Ole Peder Kjeldstadli: Jeg vil oppklare noen misforståelser

Jeg vil benytte anledningen til å takke Morten Horn for hans engasjement i debatten om dødshjelp. Men jeg vil også få oppklare et par misforståelser. ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.05.2010 kl 16:00

Jeg vil benytte anledningen til å takke Morten Horn for hans engasjement i debatten om dødshjelp. Men jeg vil også få oppklare et par misforståelser.

Publisert: 27.5.2010

Morten Horn sier at mitt innlegg viet den tyske legen Michael de Ridder omhandler stort sett "passiv" dødshjelp, eller begrensning av livsforlengende behandling. Dette er et helt annet tema enn aktiv dødshjelp. Jeg kjenner til forskjellene mellom aktiv og passiv dødshjelp, og jeg mener at innlegget klart også handler om aktiv dødshjelp. Jeg skriver at de Ridder sier at som lege er han forpliktet å lindre lidelsene til de som er alvorlig syke, og det på en måte som pasienten selv måtte foretrekke. I slike tilfeller betrakter han assistert suicid som et lindrende tiltak selv om det også skulle være et ekstremt tilfelle. Dette mener han er forsvarlig etisk handling. Michael de Ridder er altså talsmann for aktiv dødshjelp.

I en radiodebatt 12. mai mellom d Ridder og Dr Hoppe, leder av Deutsche Ärztekammer, uttalte sistnevnte at legeassistert suicid innenfor visse parametere ikke er illegalt i Tyskland. Men mange leger har følt seg truet av sin egen organisasjon. Frykten har gått ut på at leger kan miste sin legegodkjenning.
I denne debatten uttalte imidlertid Hoppe at det ikke lenger er noe å frykte. Noen leger synes at assistert suicid er uetisk, mens andre mener at det ikke er det. Leger trenger ikke lenger frykte for negative sanksjoner som konsekvens for utført assistert suicid. Det vi de ikke få!

Horn sier videre at Kjeldstadli ser ut til å ignorere hjelperens autonomi og etikk. I min artikkel 19. mai skrev jeg: " Selvsagt skal det være en reservasjonsrett for legene til å medvirke til handlinger de selv ikke ønsker." I Nederland og Belgia, hvor eutanasi er legalisert, har selvsagt leger reservasjonsrett i slike sammenhenger, men legen har da plikt til å henvise pasienten til en annen lege.
Kan det sies tydeligere at jeg respekterer legenes autonomi.

Endelig vil jeg påpeke at 100 % sikre regler som ikke kan gi en eller annen form for muligheter til misbruk kan være vanskelig overlagt til skjønn, men etter min oppfatning er det godt regelverk både i Oregon og i Nederland.

Nederland er en god modell å bygge videre på, sier professor Jarle Ofstad. I kortversjon av systemet i Nederland vil jeg bare peke på at loven slår fast at eutanasi er tillatt når pasienten har bedt om det gjentatte ganger, når pasientens lidelser er utålelige og når legen på forhånd har rådført seg med en kollega.
Legen må også rapportere dødsårsaken til kommunens gravferdsagent med relevante opplysninger etter loven om begravelse og kremering.

Regionale nemnder vil fortsette med å finne ut hvorvidt en sak med terminering av liv etter forespørsel om assistert selvmord fyller kriteriene.

Foreningen Retten til en verdig død har orientert seg mot Oregon-modellen, og fortsatt er loven her vårt forbilde, og loven her bruker begrepet assistert suicid/hjelp til selvmord - en mellomting mellom aktiv og passiv dødshjelp.

Kriterier ellers er:
1. Pasienten må være bosatt i staten, og over 18 år. Loven søker å sikre at pasienter som ønsker legeassistert suicid gjør det helt frivillig, fullt informert, og har evne til å treffe rasjonelle beslutninger vedrørende sin egen helse.

2. Pasientens lege må ha lisens for å praktisere i staten. Deltagelse i assistert suicid er helt og holdent legens egen avgjørelse, og hun/han kan meget vel nekte.

3. Pasienten må to ganger muntlig anmode sin lege om slik assistanse, med minimum 15 dagers mellomrom.

4. Pasienten må deretter overrekke sin lege en skriftlig anmodning om assistanse, bevitnet av to personer, hvorav i hvert fall den ene ikke står i slektskapsforhold til pasienten.

5. Pasientens diagnose og utsikter skal bekreftes både av pasientens lege og en utenforstående lege. De samme leger må avgjøre om pasienten er i stand til å fatte, og kommunisere, beslutninger vedrørende sin egen helse.

6. Pasientens lege plikter å informere pasienten om alternativer til legeassistert suicid, som eksempelvis smertekontroll, hospice etc. Dette skal skje i hvert fall etter utløpet av den 15 dager lange venteperioden

Etter 10 år er Oregons dødshjelps-praksis grundig vurdert av myndigheter og forskere. Resultat: Ingen utglidning

Takk for debatten og god sommerferie til Morten Horn

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...