Øystein Elgarøy: Kutt gjerne hoder, men forklar hvorfor først!

- Så lenge vi gjør våre premisser klare, ser jeg ingen grunn til at barberkniven ikke skal kunne brukes i debatter, skriver Øystein Elgarøy i et svar ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.04.2009 kl 09:17

- Så lenge vi gjør våre premisser klare, ser jeg ingen grunn til at barberkniven ikke skal kunne brukes i debatter, skriver Øystein Elgarøy i et svar til Magne Skålevik.

Publisert: 29.4.2009

Magne Skålevik har en del kritiske bemerkninger til min kommentar om Occams barberkniv i Fritanke.no 15.4.

I et innlegg den 27.04.09 advarer han mot å bruke den til å velge mellom konkurrerende forklaringsmodeller. Jeg oppfatter ham dit hen at barberkniven er brukbar som en personlig rettesnor i formuleringen av hypoteser, men ikke som et redskap i debatter.

Jeg er enig i mye av det Skålevik har å si. Han gjør rett i å reise innvendinger mot min formulering "den enkleste forklaringen er å foretrekke". Det jeg burde ha sagt, var muligens noe mer i retning av dette:

    Vi er ved et gitt tidskpunkt, t, gitt to hypoteser A og B, et sett av kriterier for enkelhet K og et sett med empiriske data D. Dersom B i henhold til kriteriene K er mer komplisert enn A, og dersom B ikke forklarer D bedre enn A, er det ved tiden t ikke rasjonelt å foretrekke B gitt K og D.

Her har jeg altså formulert barberkniven negativt, som et kriterium for å forkaste en hypotese. Det sier ikke at A nødvendigvis er den riktige hypotesen, og det utelukker ikke at situasjonen kan være annerledes ved et senere tidspunkt, t'. Datagrunnlaget kan endres slik at det er overveldende i favør av A eller B, eller vi kan bli overbevist om at et annet sett av kriterier for enkelhet, der B kommer heldigere ut, er det riktige. Men gitt betingelsene for å foreta et valg ved tiden t, har vi ikke noe grunnlag for å foretrekke B.

Skålevik har rett i at det er observasjonene som må skille mellom hypotesene. Til syvende og sist vinner en ny hypotese innpass ved at den forklarer data bedre enn den gamle, at den forklarer data som den gamle overhodet ikke kunne forklare, og at den forutsier nye fenomen som blir observert. Men i noen tilfeller er vi ennå ikke i den heldige situasjonen, og som jeg påpekte i min kommentar er det da det er aktuelt å svinge kniven.

Det er ikke alltid slik at det er enighet om hvilke data som skal inngå i testgrunnlaget for hypotesene. Kriteriene for enkelhet vil også være gjenstand for diskusjon. Men at begge disse elementene kan diskuteres, betyr ikke at barberkniven blir et rent retorisk grep så lenge personen som svinger den gjør det klart hvilke data som brukes og hvilke kriterier for enkelhet som er lagt til grunn.

Andre står da fritt til å kritisere disse valgene. Både i mitt eksempel med et overnaturlig Justervesen som har ordnet universet, og i Even Grans batalje med Snåsamannens tilhengere dreier det seg om naturalistiske forklaringer mot overnaturlige. Vi hevder begge at en forklaring som bare gjør bruk av naturlige, materialistiske ingredienser er enklere enn en som i tillegg innfører noe utenfor naturen. En hver som er av en annen oppfatning kan kritisere kriteriene våre. Jeg ser ikke at dette kan kalles et retorisk grep.

En mer relevant innvending er at i begge eksemplene finnes det sterkere grunner enn barberkniven til å avvise den overnaturlige forklaringen.
Finjusteringsargumentet bygger på til dels svært tentative beregninger og tvilsom bruk av sannsynlighetsregning. I tilfellet Snåsamannen finnes det ikke noe data som er samlet inn etter vitenskapelige kriterier.

Skålevik trekker fram eksempler fra historien på at barberkniven har virket hemmende på vitenskapelig utvikling. Men vitenskapen er i sin natur konservativ. Velprøvde teorier forlates ikke så fort en ny hypotese lanseres. Og de fleste nye hypoteser er ikke av samme kaliber som de Galilei, Newton og Einstein kom med. Det var vel heller ikke barberkniven som var den viktigste grunnen til skepsis i alle tilfellene. For eksempel førte tanken om at jorden beveger seg, i kombinasjon med datidens forestillinger om mekanikk, til at Galileos samtidige forventet effekter som ikke ble observert. I ettertid vet vi at hans motstandere tok dundrende feil, men Galileo hadde faktisk ikke empirien entydig på sin side da saken hans var oppe.

Vi må velge mellom hypoteser. Occams barberkniv kan i de tilfellene der det foreligger tilnærmet empirisk ekvivalens fortelle oss hvilke hypoteser vi skal velge vekk. I mange situasjoner er det bare to hypoteser det er aktuelt å velge mellom. Da er det rasjonelt å velge den hypotesen som ikke skjæres vekk av barberkniven.

Alle hypoteser er midlertidige. Data kan endre seg. Kriteriene for enkelhet kan endre seg. Alt vi kan gjøre er å velge ut i fra den kunnskap vi har ved tidspunktet valget må foretas. Så lenge vi gjør våre premisser klare, ser jeg ingen grunn til at barberkniven ikke skal kunne brukes i debatter.

Øystein Elgarøy

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...