Øystein Elgarøy: Atomer - visst finnes de!

- Utsagnene til Arne Nicolaisen er ukontroversielle, noe alle som har interesse av denne lille debatten vet. Men en slik bruk av ordet "bevis" er meni...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.06.2010 kl 11:21

- Utsagnene til Arne Nicolaisen er ukontroversielle, noe alle som har interesse av denne lille debatten vet. Men en slik bruk av ordet "bevis" er meningsløs, mener Øystein Elgarøy.

Publisert: 10.6.2010

"I virkeligheten finnes det ikke noe bevis for atomteorien. Moderne fysikk er fullt forenlig med begreper om at materien i utgangspunktet ikke er atomisert eller elektrifisert. Atomfysikken kan forklares ved at bestemte prosesser atomiserer materien".

Denne påstanden i en læreplan fra 2004 har fått Steinerpedagoger til å ta årene fatt på Fritanke.nos debattsider den siste uken. Der andre ror, velger mannen bak disse setningene, Arne Nicolaisen, å stå for det han har sagt, og det synes jeg han fortjener en smule respekt for. Jeg tillater meg allikevel å stille meg undrende til påstanden.

Nicolaisen påpeker at naturvitenskapelige teorier ikke kan bevises slik matematiske teoremer kan. Aksepterer man aksiomene i euklidsk geometri, følger blant annet Pytagoras setning med logisk nødvendighet. En slik grad av sikkerhet er aldri oppnåelig i empirisk basert vitenskap. Det er i denne betydningen Nicolaisen mener at atomteorien ikke er bevist.

Dette er ukontroversielt, og noe alle som har interesse av denne lille debatten vet. I denne betydningen av ordet er verken eksistensen av tyngdekraften eller evolusjonsteorien bevist. Allikevel sier vi ofte at de er det, men da tolker vi "bevist" mer i retning av betydningen det har i rettsalen: vist hinsides enhver rimelig tvil. Når jeg leser setningen "Det finnes ikke noe bevis for atomteorien", er min første innskytelse å tolke påstanden i denne betydningen. Det innebærer blant annet at jeg tolker den som en påstand om at atomteorien er uten empirisk støtte. At Nicolaisen ikke kunne forestille seg at noen ville lese setningen på denne måten tar jeg til etterretning.

Med fare for å kjede Nicolaisen med ting han allerede vet vil jeg påpeke at atomenes eksistens er en konsekvens av den såkalte Standardmodellen i partikkelfysikken, en modell for materiens fundamentale byggesteiner og kreftene som virker mellom dem. Modellen er basert på kvantemekanikken og den spesielle relativitetsteorien og har overlevd en rekke presise eksperimenter. Blant de mange tingene som følger av Standardmodellen er at det skal finnes atomer. Atomene er igjen grunnlaget for å forklare alt vi vet om kjemi. Vi kan også starte med atomene og regne oss fram til egenskapene til gasser, væsker og faste stoffer. Det er ikke alltid dette er den mest hensiktsmessige måten å gå fram på, men i prinsippet er det alltid mulig å gjøre dette. Basert på noen få enkle byggesteiner og kreftene som virker mellom dem er vi altså i stand til å forutsi og forklare materiens egenskaper. Hypotesen om at materien er bygget opp av atomer synes derfor å ha stor forklaringskraft og å stemme overens med eksperimenter. Atomenes eksistens er påvist hinsides enhver rimelig tvil.

Av grunner som jeg ikke er godt nok bevandret i Steiners tankeverden til å forstå, ser det for meg ut til at Nicolaisen ønsker å gå den andre veien: fra kontinuerlig, elektrisk nøytral materie til atomer: "Bestemte prosesser atomiserer materien". Dersom han kan legge fram en presist formulert teori som kan reprodusere alle atomteoriens suksesser kan det være verdt å diskutere saken. Men inntil videre holder jeg en knapp på atomene.

Øystein Elgarøy
Professor i astrofysikk, Universitetet i Oslo

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...