Robin Tande: Friskoler og foreldrerett

Er det diskriminerende og brudd på lovfestede friheter eller menneskerettigheter å ha en lovfestet, konfesjonsfri offentlig og obligatorisk skole? Rob...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.10.2007 kl 11:10

Er det diskriminerende og brudd på lovfestede friheter eller menneskerettigheter å ha en lovfestet, konfesjonsfri offentlig og obligatorisk skole? Robin Tande retter spørsmålet til Lars Gule.

Publisert: 3.10.2007

Hardkjøret på foreldreretten har altså fått som konsekvens at man må støtte privatskolene, prinsipielt. Ifølge kritikerne innen HEF har man dermed kjørt organisasjonen og humanismen ut i et uføre.

At religiøse samfunn skal kjøre eget alternativ til hele den offentlig skolen for å oppdra sine barn i sitt livssyn, virker meningsløst. Innvandrer- og integrerings- problematikken tydeliggjør som aldri før nødvendigheten av en offentlig obligatorisk skole. Å tilrettelegge for at barn fra vidt forskjellige kulturer først vil møtes som tenåringer i gatene for å tilpasse seg hverandre, er ikke mindre enn grov uansvarlighet.

For øvrig kan jeg stort sett gi min fulle støtte til det Steffan Gunnarson skriver, men vil stille et klart grunngitt spørsmål til Lars Gule:

Det er ikke aktuelt å forby noen å kjøre skoler for sine barn; det være seg søndagsskoler, danseskoler eller annet. Men det er aktuelt å ha en lovfestet, konfesjonsfri offentlig og obligatorisk skole. Er dette diskriminering av noen, er det brudd på lovfestede friheter eller menneskerettigheter å ha en slik skole? Er det umoralsk eller antihumanistisk? I tilfelle hvorfor?

7. april 1995, før KRL tiden, hadde teologiprofessor Jacob Jervell innlegget "Ikke gjør som mora di sier" i Stavanger Aftenblad. Dette, som stort sett kan støttes av undertegnede (som ikke har for vane å være enig med Jervell), er nå blitt høyaktuelt, relevant og interessant. Jervell har sikker sitt eget syn på konfesjonsfrihet. Men det nevnes ikke og er en sak for seg. Er Jervell i konflikt med menneskerettighetene?

Her er innlegget:

    «Ikke gjør som mora di sier», heter det i den noe rampete visen til Ole Paus. Den har fått ny aktualitet. Men på en annen måte enn Paus tenkte. Nemlig i spørsmålet om foreldrerett og privatskoler.

    Privatskolene er det blitt stadig flere av. Nye grupper er interessert i å starte sine særskoler. Og privatskolene bygger på at foreldreretten er noe hellig. Det er foreldrenes rett og plikt å bestemme barnas oppdragelse. Ønsker foreldre ikke å la barna oppdras i den offentlige skolen, må de ha retten til å velge en friskole. Denne forvalter foreldrenes rettigheter til barns oppdragelse. Samfunnet har plikt til å legge til rette for å opprette slike skoler. Mindretallet har slike demokratiske rettigheter. Omkostningene for slike skoler bæres i hovedsak av samfunnet. De fleste av dem har en kristen formålsparagraf. Men der finnes også en rekke skoler på annet grunnlag. Og flere kommer.

    Det har vært nokså fritt fram for slike skoler en tid. Men i det siste året har de politiske myndigheter, les Gudmund Hernes, begynt å stramme inn, slik at friskolene synes at de har det nokså hett rundt seg. Muslimene ble nektet å opprette en skole. Kristelig Gymnasium i Oslo merket en moralsk forargelse da de nylig sparket en av sine lærere. I en offentlig skole hadde det ikke vært mulig. Hernes er ikke alene om det å bremse ned på privatskolene. Så vel SV som Sp er kritiske. Det tales om å skjære ned på bevilgningene.

