Robin Tande: Er mitt menneskesyn vulgært?

- Mitt personlige livssyn har som grunnlag et ateistisk/darwinistisk menneskesyn. Ut fra dette må, og kan også, vår etikk og moral forstås. Men (...) ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.03.2010 kl 12:35

- Mitt personlige livssyn har som grunnlag et ateistisk/darwinistisk menneskesyn. Ut fra dette må, og kan også, vår etikk og moral forstås. Men (...) humanisme for HEF - tross romsligheten - er uforenelig med noe som synes å omfatte mitt menneskesyn, noe man kaller "vulgære former for naturalisme"

Publisert: 23.3.2010

Torleiv Haus har iet innlegg på Verdidebatt.no gått løs på Human-Etisk Forbunds' presentasjonsartikkel Hva er grunnspørsmålene i humanismen? på human.no. Som svar fra Human-Etisk Forbund (HEF), gir Kjartan Selnes følgende innrømmelser:

Livssyn - inklusive religion - er pragmatisk sett noe som skal hjelpe mennesker til å finne sammenheng og retning i tilværelse og vil alltid være mer eller mindre fylt av kontradiksjoner, paradokser og inkonsistenser. ... Et godt livssyn skal tilfredsstille enkeltmenneskets eksistensielle behov for mening og livslyst på et personlig innforlivet nivå, og det bør man vise respekt og følsomhet for selv om ikke den deduktive logikk alltid er på topp.

Det har i etterkant av dette verset en debatt på Verdidebatt.no mellom Torleiv Haus og representanter for HEF - på førstnevntes premisser. Kontradiksjonen angående naturalisme og indeterminisme - som Haus kjører hardt på og som er det eneste rasjonelle i hans kritikk - synes for meg å ha gitt humanister forklaringsproblemer. Den har også aktualisert for meg et grunngitt avklaringsspørsmål - med mitt ståsted og mitt menneskesyn som utgangspunkt:

For å parere kjente misforståelser og motforestillinger, må jeg få lov til å være litt detaljert i min grunngivning:

I sin tid kunne jeg slutte meg til de formuleringene som er gitt i "Det rasjonale element" og "Det agnostiske element", som forbundet la til grunn for sitt livssyn. Men etter hvert er det blitt spedd på med mer problematiske formuleringer. Siterte innrømmelser bekrefter inntrykket, og sier en del om hvorfor. Dette har jeg forståelse for; som spekulativt grunnlag for pragmatiske leveregler, blir da også mange formuleringer lettere å forstå.

Mitt personlige livssyn, som tidlig ga seg selv, har som grunnlag et ateistisk/darwinistisk menneskesyn. Ut fra dette må, og kan også, vår etikk og moral forstås. Innledningsvis i angjeldende presentasjonsartikkel, er det - i samsvar med hva jeg alltid har forstått - slått fast: "Livssynet fremstår mer som en romslig ramme der man er enige om noen hovedspørsmål, og der hver og en står fritt til å utforme sin egen personlige livsfilosofi". Men så slås det fast at humanisme for HEF - tross romsligheten - er uforenelig med noe som synes å omfatte mitt menneskesyn, noe man kaller "vulgære former for naturalisme".!

Før jeg tar dette til etterretning, kan kanskje mulige misforståelser avklares?

Her følger i hvert fall min forståelse av dyrearten homo sapiens:

Det eneste vi kan legge til grunn for en forståelse, er det som kan kontrolleres gjennom vitenskapelig forskning og det som kan trekkes ut av vel begrunnede vitenskapelige teorier. Vi må derfor se en oversanselig eller åndelig virkelighet, og immateriell bevissthet, som ikke eksisterende.

Mennesket er en del av naturen - den mest avanserte arten i dyreverden - og et biologisk produkt av arv, og - i den grad genetiske anlegg tillater - mer eller mindre formet av miljø. For forståelse av hva dette mer detaljert betyr, må en kartlegge dets biologiske utvikling, driftene, instinktene, og sosiale forhold. Alle etiske oppfatninger er styrt av gener og miljø. Vi har ingen kunnskaper som indikerer noe annet.

Våre handlinger kan ikke sees som frie valg - nettopp fordi: når et barn er født, er det utstyrt med et bestemt sett av arveanlegg. Og så begynner omverden å påvirke det, på godt og vondt. Personligheten, med evner og mangler, er til enhver tid resultatet av dette samspillet mellom arv og miljø. Og individets handlinger er dets reaksjon på de situasjoner det stilles overfor. Reaksjonene springer ut av de kunnskaper, følelser, forståelser og evner, det er gitt - og selvfølgelig ikke selv har skapt. I den grad det på noe tidspunkt kan påvirke seg selv, er det i kraft av nettopp et slikt determinert menneske - et produkt; av det som har gått forut. Og dermed er vi like langt. Dersom arv og miljø har vært sparsomme med samvittighetsfølelse og empati, intelligens og forståelse etc., blir følgelig muligheten for positivt korrigerende selvpåvirkning deretter.

Hvis det for eksempel, kan bevises at hjerneskade, under fødselen eller senere, har ødelagt samvittighets- og empatisentret i voldsforbryterens hjerne, vil kanskje de aller fleste forstå det straffeproblemet vi står overfor. Men hva er forskjellen dersom ødeleggelsen har rammet det genetiske, lenge før fødselen? Noe må være ødelagt når et menneske kan begå en grusom voldshandling. Det er ingenting som tilsier at det kan spørres og resoneres annerledes når det dreier seg om mindre dramatiske variasjoner i våre egenskaper, mangler og drifter, som vipper våre valg i den ene eller andre retningen.

Dette menneskesynet betyr ikke at samfunnet kan eller bør avstå fra straffereaksjoner. Frykt for konsekvenser må vi håpe og tro gir negativ motivering til lovlydighet, når det positive ikke strekker til. I fellesskap, og i gjennomsnitt må vi kunne tro at vi har positivt korrigerende samfunnsmessig/miljømessig påvirkning - på hverandre, og på samfunnet.

Bør man kanskje fortrenge et deterministisk menneskesyn - for ikke å bli deprimert? Nei, jeg trenger ikke å tro at jeg har viljesfrihet, og lever godt med min forståelsen - i god tro på at jeg er blitt et bra produkt av arv og miljø. Og jeg bidrar med meninger, som jeg håper kan være gode - selv om jeg ser meg som determinert til å ha kommet fram til akkurat disse meningene.

Er virkelig mitt her beskrevne menneskesyn, uforenelig med den humanismen HEF står for? Hvordan formulere et annet - indeterministisk - menneskesyn, med et rasjonalt grunnlag i de nyeste forskningsresultater innen de aktuelle vitenskaper - ikke minst hjerneforskningen?

Robin Tande

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...