Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Ole Peder Kjeldstadli: Jeg vil oppklare noen misforståelser

Jeg vil benytte anledningen til å takke Morten Horn for hans engasjement i debatten om dødshjelp. Men jeg vil også få oppklare et par misforståelser. ...

Publisert:

Sist oppdatert: 27.05.2010 kl 16:00

Jeg vil benytte anledningen til å takke Morten Horn for hans engasjement i debatten om dødshjelp. Men jeg vil også få oppklare et par misforståelser.

Publisert: 27.5.2010

Morten Horn sier at mitt innlegg viet den tyske legen Michael de Ridder omhandler stort sett "passiv" dødshjelp, eller begrensning av livsforlengende behandling. Dette er et helt annet tema enn aktiv dødshjelp. Jeg kjenner til forskjellene mellom aktiv og passiv dødshjelp, og jeg mener at innlegget klart også handler om aktiv dødshjelp. Jeg skriver at de Ridder sier at som lege er han forpliktet å lindre lidelsene til de som er alvorlig syke, og det på en måte som pasienten selv måtte foretrekke. I slike tilfeller betrakter han assistert suicid som et lindrende tiltak selv om det også skulle være et ekstremt tilfelle. Dette mener han er forsvarlig etisk handling. Michael de Ridder er altså talsmann for aktiv dødshjelp.

I en radiodebatt 12. mai mellom d Ridder og Dr Hoppe, leder av Deutsche Ärztekammer, uttalte sistnevnte at legeassistert suicid innenfor visse parametere ikke er illegalt i Tyskland. Men mange leger har følt seg truet av sin egen organisasjon. Frykten har gått ut på at leger kan miste sin legegodkjenning.
I denne debatten uttalte imidlertid Hoppe at det ikke lenger er noe å frykte. Noen leger synes at assistert suicid er uetisk, mens andre mener at det ikke er det. Leger trenger ikke lenger frykte for negative sanksjoner som konsekvens for utført assistert suicid. Det vi de ikke få!

Horn sier videre at Kjeldstadli ser ut til å ignorere hjelperens autonomi og etikk. I min artikkel 19. mai skrev jeg: " Selvsagt skal det være en reservasjonsrett for legene til å medvirke til handlinger de selv ikke ønsker." I Nederland og Belgia, hvor eutanasi er legalisert, har selvsagt leger reservasjonsrett i slike sammenhenger, men legen har da plikt til å henvise pasienten til en annen lege.
Kan det sies tydeligere at jeg respekterer legenes autonomi.

Endelig vil jeg påpeke at 100 % sikre regler som ikke kan gi en eller annen form for muligheter til misbruk kan være vanskelig overlagt til skjønn, men etter min oppfatning er det godt regelverk både i Oregon og i Nederland.

Nederland er en god modell å bygge videre på, sier professor Jarle Ofstad. I kortversjon av systemet i Nederland vil jeg bare peke på at loven slår fast at eutanasi er tillatt når pasienten har bedt om det gjentatte ganger, når pasientens lidelser er utålelige og når legen på forhånd har rådført seg med en kollega.
Legen må også rapportere dødsårsaken til kommunens gravferdsagent med relevante opplysninger etter loven om begravelse og kremering.

Regionale nemnder vil fortsette med å finne ut hvorvidt en sak med terminering av liv etter forespørsel om assistert selvmord fyller kriteriene.

Foreningen Retten til en verdig død har orientert seg mot Oregon-modellen, og fortsatt er loven her vårt forbilde, og loven her bruker begrepet assistert suicid/hjelp til selvmord - en mellomting mellom aktiv og passiv dødshjelp.

Kriterier ellers er:
1. Pasienten må være bosatt i staten, og over 18 år. Loven søker å sikre at pasienter som ønsker legeassistert suicid gjør det helt frivillig, fullt informert, og har evne til å treffe rasjonelle beslutninger vedrørende sin egen helse.

2. Pasientens lege må ha lisens for å praktisere i staten. Deltagelse i assistert suicid er helt og holdent legens egen avgjørelse, og hun/han kan meget vel nekte.

3. Pasienten må to ganger muntlig anmode sin lege om slik assistanse, med minimum 15 dagers mellomrom.

4. Pasienten må deretter overrekke sin lege en skriftlig anmodning om assistanse, bevitnet av to personer, hvorav i hvert fall den ene ikke står i slektskapsforhold til pasienten.

5. Pasientens diagnose og utsikter skal bekreftes både av pasientens lege og en utenforstående lege. De samme leger må avgjøre om pasienten er i stand til å fatte, og kommunisere, beslutninger vedrørende sin egen helse.

6. Pasientens lege plikter å informere pasienten om alternativer til legeassistert suicid, som eksempelvis smertekontroll, hospice etc. Dette skal skje i hvert fall etter utløpet av den 15 dager lange venteperioden

Etter 10 år er Oregons dødshjelps-praksis grundig vurdert av myndigheter og forskere. Resultat: Ingen utglidning

Takk for debatten og god sommerferie til Morten Horn

Debatt Vis flere

DEBATT: Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende?

– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.