Richard Dawkins på en hest - svar til Moum

Publisert 14.8.2007 Til Helle L. Moums innlegg på debattnettsidene til Fri Tanke: Professor Dawkins klarer seg bra uten verken å bli satt på pidestal...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.08.2007 kl 14:31

Publisert 14.8.2007

Til Helle L. Moums innlegg på debattnettsidene til Fri Tanke: Professor Dawkins klarer seg bra uten verken å bli satt på pidestall eller tegnet på en høy hest. Men skal debatten rundt bøker som «Gud - en vrangforestilling» føre noe som helst videre, må diskusjonen føres på sak, ikke person.

Det er Richard Dawkins' argumenter som må drøftes, verken hans motivasjon, «nedlatenhet», stil, «aggressive ateisme» eller annet som er helt irrelevant for saksinnholdet. Dette siste fører til grove avsporinger og meningsløse «diskusjoner om diskusjonen», som lett kan tolkes som forsøk på å unngå ubehagelige realdiskusjoner -.

Jeg leser Richard Dawkins som en eneste stor logisk utfordring til alle religiøse om redelig å forsvare sin tro mot hans argumentasjon. Dawkins er konkret argumenterende. Enhver fornuftsbasert diskusjon krever konkret og saksretta motargumentasjon. Det hadde derfor vært befriende om både Helle L. Moum og andre troende kom på banen med realitetsbegrunnelser for sin egen tro, samt konkret motargumentasjon til resonnementene i bøker som Dawkins'.

Tro i seg selv fører ingen sannhetsbeviser. Skal tro bli troverdig og overbevise, ja, da må den kommuniseres, gjøres fornuftsmessig begripelig for andre enn en selv. For å kunne bli tatt på alvor for sin tro, må den troende gjøre rede for sitt trosgrunnlag. Ellers reduseres troen til ikke-kommuniserbare opplevelser og følelser. Slik er det også et faktum at troende verden over har like sterke trosopplevelser som kristne, og holder sin tro for like sann som andre.

Her er noen utfordringer til Moum: Hvorfor skulle et guddommelig vesen eksistere forut for alt? Hvorfor i all verden skulle dette vesenet bry seg med å skape dette uendelige universet ?! Hva var hensikten med all denne møyen? Hva er menneskets plass i dette kosmoset? (I alle fall noe helt annet enn det de kristne tenkere før har innbilt seg. Før sin eksistens hadde ingen vondt av ikke å eksistere. Mer enn noe er den jordiske eksistensen preget av lidelse og vold for alle skapninger. Hvorfor?) Hvordan i all verden kan vitenskapelig forskning om natur og historie forenes med de religiøse tekstenes diffuse forestillinger om eksistensen og skapelsesverket? Gapet mellom vitenskaplige forskningsresultater og verdens trosbaserte forestillinger blir raskt større.

Menneskehetens historie er oppfylt av ulike slags tro - er alle disse sanne og forenbare? Dersom ikke, hvordan skille sann tro fra de andre? Hva slags sannhetskriterier finnes for denne troen? Dersom det kun finnes en sann tro, en sann praksis og en eneste vei til frelse og evig liv, hvordan noensinne bli sikker på denne? (Se forøvrig til historien og all ondskapen som er utført med rettferdigjort av «den ene og sanne troen».)

Hva slags moral ligger i at alle de som ikke har funnet/vunnet den absolutte rette tro, alle disse skal gå fortapt, i verste fall i et evig Helvete?! Hva slags vesen er det som har innstifta en slik meningsløs og tragisk orden? Og hva slags vesen er det som legger slik uforståelig vekt på alle merkelige ritualer og religiøs praksis som uttrykk for inderlighet og tro?! (Sant og si framstår dette som rent og skjær menneskeverk og ingenting annet.)

Ingen kan nektes troen. Tro og overtro har alltid fulgt menneskeheten. Tro er en menneskerett. Men hva gagn er det i lengden å tro på noe som ikke finnes (er sant)? Den troende må derfor tro at troen er sant. Den troende må ha overbevist seg selv om disse sannhetene. Påstander om sannhet må således logisk sett kunne diskuteres fornuftsmessig. Dette er utfordringa fra Dawkins. De religiøse kan velge å omgå de ubehagelige konfrontasjonene. Eller de kan utfordre sine og andres overbevisninger og ta inn over seg sannferdige erkjennelser, ikke minst innen vitenskapen.

Det første framstår som en flukt fra ubehagelige realiteter, det andre som et oppriktig forsøk på å leve absolutt sant i tro og tvil. DET alene kaller jeg et høyverdig moralsk ideal.

Det er ingenting som tilsier at religiøsitet gir en privilegert plass i det menneskelige og moralske univers. Tvert om er det gode grunner for logisk sett å erklære at ingen moral kan ha guddommelig utspring, kun menneskelig (jfr. Peter W. Zappfe).
På samme måte er ikke religiøse privilegerte mot saklig kritikk.

Jeg deler ønsket fra Helle L. Moum om bredere diskusjoner om nye religiøse fenomener, inklusive intelligent design, og har utfordret Fri tanke på dette. Imens kan vi håpe på saksrettet kritikk av det Richard Dawkins faktisk sier og ikke skjeve antagelser/utlegninger av hans argumentasjon.

Ole P. Lien

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...