Ole Peder Kjeldstadli: "I am dying"

Ole Peder Kjeldstadli svarer Morten Horn og presiserer at døende må være i stand til å ta sitt eget liv for egen hånd, hvis Foreningen Retten til en v...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.03.2010 kl 14:47

Ole Peder Kjeldstadli svarer Morten Horn og presiserer at døende må være i stand til å ta sitt eget liv for egen hånd, hvis Foreningen Retten til en verdig død skal støtte denne adgangen.

Publisert: 9.3.2010

Morten Horn sier i sitt debattinnlegg i Fritanke.no at man som følge av lovverket ikke kan dø med verdighet om man får sykdommen ALS i Oregon. Heller ikke om legen din mener du har for lang forventet levetid. Og heller ikke i Norge, dersom FRVD får gjennomslag for å innføre Oregon-loven her. Her innrømmer han at å gi hjelp til uhelbredelig døende, kan være hjelp til å dø med verdighet.

Men han sier også at om Oregonlovverket blir lov i Norge, vil mange av dem som ønsker å ta sitt liv, fortsatt bli henvist til å kjøpe tau, hagle eller heroin. Inntil videre finnes det (heldigvis) et bedre alternativ?

"I am dying. ... There is no sense in trying to deny that fact," Dette er en uttalelse av en 59-gammel men med navnet Craig Ewer. Bakgrunnen for hans uttalelse var at han fikk sykdommen ALS.

Morten Horn trekker fram denne sykdommen som et eksempel på at Foreningen Retten til en verdig død (FRVD) og Kjeldstadli tilsynelatende ikke føler noen omsorg for de aller mest hjelpeløse - nemlig dem som ikke en gang klarer å svelge den dødelige dosen selv pga. svelglammelse.

De må, etter Oregon-loven, leve sine siste dager og uker i lidelse uten å få den dødelige sprøyten som Nederlands eutanasilov tillater. Oregonmodellen fordrer nemlig at pasienten må innta giften selv.

Jeg må innrømme at Morten Horn har et poeng her, men vedkommende har i alle fall en viss mulighet om han eller hun er sterk nok når vedkommende eventuelt har tatt sin bestemmelse.

Alternativet for denne gruppen er heller ikke optimalt om en følger Horns linje.

ALS er en forkortelse for amyotrofisk lateralsklerose. Amyotrofi beskriver muskelsvinn og er en betegnelse for den uttynning av musklene som følger med sykdommen. Lateralsklerose beskriver forandringene i ryggmargen. I ryggmargens sidestrenger går det nervebaner som bl.a. kontrollerer de nervene som forsyner musklene i bena. "Lateral" betyr side, og ordet lateralsklerose beskriver at nervebanene i ryggmargens sidestrenger er skadet.

I følge professor Johan A. Aarli ved Nevroklinikken i Bergen er det ingen kjent behandling som kan helbrede eller stanse progresjonen av ALS. Men det er meget som kan gjøres for en pasient med denne sykdom for eventuelt å lindre noe lengst mulig eller holde livet i gang. En medisin som brukes er riluzol, men denne har flere bivirkninger. Riluzol stanser imidlertid ikke sykdommen. Studier har vist at ALS-pasienter som får riluzol, lever noen måneder lengre enn dem som ikke får det.

Når så pasienten får andre plager som taleforstyrrelser, problemer med å svelge eget spytt, eller ernæringsproblemer, må legevitenskapen også melde pass.

Sykdommen fører gradvis til økende uførhet, og respirasjonsproblemer. Det er da mulig å holde en ALS-pasient i live. Japan er et av de landene som har gått lengst på dette punktet. Pasientene lever da nesten fullstendig uten muskelfunksjon.

Så tilbake til Craig Ewer. "I'm not tired of living," forklarte han før han fortsatte:"I'm tired of the disease, but I'm not tired of living. And I still enjoy it enough that I'd like to continue. But the thing is that I really can't."

John Zaritsky har laget en dokumentarfilm om Ewers liv med tittelen The Suicide Tourist. Filmen er et portrett av Ewerts siste dager. Han er fra Chigago, og han vil ha hjelp til å dø. Siden han er fra Chicago kan han ikke få dødshjelp i sitt hjemland.

Han må legge ut på en reise til Sveits hvor det er lovig for utlendinger å få assistert dødshjelp ved klinikken Dignitas. I filmen ser vi Ewert forberede reisen fra hjemmet sitt for siste gang, reisen til Zürich, hvor klinikken holder til, og hans velkomst hos Dignitas.

I The Suicide Tourist følger vi Ewert som også debatterer hvorvidt det er moralsk forsvarlig. Konfrontert med virkeligheten står han overfor valget om å dø før sykdommen ødelegger kroppen hans og han mister valgmuligheten til å dø uten tålelig lidelse.

Selvdrapet fant sted i en leid leilighet hvor en av Dignitas' ansatte ordnet med en dødelig dose av PBS (sodium pentobarbital).

Sammen med kona Mary så vi Ewert svelge giften, og tilslutt sovnet han inn.

Dignitas arrangerer i ettertid alt av papirarbeid, de ser til at den døde kroppen blir kremert, og at asken tilslutt blir sendt hjem til hans familie. Craigs avtale med døden var 26. september 2006.

Siden klinikken åpnet sine dører for sveitsiske og utenlandske statsborgere i 1998, har ingen nordmann tatt sine skritt innenfor disse dørene, men det står noen norske statsborger på ventelisten. Det skyldes både praktiske, politiske, juridiske og moralske årsaker.

Mange har likevel Dignitas som sin siste utvei.

Klinikken til Dignitas ligger i Zürich i Sveits. Den sveitsiske loven skiller seg fra den i Belgia, Nederland og delstatene Oregon, Washington og Montana i USA, ved at også personer bosatt utenfor staten kan komme og få hjelp til å dø. Selvmordet må imidlertid finne sted i Sveits.

Ifølge advokat Frode Sulland kan norske statsborgere, etter norsk lov, straffeforfølges i Sveits, om det kan bevises at man har vært et nødvendig ledd i selvmordet.

Det kan dermed være straffbart for personer i Norge å medvirke til selvmordet, selv om det finner sted utenfor Norges grenser.

"Jeg har vanskelig for å akseptere at dette er en straffbar handling", sier advokat Sulland. Det er imidlertid mange omveier, som gjør det praktisk vanskelig å melde seg på Dignitas' lister, og jeg tror mange kvier seg for å ta steget fullt ut.

Først av alt må det foreligge en fersk epikrise fra legen. Det må være snakk om en uhelbredelig sykdom. Diagnosen må oversettes til engelsk, all korrespondanse med Zürich krever gode språkkunnskaper, det forutsetter forskuddsbetaling både for prosedyren, billetter til Sveits og betaling for hjemtransport.

Dessuten er det nok slik at personer kvier seg fra å dra dit på grunn av de menneskelige forholdene ved denne klinikken. Man kommer ned dit, kanskje helt alene. Man må ta inn på et hotell. Det er klart dette er en uverdig slutt på livet. Verdighet er viktig for mange.

Foreningen "Retten til en verdig død" arbeider for å innføre aktiv dødshjelp i Norge. Men jeg vil påpeke at det i en slik sammenheng skal være snakk om en terminal sykdom, og at det skal være mulig for vedkommende selv å ta medikamentet når tiden er kommet.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...