Ole Peder Kjeldstadli: Sorg er lettere ved medlidenhetsdrap enn ved naturlig død

- Vi kan leve godt med at HEF ikke tar stilling i eutanasisaken. Men det er et paradoks at den norske humanistbevegelsen er i utakt med den internasjo...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.05.2010 kl 14:15

- Vi kan leve godt med at HEF ikke tar stilling i eutanasisaken. Men det er et paradoks at den norske humanistbevegelsen er i utakt med den internasjonale humanistbevegelsen, skriver Ole Peder Kjeldstadli.

Publisert: 19.5.2010

Morten Horn sier i et debattinnlegg at HEF bør ikke velge side i dødshjelpssaken, og det kan vi også leve godt med. Men det er et paradoks at den norske humanistbevegelsen er i utakt med den internasjonale humanistbevegelsen.

Jeg finner det imidlertid meget interessant at mange av de sterkeste drivkreftene bak dødshjelpssaken i Norge, har sterk forankring til Human-Etisk Forbund.
Å ta temaet selvbestemt død opp til debatt reiser likevel flere fundamentale spørsmål. Selv er jeg av den oppfatning at FNs menneskerettigheter sikrer alle mennesker visse friheter og rettigheter. Blant disse hører talefrihet, pressefrihet, politisk frihet og rettssikkerhet.

Jeg finner det derfor noe skuffende at internasjonale domstoler så langt ikke støtter mitt syn om at disse rettighetene også innebærer anerkjennelse av individets rett til å dø med verdighet.

Det er nettopp som humanist at jeg finner verbal og etisk støtte til mitt syn som er positivt til voluntær eutanasi. Selvbestemmelse er slik jeg ser det, det sentrale poeng i humanismens spesifikke argumentasjon for såkalt aktiv dødshjelp, et filosofisk og etisk grunnsyn som gjennom historien har nedkjempet umyndiggjørende bud, lover og tradisjoner.

Ikke minst gjelder dette forbud og tabuer som har vært knyttet til livsprosessene: seksualitet, forplantning, prevensjon, abort, selvmord og - dødshjelp. Humanister mener selvsagt at retten til selvbestemmelse på alle disse områder må ha grenser, f. eks. grensen mot andres behov og rettigheter. Det særegne for humanismen er imidlertid at grensene trekkes av det menneskelige fellesskap, ikke av guder eller hellige skrifter.

Når retten til selvbestemmelse i prinsippet av Morten Horn blir respektert når det gjelder passiv dødshjelp, blir det således inkonsekvent å ikke respektere selvbestemmelsesretten når det er snakk om aktiv dødshjelp.

Innenfor den filosofiske tradisjonen har vi to hovedteorier, pliktetikken og konsekvensetikken. Det pliktetiske argumentet om å "ikke ta liv" vil ofte være religiøst begrunnet, for eksempel med henvisning til det kristne budet. Du skal ikke drepe.

Best interest-argumentet er etter min humanistiske oppfatning et overordnet argument. Vi som hevder dette, deler ikke den religiøst betonte oppfatningen om livets absolutte verdi. Dette fører logisk til at alle har en forpliktelse om å handle i den sykes beste interesse - men ikke alle har samme interesse.

Mange HEF-medlemmer med Morten Horn er uenig i dette, og ser på det å ta menneskeliv med vilje som å være i strid med grunntanken i humanismen.
Likevel har dette vært en som sak HEF er opptatt av. Sommeren 2006 vedtok HEFs landsmøte at forbundet skulle sette i gang tiltak for å stimulere til debatt om eutanasi. Dette var mer en 30 år etter at den internasjonale humanistbevegelsen hadde vedtatt denne resolusjon i 1974:

"Vi, den 6. IHEU Kongress, erklærer på etisk grunnlag vår støtte til barmhjertig, selvbestemt eutanasi. Vi mener at reflekterende etisk bevissthet er modnet til et stadium som gjør det mulig for samfunn å utvikle en human politikk når det gjelder død og døende personer.

