Først og fremst var det skivebom å vedta Frihetsaksjonen ved akklamasjon, uten forankring på grunnplanet i organisasjonen, skriver Reidar Thorsen.

Publisert: 28.5.2008

Mange har fått til mye i de fem åra vi har kjørt Frihetsaksjonen. For mange konfirmanter har det blitt en spesiell erfaring. Mange andre ungdommer, konfirmasjonsleder, tillitsvalgte og ansatte har med begeistring ytt mye ekstra. Ikke noe av dette har vært forgjeves.

Men å etablere Frihetsaksjonen som en landsomfattende innsamlingsaksjon har vært forgjeves. Vi har ikke klart det, og vi må innrømme at Frihetsaksjonen er en liten fjert i forhold alle de innsamlingsaksjonene som foregår i vårt land.

Én innsamlingsaksjon - TV-aksjonen - får brei pressedekning og oppmerksomhet. En rekke andre store aksjoner sliter med å bli synlige, men har et helt annet apparat i ryggen, og en helt annen tradisjon for å drive innsamlingsaksjoner. TV-aksjonen (som jeg sjøl har hatt gleden av å jobbe for) eies av NRK, som stiller sitt apparat til disposisjon for en organisasjon, eller et formål, én dag i året. Til og med en så profilert aksjon må bruke det meste av tid og krefter på to ting: å nå gjennom i massemedia, og på å skaffe nok bøssebærere.

Spørsmålet vi må stille oss nå blir da: Hvorfor ble vi ikke stor blant de små? Svaret på det ligger i forankring. Frihetsaksjonen kom inn i HEF som et punkt i Prinsipp og arbeidsprogrammet (PAP) på landsmøtet i Tromsø i 2002:

- Å gjennomføre en nasjonal innsamlingsaksjon til fordel for HAMU i forbindelse med 10-års jubileet. (Bare 10% av HEFs medlemmer kjenner HAMU, - hvem andre?)
Ved revisjon av PAP i Drammen tre år seinere vedtok landsmøtet:
- Å gjennomføre en årlig innsamlingsaksjon - Frihetsaksjonen - til fordel for HAMUs prosjekter.

Det ble begeistra lagt fram analyse om hvor enkelt det skulle være for en stor organisasjon som HEF å etablere dette. Noen av oss var skeptiske da, og vi må nå konkludere med at analysen ikke holdt vann. Den bomma på hvor vanskelig det er å nå fram med en liten innsamlingsaksjon i nyhetsbildet, men først og fremst var det skivebom å vedta dette med akklamasjon, uten forankring på grunnplanet i organisasjonen.

I sitt saksframlegg til årets landsmøte har generalsekretæren treffende sitert en av respondentene til Statskonsults evaluering:

- Jeg var til stede på landsmøtet som vedtok Frihetsaksjonen. Jeg opplevde at denne saken var drevet fram av enkeltpersoner som hadde et voldsomt engasjement. Argumentasjonen for Frihetsaksjonen var veldig følelsesmessig, og det var nesten ikke mulig å være i mot uten å være «et dårlig menneske». Så ble det flertall, men oppfølgingen i ettertid viser nettopp hvor viktig det er at vedtak har en forankring blant dem som ender opp med å gjøre jobben.

HAMU burde også kunne være gjenstand for et kritisk blikk. Den er også en bitte liten bistandsorganisasjon blant mange store aktører.

Forbundsstyrets forslag ivaretar HAMU med økonomiske midler framover. Det er heller ikke noe i veien for at lokallag og fylkeslag kan arrangere lokale innsamlingsaksjoner for HAMU (vi har bl.a. et stort lager av bøsser rundt omkring).

Det er heller ikke noe i veien for å ta kontakt med andre, og store organisasjoner, som sikkert sier: «Ja - takk» til en håndsrekning. Vi kan i tilfeldig rekkefølge nevne noen av de største: Redd Barna, Utviklingsfondet, Røde Kors, Plan, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Regnskogfondet, Leger Uten Grenser, WWF, Care, SOS Barnebyer.

Og her er ikke tatt med kristne eller andre religiøse bistandsorganisasjoner (som vi mener driver kulturimperialisme, i motsetning til HAMU). På den måten kan konfirmantene vise det samme engasjementet og få det samme utbytte som de nå får av å støtte Frihetsaksjonen.

Jeg er trygg på at HEFs medlemmer er seg sitt etiske ansvar bevisst, både nasjonalt og internasjonalt, uten nødvendigvis å støtte HAMU/Frihetsaksjonen. Svært mange av dem er medlemmer av, eller støtter én eller flere humanitære organisasjoner, enten med pengegaver, eller ikke minst, som tillitsvalgte. Med dette i bakhodet bør det kunne gå an å diskutere berettigelsen av både Frihetsaksjonen og HAMU åpent og saklig, uten at noen skal sitte igjen med følelsen av å være «et dårlig menneske».

Reidar Thorsen

ansattes vararepresentant i hovedstyret