjennom evolusjonen. Bevisst blir den fysiske materien når den blir klar over (bevisst) at den forholder seg til andre entiteter, det vil si når den forstår seg i forhold til noe som ligger utenom seg selv."

Også i den her refererte diskusjonen er det tydelig at man legger til grunn en annen definisjon for gud, enn den leksikalske fra SNL Men definisjonen må leseren lage selv, ut fra hvordan han tolker debattantene.

Hans Christofer Børresen med flere burde i stedet for "gud" bruke benevnelse som "universell intelligens" eller noe bedre, med mindre man tror på, og snakker om, en gud som for eksempel den bibelske. Men i så fall er det interessant å vite hvordan man relaterer sine spekulasjoner om kosmos til en slik gud? Det er mildt sagt ikke lett å forestille seg en slik intelligens, som til stadighet må redusere seg i dimensjoner (kanskje fra minst 26?) for å ivareta en mikro-mikroskopisk "lekestue" (han har plass til milliarder på milliarder av slike), for blant annet å holde orden på sitt der plasserte folks seksuelle adferd? Primitiv gudstro blir det kanskje aldri slutt på. Men når skal denne (spekulative?) sammenblandingen opphøre?

Robin Tande