Vi beklager dypt moralsk ufølsomhet og juridiske restriksjoner som hindrer og motarbeider en vurdering av eutanasi som en etisk mulighet. Vi appellerer til en opplyst offentlig opinion om å overskride tradisjonelle tabuer og bevege seg mot et medfølende syn på unødvendig lidelse for døende."

Senere verdenskongresser har også befattet seg med problematikken. I 1999 ble nok en resolusjon vedtatt, og nå het det at:

"Vi, IHEUs 14. Verdenskongress, støtter en endring av loven i alle land. Denne loven ville tillate en kompetent person som er uhelbredelig syk og lidende å spørre en villig lege om å hjelp til å dø raskt og fredfullt."

Best interest-argumentet bygger på altså på humanistiske verdier hvor respekten for den personlige autonomi står helt sentralt. Dette har som utgangspunkt at den enkelte selv er best i stand til å treffe avgjørelser som har med eget liv og egen død å gjøre.

Legen skal eter min oppfatning gi pasienten best mulig informasjon om tilstand, prognose og behandlingsmuligheter og deretter respektere pasientens valg, selv om legen kan være uenig i valget. Autonomiargumentet kan dog etter min mening ikke være bestemmende alene når noen ønsker assistanse til å dø - eutanasi.
Også to andre humanistiske etiske verdier veier tungt i dette spørsmålet. Det er prinsippene om å fremme det gode og ikke det onde samt prinsippet om rettferdighet. Rettferdighet eller likerettsprinsippet er den siste verdien.

Her ligger det nær å sammenligne med abort. Likesom kvinner før loven om selvbestemt abort trådte i kraft ikke hadde lik mulighet til å fjerne et foster på en skånsom måte, men måtte tåle smertefulle og helsetruende inngrep, vet vi at alvorlig syke og lidende mennesker med økonomiske midler og gode forbindelser (leger) gjerne får den hjelpen de ønsker når de ikke lenger holder ut. Andre må enten stå lidelsen ut, eller ty til selvmordsmetoder som er sterkt belastende både for dem selv og omgivelsene.

Til sammen utgjør disse prinsippene en etisk base for moralske avgjørelser.
Jeg kan ønske at dødshjelp er for hånden. Da kan jeg dø fordi jeg vet at få hjelp i det rette øyeblikk. Dette gir meg en trygghet å gjennomleve sykdommens ulike faser så lenge jeg finner det verdt å leve og som kan føre til at jeg lever lenger.
Uten et slikt alternativ kan jeg tvinges til et altfor tidlig selvmord mens jeg selv er i stand til å gjennomføre det. Dermed øker presset til å dø, eller jeg mener jeg har en plikt til å dø mens jeg selv kan utføre selvmordet.

Selvsagt er det mange motargument. Ordningen kan bli misbrukt. Det som er ment som hjelp til dem som vil dø, kan også bli brukt som metode fordi det koster penger å holde døende i live. Jeg innrømmer at det kan være en risiko. Men det er en større risiko for at de feltene som er akseptert i Norge kan bli misbrukt.
For å motvirke misbruk bør det etableres et system hvor ingen får dødshjelp uten at de blir spurt selv om de ønsker det! Loven må i alle fall ikke være slik at den hindrer legene fra å gi slik hjelp uten medvirkning fra den dødende. Selvsagt skal det være en reservasjonsrett for legene til å medvirke til handlinger de selv ikke ønsker.

Som en slags bekreftelse for at min argumentasjon er god, vil jeg vise til en artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad som ble publisert 29.07 2003. Her sto det at en nederlandsk undersøkelse foretatt blant sørgende venner og slektninger av kreftofre, viste at sorg var lettere ved medlidenhetsdrap enn ved naturlig død som følge av sykdommen.

Ole Peder Kjeldstadli

Artikkelforfatteren ble valgt til ny styreleder iForeningen Retten til en verdig døds årsmøte 21.4.10. Kjeldstadli etterfølger Levi Fragell.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...