Øyvind Østberg: HEFs stemme for svak og for uklar

#Jeg synes ikke HEF er konsekvente og klare nok i sin stillingstaken til islams fremmarsj i Norge og Europa. HEF ser ikke at dette er en utviklingsten...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.01.2009 kl 14:23

Jeg synes ikke HEF er konsekvente og klare nok i sin stillingstaken til islams fremmarsj i Norge og Europa. HEF ser ikke at dette er en utviklingstendens som er en stor trussel mot de grunnleggende humanistiske verdier HEF skulle være tuftet på, skriver Øyvind Østberg i sitt utmeldingsbrev.

Publisert: 26.1.2009

Jeg vedlegger i retur mottatt giro for medlemskontingent for 2009.

Jeg har vært medlem i mange år, siden jeg var 15 tror jeg, og mine barn har hatt navnefester og konfirmasjoner i regi av Human-Etisk Forbund (HEF), men nå melder jeg meg ut.

Jeg er sterkt uenig i den nye ekteskapsloven, som også omfatter en rekke andre lovendringer f eks i barneloven, en lovreform som HEF omfavner. Å være mot diskriminering av homofile er noe helt annet enn å gjennomføre en lovgivning basert på at to personer av samme kjønn danner like godt grunnlag for familiedannelse og barneoppdragelse som en mann og en kvinne. Det siste er en form for liberal ekstremisme som ofrer grunnleggende samfunnshensyn til fordel for en marginal, ytterligere forbedring av homofiles situasjon.

Jeg synes ikke HEF er konsekvente og klare nok i sin stillingstaken til islams fremmarsj i Norge og Europa. HEF ser ikke at dette er en utviklingstendens som er en stor trussel mot de grunnleggende humanistiske verdier HEF skulle være tuftet på. Eksempelvis er det å gå inn for at hijab skal tillates brukt av politifolk, som Kristin Mile ha tatt til orde for, å overse hva hijab dreier seg om og hvilken fare det innebærer å la reaksjonære islamske tradisjoner få økt aksept her i landet. HEFs stillingstagen til karikaturstriden var heller ikke klar nok.

Riktignok er kristen fundamentalisme fortsatt en tendens hvis negative aspekter en skal være oppmerksom på, men dens kraft og potensiale fremstår i dagens Norge som beskjeden. Kristendommen i dens dominerende tapninger i den vestlige verden har vist seg forenlig med en samfunnsutvikling basert på rasjonalitet og humanitet. På visse områder, jfr ekteskapsloven, anser jeg også at de kristne grupperinger inntar mer fornuftige standpunkter enn humanetikerne og deres sengekamerater.

I dette lyset fremstår HEFs intense engasjement for å drive ut alle spor av kristne verdier fra skole og barnehager som gårsdagens, eller forgårsdagens, program. Det er ikke her den viktige frontlinjen går i kampen for at humanistiske verdier skal råde i den verden våre barn skal arve. Det er pinlig å se ungdomsorganisasjonen aksjonere ved å dele ut ørepropper til elever som går i kirken.

Jeg ser at HEF uttrykker skepsis til den foreslåtte nye lovgivningen om straff for religionskritikk og har hengt seg på det initiativet som er tatt i den sammenheng. Dette er bra, men igjen er stemmen for svak og uklar. HEF burde dessuten ha vært den organisasjonen som reiste denne saken og frontet den med kraft.

Jeg deler HEFs livssyn, men velger nå å prioritere andre fora og kanaler for å forsvare det.

Øivind Østberg

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...