Robin Tande: Bevissthet, definisjoner og grensegang

Det som Chalmer - og Rune Vik-Hansen (?) - ser som den viktigste delen av bevisstheten, og vanskeligst å forstå; ser ut til å være den mest grunnlegge...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.04.2010 kl 11:55

Det som Chalmer - og Rune Vik-Hansen (?) - ser som den viktigste delen av bevisstheten, og vanskeligst å forstå; ser ut til å være den mest grunnleggende (og primitive?), som vi så avgjort har felles med dyr, skriver Robin Tande.

Publisert: 22.4.2010

Takk til Rune Vik-Hansen for hans redegjørelse for hva han mener med immateriell bevissthet. Jeg finner den i og for seg grei og forståelig.

Men, det er rom for misforståelser, og det ville være meget interessant med litt avklaring av sentrale spørsmål. - Hvor mye av det man snakker om, angår kun mennesket, og ikke dyr? Det viktigste i min spørsmålsstilling var: Er det kommet en immateriell (åndelig) dimensjon inn i verden med mennesket? Altså; hvor dramatisk er skillet mellom de mest intelligente dyr og mennesket? Redegjørelsen nevner ikke dyr. Men det brukes formuleringer som for eksempel; "og et vesens (uthevning gjort her) mentale egenskaper vil bestemmes av dets fysiske egenskaper". Og det vises til Chalmer: "Han skiller mellom "lette" problemer slik som å skille objekter fra hverandre eller verbale rapporter og det enkeltstående vanskelige problemet, som han formulerer slik: "hvorfor eksisterer følelsen som ledsager bevissthe t om/opplevelsen av sanseinntrykk overhodet?"" Dette spørsmålet ville være like aktuelt om vi kun betrakter dyr. Vi kunne da spørre slik: Hvorfor eksisterer redselen som ledsager harens bevissthet om/opplevelse av reven som dukker opp?

Enkelte filosofer inndeler bevissthet i fenomenal bevissthet som er selve erfaringen, og adgangsbevissthet som er bearbeidingen av ting i erfaring. Fenomenal bevissthet er den tilstand å være bevisst , sånn som når vi sier «jeg er bevisst» og adgangsbevissthet er å være bevisst på noe, slik som når vi sier «jeg er klar over disse ordene» (Wikipedia). Dette er kanskje det samme som Cahlmer kaller "(de kognitivt) lette problemene og det (fenomenologisk) vanskelige" - i omvendt rekkefølge?

Chalmers dualisme ser ut til å omfatte det fysiske og hele "det mentale", og således også den mest primitive(?) - men ifølge Cahlmer vanskeligste - delen av "det mentale". Hele "det mentale" ser videre ut til å sees identisk med (den immaterielle?) bevisstheten?

Vik-Hansen forsøker å sannsynliggjøre slik

"At bevisstheten er immateriell betyr at man verken eksperimentelt eller observasjonelt kan stadfeste den slik mulig er med andre fysiske gjenstander og objekter. Det nytter ikke å lage et snitt i hjernen og deretter peke og si at "der er bevisstheten... Dersom bevisstheten var materiell, synes rimelig å anta at en hjerneskanning ville kunne avsløre "hvor" bevisstheten fantes. At bevisstheten er immateriell innebærer at den ikke meningsfullt kan sies å "oppta plass" slik mer tradisjonelle objekter gjør selvom den er "inni huet"."

Men her kan man ikke at dette ikke gjelder for eksempel en katts bevissthet, med henvisning til instinkter. Heller ikke instinkter kan finnes med kniv, eller påvises med skanning.

Dersom jeg har forstått riktig, har altså en katt en immateriell bevissthet. Men det redder neppe katten fra determinisme?

For å presisere: Det som Chalmer - og Rune Vik-Hansen (?) - ser som den viktigste delen av bevisstheten, og vanskeligst å forstå; ser ut til å være den mest grunnleggende (og primitive?), som vi så avgjort har felles med dyr.

Rune Vik-Hansen har kanskje en tanke om hvordan og når immateriell bevissthet og dualisme kommer inn i bildet, og grensegangen - om der er noen - mellom dyr og mennesker.

Så tar jeg med følgende:

"Bevisstheten er m.a.o. et selvstendig fenomen ikke mulig å dele opp i mindre komponenter og heller ikke satt sammen av ulike komponenter eller deler"

Tja, det har vært utført forskning på epilipsipasienter hvor hjernebjelken som forbinder de to hjernehalvdelene er skåret over (split-brain pasienter)". Slike mennesker kan oppfattes som to individer, der bare det ene kan snakke. Enkelte forskere hevder at split-brain operasjonen deler bevisstheten i to. Og det er kanskje ikke det eneste eksemplet på at dagens forskning rokker ved troen på bevissthetens selvstendighet?

I datateknologien opererer vi med hardware og software. Dersom vi uten programkunnskaper gyver løs på en PC, og forsøker å finne ut hvordan den i all verden kan være en så dyktig sjakkspiller, gir tanken på dualisme lett assosiasjoner. Vi kan ta ut harddisken og få tak i dens komponenter. Men hva med programmet? Vi kan få tak i det også, hvis vi har spesielle kunnskaper, men ikke på samme måten. Dataanalogien kan ikke forklare bevisstheten. Men den kan sette oss på et interessant spor i våre filosoferinger.

Robin Tande

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...