Petter Henriksen: Store Norske Leksikon skal være nøytralt og upartisk

- Artiklene om alternativ medisin ble i hovedsak skrevet til leksikonets tredje bokutgave rundt 1995, og har fått stå i fred i 14 år. Nå har leksikone...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.03.2009 kl 09:40

- Artiklene om alternativ medisin ble i hovedsak skrevet til leksikonets tredje bokutgave rundt 1995, og har fått stå i fred i 14 år. Nå har leksikonet vært tilgjengelig i ny åpen modell i 14 dager og debatten er i gang. Det er bra og viktig, skriver sjefredaktør i Store Norske Leksikon, Petter Henriksen.

Publisert: 12.3.2009

Vi er - tro det eller ei - glade for debatten som Fritanke.no har startet om Store norske leksikons behandling av det vanskelige temaet alternativmedisin. Artiklene om emnet ble i hovedsak skrevet til leksikonets tredje bokutgave rundt 1995, og har fått stå i fred i 14 år. Nå har leksikonet vært tilgjengelig i ny åpen modell i 14 dager og debatten er i gang. Det er bra og viktig.

Leksikonets mål er å beskrive nøytralt og upartisk, og å gjengi omforent norsk syn. Dette er særlig utfordrende på et felt som alternativmedisin som en betydelig del av befolkningen støtter seg til uten empirisk vitenskapelig fundering.

Så var det kritikken: Noe av den er jeg enig i, noe uenig i.

Jeg er enig i kritikken av artikkelen alternativmedisin at det bør vies mer plass til å gjøre greie for innvendingene fra skolemedisinen. Det vil vi sørge for blir gjort, også i andre artikler innen feltet.

Jeg er også enig i at folk som har sterke personlige interesser i kontroversielle felt, ikke bør være fagansvarlige. (Det er vel å merke noen interessante grensedragninger her mot religion-emnene - vi velger f.eks. å ha en katolikk som fagansvarlig for katolisismen.)

Men se etter hvem som er fagansvarlig for SNL.nos artikler om alternativmedisin. Det er ikke Rognlien og Bruset (som var artikkelforfattere på 1990-tallet), det er leksikonredaksjonen selv, oppe i artiklenes høyre hjørne. Det må være dagens snl.no vi debatterer, og i den forbindelse nevner jeg at vi har henvendt oss til NAFKAM / NIFAB-miljøet ved Universitet i Tromsø for å overta fagansvaret fra redaksjonen. Dette vil være på plass innen kort tid og leksikonredaksjonen vil følge nøye med på at fagansvaret blir forvaltet på riktig vis.

Så var det sitatene som kritiseres. Her er jeg faktisk uenig i kritikken. Når jeg leser disse i den konteksten de står i artikkelen, synes jeg selv at de faktisk understøtter Svein Sjøbergs ønske om distansering fra alternativmedisinen.

Det står: "Felles for de alternative medisinske behandlingsformene er at man ikke stiller de samme kravene til naturvitenskapelige forklaringsmodeller som man gjør i skolemedisinen." I mine ører er dette kritikk av alternativmedisinen.

Når det står at "Homøopatene bruker selv forklaringsmodeller fra moderne kvantefysikk for å vise hvordan medisinene kan virke", så er dette fra leksikonets side alt annet enn en støtte til homøopatenes metode, leksikonet legger en kontroversiell analogi i munnen på homøopatitilhengerne selv.

I det hele tatt ble artikkelmanusene i sin tid gjennomgått redaksjonelt nettopp for å skyte inn forbeholdende formuleringer - av typen "det er et ubredt syn at", "en forutsetning for at behandlingen skal virke, skal være at ...". (hjelpeverbet "skal" er et viktig distanserende middel). Jeg vil oppfordre til at man leser gjennom de kritiserte tekstene én gang til med dette for øyet.

Petter Henriksen

Petter Henriksen er sjefredaktør i Store Norske Leksikon

Les Fritanke.no-artikkelen som er utgangspunktet for dette innlegget

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...