    Men så var det Ole Paus og foreldreretten. Det ble spetakkel da den kjente barnepsykologen Magne Raundalen gikk ut og forlangte at staten må inn i barneoppdragelsen. Barneoppdragelsen var for alvorlig til den kan overlates til foreldrene alene. Samfunnet må lage en kontrakt med familiene om oppdragelsen og bestemme innholdet. Da ble det ropt høyt om et anslag mot foreldreretten. For den er jo hellig. «Totalitær politikk» ble det sagt hvis samfunnet skulle påta seg oppdragelsen. Samtidig som vi skal ha oss frabedt at samfunnet skal ha ansvar for barneoppdragelsen, anklager vi samfunnet for at det ikke tar et slikt ansvar. Hvorfor kritiserer vi ellers skolen så sterkt? «Om jeg hamrer eller hamres, likefullt så skal der jamres». Hvor hellig er egentlig foreldreretten?

    Friskolene er stort sett faglig forsvarlige. Selv om noen av dem gjør folk dummere når det gjelder å forstå samfunnet. At friskolene er bedre enn de offentlige skoler er nok en myte, laget av friskolekretser. Men det er to ting friskolenes folk og forkjempere ikke tar med i betraktningen og tar alvorlig. Ting som gjør friskolene problematiske for samfunnet.

    Det ene er oppløsningen av det norske samfunn som fellesskap. Vi organiserer samfunnet i en rekke interessegrupper i kamp mot hverandre om samfunnskaken, altså økonomi. Vi gjør ikke noe lenger sammen som samfunn. Vi har ikke møteplasser lenger som folk. Til og med kirken er på vei til å bli interesseorganisasjon i stedet for samfunnskirke. Friskolene er interesseskoler, altså egne skoler for grupper som bestemmes av særinteresser. Mens den offentlige skolen er en samfunnsskole. Skolen er snart det eneste sted hvor vi er sammen som folk og gjør noe sammen. Er skolen en rest av et samfunn i oppløsning, står friskolene utenfor. Lik rett til muligheter er viktig for den offentlige skole, men enda mer bestemmes den av fellesskapet. Friskolene skyver i retning av en oppløsning av dette, også av likhet, men enda mer av fellesskap. Vi får en oppdragelse av gruppesosiale, ikke samfunnssosiale mennesker. I dag er de største interessegruppene i samfunnet, de politiske, næringsmessige, yrkesmessige, livssynsmessige, opptatt av å få bestemme hva som skal foregå i skolen. Alle kan ikke få sitt gjennom. Hva så? De kan opprette sine egne frie interesseskoler. Så lenge samfunnet betaler, er det enkelt.

    Det annet er Ole Paus igjen. Foreldreretten er vel ikke automatisk hellig? Er den ikke avhengig av at foreldrene er i stand til å oppdra sine barn? Hva om de ikke er det? Vi er i ferd med å få en generasjon mennesker i dette landet som ikke vet forskjellen mellom rett og galt. Vår uetiske, økonomisk-teknologiske kultur bestemmer vår oppdragelse av barna. Rett og galt er ikke avgjørende, men det som lønner seg. Barn skal oppdras til at de kan gjøre det bedre enn andre og slå ut andre. Derfor læres de til å tenke i egeninteresser, i lurt og dumt for seg selv, i stedet for rett og galt. Mange oppdras til etiske invalider. Dette kommer fra hjemmene og ikke fra skolen. Hva skal skolen gjøre når disse barna kommer? Er det noen annen mulighet enn «Ikke gjør som mora di sier!»? Lærerne må altså hos barna rydde bort noe av oppdragelsen hjemmefra før de kan få «gagns menneske» av dem, samfunnsborgere og ikke interessemennesker. Om vi da er interessert i det. Men det er ikke lett for lærere som oppdager at foreldrene trenger oppdragelse først.

    Gamle statsråd Bondevik sa at skolen var hjemmets forlengede arm. Nei, ikke så lenge hjemmet ikke gir en oppdragelse. Ikke alle verdier er verneverdige. Foreldreretten gjelder ikke uinnskrenket. For mange barn kommer fra ødelagte og oppløste hjem. For mange får ingen oppdragelse, for mange en gal. Ved siden av foreldrerett finnes der vel noe som heter barnerett og barnevern i oppdragelsen og for skolen? Den offentlige skolen er viktigere enn noen gang. Fantes den ikke, måtte den oppfinnes.

Robin Tande

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...